NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Forsikring og skadesanering
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Helse og sykdom
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Boligserie
  Slurv på badet kan gi astma (Aftenposten Bolig 25. jan. 2003)
  Boligserie
  Godt innemiljø for barn
  Kunnskap og praktiske råd om inneklima
  Konveksjonsovner
  Radon i området. Hva med oss?
  Luftrenser ved luft-til-luft varmepumpe?
  Skal du pusse opp? Se god veileder!
  Ultrafine, helseskadelige partikler i inneluft
  Allergi, astma - og dyr hjemme
  Insekter i boligen 1
  Insekter i boligen 2
  Radon
  Fjern muggsopper!
  Påvis muggsopper
  Påvis fukt
  Malingtyper
  Maling og helse
  Planter inne og ute
  Oppvarming
  Temperatur. KSM pkt 5
  Undersøkelse og målinger av inneklimaet
  Renhold
  Varmepumper og energisparing
  Støv og svevestøv
  Ventilasjonstyper (Boligserie)
  Spesielt uønskede forurensninger inne
  Vanlige forurensninger inne (Boligserie)
  Normer og grenseverdier
  FUKTSKADE. Funn og forurensninger
  Hvorfor fuktskader? (Boligserie)
  Fukt inne betyr risiko
  Babyværelset
  Barneværelset
  Valg av bolig
  Boligserie
  Radon - en snikende helsefare i mange boliger
  FARLIG mange feller i hjemmene. Presseklipp!
  Trygg og trivelig bolig
  Fysisk tilrettelegging, orden, trivsel
  ENØK, HENØK: helseriktig energiøkonomisering
  Belysning. Lys
  Støy
  Byggets historie. Byggeprosess. Fuktskade?
  Allergenkilder inne
  Luftskifte. Ventilasjon
  Renhold og rengjøring
  Fukt og luftfuktighet. KSM pkt 6
  Temperatur KSM pkt 5 bolig
  Lukter.KSM pkt 7
  Vanlige forurensninger inne. KSM kartlegging
  Tettboddhet
  Uteluft og luftinntak
  Kartlegging av innemiljøet hjemme med KSM
  Godt innemiljø for barn
  Hvordan oppnå et godt inneklima?
  Barnehage
  Skoleserie
  Skole
  Spørsmål og svar
  MILJØHEMMING
  Sjekklister
    
 

   NFBIB
   Askeladdveien 11A
   2016 FROGNER

   e-post leder

   © bilder, illustr.

Counter
Om denne nettsiden og antall besøk

 
 
  system/design: RGK AS
Påvis muggsopper
 

Påvisning og måling av muggsopper

 

Luktesans og syn

Det aller enkleste og billigste er å bruke luktesansen og øynene. Kommer du inn fra frisk luft og kjenner mugglukt, så har du påvist forekomst av uakseptabel vekst av muggsopper ett eller annet sted inne. Lukten kan vise at det er gasser (MVOC= "Microbial Volatile Organic Compounds)) fra muggsopper i luften og kanskje sporer i svevestøvet. Lukten kan også komme fra muggsoppvekst som er skjult bak paneler e.l. uten at det kan finnes sporer i inneluften. Kontroller først at det ikke er noe så enkelt som mugg i brødboksen, grønnsaklager, potetbinge, vedlager eller i andre lagervarer.

 

Lukt fra muggsopper kommer vanligvis fra muggsopper i vekst og i liten grad fra hvilende muggsoppkolonier (når materialet er tørt). Noen muggsopparter avgir mye lukt; andre lukter lite.

 

Muggsopp2

(Foto: K. Aas©)

Vekst av muggsopper avdekket under list og gulvbelegg

 

Ved grundig inspeksjon i bla. kjellerboder og/eller krypkjeller, fuktutsatte områder, på og bak lister i dårlig ventilerte rom, og der det evt lukter muggsopp, kan du se vekst av muggsopp som grått, svart, grønt belegg eller som annen misfarging.

 

Ofte må en imidlertid åpne opp for å få øye på slik vekst. Du ser det ved å

  • løsne en gulvlist,
  • løfte opp litt av gulvbelegget inne ved veggen,
  • åpne opp og se på baksiden av misfarget tapet.

 

Luftprøver

Ved spørsmål om vekst av muggsopper inne tar noen firmaer luftprøver og analyserer disse med henblikk på forekomst av typiske avgasser (MVOC). Økt forekomst av slike MVOC styrker mistanke om muggsoppvekst, men er ikke entydige. Tilsvarende gasser kan skyldes avgassing fra fuktskadet materiale uten muggsoppvekst.  Undersøkelsene må derfor vanligvis følges opp med mer direkte påvisning.

NB! Slike MVOC er nyttig som indikator for sannsynlig vekst av muggsopper, men det er ikke vist noen helseskade av dem i de (vanligvis) lave konsentrasjoner som er funnet! 

 

Sporer i luften kan påvises på flere måter. Tidligere var det vanlig at det ble satt ut skåler med et spesielt dyrkningsmedium for muggsopper slik at svevestøv i rommet kunne synke ned på overflaten i et bestemt tidsrom (vanligvis 10 minutter). Så ble dette dyrket frem slik at det kom synlige kolonier av muggsoppene i løpet av noen dager, og koloniene ble så tellet og muggsoppene analysert av eksperter. Denne metoden er grov og ikke særlig pålitelig, så den brukes lite.

 

Det kan tas luftprøver i bestemte volum luft som samler opp muggsoppsporene slik at de kan dyrkes og analyseres videre (av eksperter!). Ulike prøver gir anledning til å analysere/telle henholdsvis bare levedyktige sporer og totalantall levende og døde sporer. Instrumenter for dette føres av spesialfirmaer.

Det må understrekes at innholdet i inneluft av muggsoppsporer i høy grad kan avhenge av sporeinnholdet i uteluften. Målinger bør fortrinnsvis foretas i vintermånedene når sporeinnholdet i uteluften er minimalt, og det må ellers alltid tas luftprøver ute med samme teknikk som inne.

 

Sporeinnhold i inneluft:

Levedyktige sporer vokser på dyrkningsmedier og danner synlige kolonier etter noen få døgn. Det er disse som angis ved mange undersøkelser ("colony forming" =cf).  Resultatet oppgis som antall kolonidannende (=levende) sporer pr kubikkcentimeter eller kubikkmeter luft (cfu/m3). De som utfører analysen oppgir da funnet i forhold til uteluft og/ eller det som er normalt inne med den anvendte analysen.

Helseeffektene kan imidlertid være avhengig også av forekomst av døde sporer som kan utgjøre 80% av det hele ("biomassen") og muggsopprodukter (mykotoksiner, glukaner), og dette kommer ikke frem ved dyrking.

 

Materialprøver

Nå foretrekker analyselaboratoriene at det tas støvprøver for undersøkelse. For dette formålet kan det brukes små skåler med egnet vekstmedium. De trykkes mot støvflaten og dekkes umiddelbart med tett lokk. Det kan også brukes spesiell "tape".

 

Prøver kan også tas direkte fra muggsoppenes vekststeder. De kan da mikroskoperes direkte eller dyrkes opp for videre studier. Dette er å foretrekke. Analyselaboratoriene gir veiledning og sender evt. egnet utstyr.

 

Muggsopper kan også identifiseres med genteknikker.

 

Veiledninger på nettet

I www.inneklima.com finner du oversikt over tilbud i Norge.

 

 

Mykotoksiner og glukaner

Dessverre er det bare i spesiell forskning at det er mulig å måle typer og mengder av mykotoksiner og glukaner. Det er omstendelige og kostbare teknikker. I dagligdags problematikk er slike analyser vanskelig å få gjennomført.

 

Muggsopphunder

 

I noen land brukes spesielt trenede "mugghunder" i noen tilfeller1/

Dette er ogsæå tilgjengelig i Norge. Hundene  lukter MVOC (se ovenfor) og derfor hender det at de stanser opp ved fuktet treverk uten at det finnes muggsopper. Se tilbud i Norge.


1/

 Kauhanen E, Harri M, Nevalainen A, Nevalainen T.(2002): Validity of detection of microbial growth in buildings by trained dogs. Environ Int. 28:153-7.

 

Kjell Aas©

 

(Sist oppdatert 21. september 2006)

  Til toppen