NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Forsikring og skadesanering
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Helse og sykdom
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Boligserie
  Slurv på badet kan gi astma (Aftenposten Bolig 25. jan. 2003)
  Boligserie
  Godt innemiljø for barn
  Kunnskap og praktiske råd om inneklima
  Konveksjonsovner
  Radon i området. Hva med oss?
  Luftrenser ved luft-til-luft varmepumpe?
  Skal du pusse opp? Se god veileder!
  Ultrafine, helseskadelige partikler i inneluft
  Allergi, astma - og dyr hjemme
  Insekter i boligen 1
  Insekter i boligen 2
  Radon
  Fjern muggsopper!
  Påvis muggsopper
  Påvis fukt
  Malingtyper
  Maling og helse
  Planter inne og ute
  Oppvarming
  Temperatur. KSM pkt 5
  Undersøkelse og målinger av inneklimaet
  Renhold
  Varmepumper og energisparing
  Støv og svevestøv
  Ventilasjonstyper (Boligserie)
  Spesielt uønskede forurensninger inne
  Vanlige forurensninger inne (Boligserie)
  Normer og grenseverdier
  FUKTSKADE. Funn og forurensninger
  Hvorfor fuktskader? (Boligserie)
  Fukt inne betyr risiko
  Babyværelset
  Barneværelset
  Valg av bolig
  Boligserie
  Radon - en snikende helsefare i mange boliger
  FARLIG mange feller i hjemmene. Presseklipp!
  Trygg og trivelig bolig
  Fysisk tilrettelegging, orden, trivsel
  ENØK, HENØK: helseriktig energiøkonomisering
  Belysning. Lys
  Støy
  Byggets historie. Byggeprosess. Fuktskade?
  Allergenkilder inne
  Luftskifte. Ventilasjon
  Renhold og rengjøring
  Fukt og luftfuktighet. KSM pkt 6
  Temperatur KSM pkt 5 bolig
  Lukter.KSM pkt 7
  Vanlige forurensninger inne. KSM kartlegging
  Tettboddhet
  Uteluft og luftinntak
  Kartlegging av innemiljøet hjemme med KSM
  Godt innemiljø for barn
  Hvordan oppnå et godt inneklima?
  Barnehage
  Skoleserie
  Skole
  Spørsmål og svar
  MILJØHEMMING
  Sjekklister
    
 

   NFBIB
   Askeladdveien 11A
   2016 FROGNER

   e-post leder

   © bilder, illustr.

Counter
Om denne nettsiden og antall besøk

 
 
  system/design: RGK AS
Radon
 

 

Radon er farligere enn tidligere antatt

  • Radon er en radioaktiv edelgass som kan gi lungekreft.
  • Radon ("radondøtre") dannes ved nedbrytning av naturlige radioaktive stoffer som kan finnes over alt i grunnen under oss.
  • I Norge er det mange bygninger som har høyt innhold av radon i inneluft. Det skyldes kombinasjoner av geologiske forhold, byggemåte og -bruk.
  • * Måleenheten er "Bequerel pr kubikkmeter luft" (Bq/m3), og grenseverdier for helserisiko er 100 og særlig 200 Bq/m3 luft.
  • Ved 100 Bq/m3 anbefales enkle tiltak  - og slike tiltak bør gjerne gjennomføres ved enda lavere radonkonsentrasjoner  etter prinsippet :"minst mulig!"
  • Ved 200 Bq/m3 eller mer skal det gjennomføres mer omfattende tiltak.
  • Ved eksponering for tobakksrøyk øker risikoen betydelig
  • Vi vet ikke hva radoneksponering i barneårene betyr for barna og risiko senere i livet. 

 

Radon kommer fra radioaktive stoffer i grunnen under oss  (uran og nedbrytningsstoffer fra uran både i bergarter og i jordsmonnet. Særlig høye konsentrasjoner finnes i alunskifer og blåleire, men også bl.a. i granitt.

 

Edelgassen radon og nedbrytningsproduktene av den (radondøtre) er lette og siver opp der det brytes hull på jordskorpen ved bygging. I morenegrunn kan gassene drive oppover/bortover fra kilden til de finner åpninger ut. Det finner de der det graves hull for bygging. Derfor er det radon i mange hus som er bygget på eller inn i åskammer

 

Radonet kan konsentreres opp der særlig der det er lavt luftskifte. Vår byggeskikk med tette hus og dårlig luftskifte kan føre til høye konsentrasjoner inne. Stor temperaturforskjell mellom luft inne og ute som vi særlig har om vinteren, kan skape et undertrykk trekker mer radon fra grunnen.

 

Radonstråling fra grunnen er nå kartlagt for store områder i Norge se oppslag i Aftenposten. )

 

Statens strålevern anslår at over 160 000 norske boliger har for høye konsentrasjoner av radon i inneluften. Det  gjelder nok også for mange barnehager, skoler og yrkesbygg.

 

Helserisiko

Radon og radondøtre avgir såkalte alfastråler. De kan endre levende celler til kreftceller, men det virker bare i luftveiene. Alfastråler trenger ikke inn i eller gjennom huden.

Det er anslått at radon er årsak til 10-15% av all lungekreft I Norge. Dette er avhengig av konsentrasjonen av radon og hvor langvarig eksponering det dreier seg om, men også av individuelle forhold. Tobakksrøyking øker risikoen betraktelig. Passiv tobakksrøyk betyr sannsynligvis også en økt risiko.

 

Bare røyking fører til mer lungekreft enn radon. Men med enkle tiltak kan du sikre familiens helse

 

Rundt 160 000 boliger har helsefarlig høyt innhold. Det er gjennomført en rekke undersøkelser av radonforekomst i norske kommuner.

 

 

Radon kan verken luktes eller ses, og oppdages bare ved måling. Du kan selv måle forekomsten av radon i boligen din ved hjelp av såkalt -ikke lenger tilgjengelig på nettet. sporfilm.

     

I boliger med en radonkonsentrasjon i oppholdsrom på ca  100 Bq/m3 (Bq= bequerel) anbefaler Statens strålevern å gjennomføre enkle og billige tiltak. Hvis konsentrasjonen overstiger  200 Bq/m3, anbefales alltid å gjennomføre mottiltak.

 baby

Vi vet ikke noe om hvordan radon virker over kortere eller lengre sikt for barn. Barn er vanligvis mer sårbare enn voksne, og det er all grunn til varsomhet!

 

En norsk undersøkelse har vist en påfallende sammenheng mellom forekomst av multippel sklerose (MS) og mye radon innendørs, men det hefter seg mye usikkerhet til dette, og mer forskning er nødvendig for å bekrefte eller avkrefte det.

 

Mange kommuner har gjennomført eller satt i gang målinger av radon i barnehager og skoler. Opplysninger om dette kan man få i kommunehelsetjenesten eller i enhet for miljørettet helsevern i kommunen. Er det påvist høye konsentrasjoner i området, bør måling fremskyndes.

 

Måling, grenseverdier og tiltak

Konsentrasjonen av radon varierer over tid og er høyest om vinteren. Måling bør skje i perioden oktober til april. De verdier som oppgis av godkjente laboratorier, er beregnet gjennomsnittsverdi for hele året.

 

Radon måles med hjelp av sporfilm. Bokser med sporfilm sendes i posten til brukeren. En eller flere bokser med sporfilm settes i de aktuelle rommene og står der i 2-3 måneder. Så sendes de i posten til det aktuelle laboratoriet for analyse. Statens strålevern har liste over aktuelle firmaer/laboratorier

 

Måleenheten angis som "Bequerel pr kubikkmeter luft" (Bq/m3) .En konsentrasjon rundt 100 Bq/m3 har tidligere vært oppfattet som normal og ufarlig, men Statens Strålevern har etter hvert endret synet på dette.  I Norge er nå  100 Bq/m3 satt som en første grenseverdi og tiltaksgrense, og 200 Bq/m3. er satt som en absolutt grenseverdi (maksimumsgrenseverdi).

Den statistiske risiko for lungekreft ved høye konsentrasjoner kan sammenliknes med risikoen ved å røyke en 20-pakning sigaretter om dagen.

Det er i 2010 anbefalt å ha så lave verdier som mulig i rådene fra Statens Strålevern (oppdatert i november 2009).

 

Ved konsentrasjoner omkring 100 Bq/m3 bør det gjennomføres enkle tiltak. Det klarer seg som oftest med økning av luftskiftet. For småbarn er det nok lurt å sørge for godt luftskifte også ved konsentrasjoner over 50 Bq/m3 . Det kan iallfall ikke skade!

 

Ved konsentrasjoner nær 200 Bq/m3 eller mer, må det gjennomføres mer omfattende bygningsmessige tiltak der radongasser fra grunnen blir ført utenom bygningen.

I tillegg til økt luftskifte kan dette omfatte:

  • Innvendig tetting mot luftlekkasjer i gulv / kjellergulv, grunnmur og der rør og ledninger føres inn.
  • Ventilering av byggegrunnen med punktavsug til fri luft.
  • Blåsing av ren, tørr og oppvarmet luft inn under konstruksjonen.
  • Radonbrønn rundt grunnmuren

Regjeringen har i 2009 lagt frem en strategiplan for å redusere radoneksponering i Norge.

 

Detaljerte anvisninger finnes i brosjyrematerialet fra Statens strålevern og på hjemmesiden om radon. Der finnes også kommunerapporter.

 

Statens strålevern er landets fagmyndighet på området strålevern:

Postboks 55, 1322 Østerås. Tlf 67 16 25 00, telefaks 67 14 74 07.

 

Kjell Aas©

(Sist oppdatert 2. mars 2010)

 

  Til toppen