NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Forsikring og skadesanering
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Helse og sykdom
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Boligserie
  Slurv på badet kan gi astma (Aftenposten Bolig 25. jan. 2003)
  Boligserie
  Godt innemiljø for barn
  Kunnskap og praktiske råd om inneklima
  Konveksjonsovner
  Radon i området. Hva med oss?
  Luftrenser ved luft-til-luft varmepumpe?
  Skal du pusse opp? Se god veileder!
  Ultrafine, helseskadelige partikler i inneluft
  Allergi, astma - og dyr hjemme
  Insekter i boligen 1
  Insekter i boligen 2
  Radon
  Fjern muggsopper!
  Påvis muggsopper
  Påvis fukt
  Malingtyper
  Maling og helse
  Planter inne og ute
  Oppvarming
  Temperatur. KSM pkt 5
  Undersøkelse og målinger av inneklimaet
  Renhold
  Varmepumper og energisparing
  Støv og svevestøv
  Ventilasjonstyper (Boligserie)
  Spesielt uønskede forurensninger inne
  Vanlige forurensninger inne (Boligserie)
  Normer og grenseverdier
  FUKTSKADE. Funn og forurensninger
  Hvorfor fuktskader? (Boligserie)
  Fukt inne betyr risiko
  Babyværelset
  Barneværelset
  Valg av bolig
  Boligserie
  Radon - en snikende helsefare i mange boliger
  FARLIG mange feller i hjemmene. Presseklipp!
  Trygg og trivelig bolig
  Fysisk tilrettelegging, orden, trivsel
  ENØK, HENØK: helseriktig energiøkonomisering
  Belysning. Lys
  Støy
  Byggets historie. Byggeprosess. Fuktskade?
  Allergenkilder inne
  Luftskifte. Ventilasjon
  Renhold og rengjøring
  Fukt og luftfuktighet. KSM pkt 6
  Temperatur KSM pkt 5 bolig
  Lukter.KSM pkt 7
  Vanlige forurensninger inne. KSM kartlegging
  Tettboddhet
  Uteluft og luftinntak
  Kartlegging av innemiljøet hjemme med KSM
  Godt innemiljø for barn
  Hvordan oppnå et godt inneklima?
  Barnehage
  Skoleserie
  Skole
  Spørsmål og svar
  MILJØHEMMING
  Sjekklister
    
 

   NFBIB
   Askeladdveien 11A
   2016 FROGNER

   e-post leder

   © bilder, illustr.

Counter
Om denne nettsiden og antall besøk

 
 
  system/design: RGK AS
Temperatur. KSM pkt 5
 

Temperaturen inne. 

(KSM punkt 5)

 

Temperaturen i oppholdsrom er viktig for helse, trivsel og funksjon.

Vi er forskjellige i hva vi oppfatter som behagelig temperatur (komforttemperatur).  Den lufttemperaturen som oppleves som god, er avhengig av mange faktorer. Viktige problemområdene er:

  • Feilinnstilt varmekilde eller termostat
  • Feilplassert varmekilde (evt takvarme)
  • For trege oppvarmingssystemer
  • Sterk solstråling eller annen varmestråling
  • Kaldras fra vindusflater
  • Trekk fra vinduer, dører, ventilasjonsanlegg
  • Uhensiktsmessig bekledning
  • Feil energiøkonomisering

Termometre

 

Energiøkonomisering (ENØK) er viktig, men helse må settes først, dvs HENØK

 

Når flere mennesker oppholder seg i et rom, vil det vanligvis være noen (opp til 20 %) som er misfornøyd med temperaturen uansett hva den er.

 

Temperaturen inne virker på mange forhold: trivsel, komfort, arbeidslyst og arbeidsevne, arbeidshastighet (effektivitet) og arbeidsresultater fra læring til uhell, tabber og ulykker.  Både for lav og for høy temperatur gir plager og nedsatt funksjon.

 

Temperaturen  er også viktig for avgassing fra forskjellige materialer, luftfuktighet og følelse av "tørr luft",  vekst av mikrober og muggsopper og for formeringen av bl.a. husstøvmidd.

 

Når alle forhold vurderes samlet, kan man fastslå at innetemperaturen bør være mellom +20 og +22 grader Celsius .

Om sommeren kan temperaturen bli høyere enn dette. Da hjelper det med litt gjennomtrekk. I hus med murvegger kjøles veggene ned om natten, og dette bidrar til at inneluften kan bli svalere ved høy sommertemperatur ute. Da kan det lønne seg å holde vinduer og dører lukket bortsett fra korte  perioder med gjennomtrekk for å sikre god inneluft.

 

Foruten personene selv som fungerer som moderate varmekilder i tillegg til varmeapparatene ellers, kan elektrisk lys, datamaskiner etc gi fra seg mye varme. Derfor må det være mulig å regulere ned varmeapparatene (istedenfor å ventilere bort overskuddsvarmen). Termostatregulering  med tidsur anbefales

 

Stor temperaturforskjell (loddrett "temperaturgradient)" mellom f.eks. hode og føtter er plagsomt og skal unngåes.  Loddrett temperaturgradient skal ikke overstige 3o C.  Det oppstår ofte der det er gulvkaldt. Det skal ikke være gulvkaldt! Temperaturen på gulvet skal ikke være lavere enn 19o på dagtid.

 

Kald luft synker ned så det kan være kjølig ved gulvet selv om oppegående voksne synes det er varmt.  Mål temperaturen i barnas krype- og kravlesone!

 

Ikke sjelden blir temperaturgradienten betydelig mellom forskjellige kroppsdeler fordi strålevarme fra et varmeapparat helt inntil sitteplassen gir mye varme nedentil mens for eksempel kaldras fra et vindu i nærheten gir avkjøling av nakke eller skuldre.

 

All betydelig strålevarme skal unngåes. Det er en vanlig årsak til bl.a. hodepine.

I skoler og barnehager og barnas arbeidsrom hjemme er manglende solavskjerming til stor plage, ofte med hodepine som resultat. Temperaturforskjell på varme og kalde flater i et rom skal være mindre enn 10o C.

 

Bekledning og aktivitetsnivå kan være avgjørende, derfor er det viktig at temperaturen tilpasses aktivitetsnivået i rommet, og at bekledningen tilpasses temperaturen. Her kan det være stor forskjell på barn og voksne. Barna er mest aktive og har det best i relativt lav romtemperatur inntil de roer seg ned. Det lar seg ikke gjøre å endre lufttemperaturen i takt med endringer av aktivitetsnivået. Det kan lett reguleres med bekledningen både hos voksne og barn.

 

  UGLE  Gode råd  UGLE

  • Heng eller legg et termometer i oppholdsrom og soverom og kontroller temperaturen regelmessig.
  • Forsøk best mulig å holde innetemperaturen mellom 20 og 22o C i den kalde årstid, fortrinnsvis med bruk av termostatregulering som regulerer temperaturen ned til f.eks. 15o C om natten.
  • Ikke senk temperaturen om natten så mye at bygget blir betydelig nedkjølt. Det skaper "kuldetrekk" fra vegger og gulv og krever ofte mye energi for å få opp varmen igjen.
  • Barn med høyere aktivitetsnivå inne enn voksne har det ofte best med litt lav innetemperatur, men trenger å ha det litt varmere når de er i ro. Dette reguleres best med bekledningen.
  • Unngå trekk. Trekkfulle vinduer og dører bør tettes. Det er god HENØK.
  • Er det gulvkaldt, lønner det seg å finne ut hva som er årsaken og utbedre denne (ikke med teppegulv). Er det fortsatt gulvkaldt, hjelper det med varme sokker/tøfler og å kle litt ekstra på småbarn som leker på/nær gulvet.
  • Unngå at noen utsettes for varmestråling fra varmekilder i nærheten (radiator, panelovn) og heller ikke kaldras fra vindu eller kald yttervegg (god avstand).
  • Prøv å få til god utvendig solavskjerming. Fortrekksgardiner inne hjelper vanligvis for dårlig.

Les også  Oppvarming anno 2011 i  www.inneklma.com

 

Kjell Aas ©

 

(Dels  oppdatert 6. desember 2003. Sist oppdatert 24.. mars 2011)

 

Til toppen