NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Forsikring og skadesanering
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Helse og sykdom
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Boligserie
  Slurv på badet kan gi astma (Aftenposten Bolig 25. jan. 2003)
  Boligserie
  Godt innemiljø for barn
  Kunnskap og praktiske råd om inneklima
  Konveksjonsovner
  Radon i området. Hva med oss?
  Luftrenser ved luft-til-luft varmepumpe?
  Skal du pusse opp? Se god veileder!
  Ultrafine, helseskadelige partikler i inneluft
  Allergi, astma - og dyr hjemme
  Insekter i boligen 1
  Insekter i boligen 2
  Radon
  Fjern muggsopper!
  Påvis muggsopper
  Påvis fukt
  Malingtyper
  Maling og helse
  Planter inne og ute
  Oppvarming
  Temperatur. KSM pkt 5
  Undersøkelse og målinger av inneklimaet
  Renhold
  Varmepumper og energisparing
  Støv og svevestøv
  Ventilasjonstyper (Boligserie)
  Spesielt uønskede forurensninger inne
  Vanlige forurensninger inne (Boligserie)
  Normer og grenseverdier
  FUKTSKADE. Funn og forurensninger
  Hvorfor fuktskader? (Boligserie)
  Fukt inne betyr risiko
  Babyværelset
  Barneværelset
  Valg av bolig
  Boligserie
  Radon - en snikende helsefare i mange boliger
  FARLIG mange feller i hjemmene. Presseklipp!
  Trygg og trivelig bolig
  Fysisk tilrettelegging, orden, trivsel
  ENØK, HENØK: helseriktig energiøkonomisering
  Belysning. Lys
  Støy
  Byggets historie. Byggeprosess. Fuktskade?
  Allergenkilder inne
  Luftskifte. Ventilasjon
  Renhold og rengjøring
  Fukt og luftfuktighet. KSM pkt 6
  Temperatur KSM pkt 5 bolig
  Lukter.KSM pkt 7
  Vanlige forurensninger inne. KSM kartlegging
  Tettboddhet
  Uteluft og luftinntak
  Kartlegging av innemiljøet hjemme med KSM
  Godt innemiljø for barn
  Hvordan oppnå et godt inneklima?
  Barnehage
  Skoleserie
  Skole
  Spørsmål og svar
  MILJØHEMMING
  Sjekklister
    
 

   NFBIB
   Askeladdveien 11A
   2016 FROGNER

   e-post leder

   © bilder, illustr.

Counter
Om denne nettsiden og antall besøk

 
 
  system/design: RGK AS
Ventilasjonstyper (Boligserie)
 

Naturlig og mekanisk ventilasjon

 

Det vanligste i bolighus er naturlig ventilasjon med tillegg av mekanisk avtrekk for kjøkken og – kanskje – våtrom.  Dette gir tilstrekkelig luftskifte hvis det brukes riktig. Det er avhengig også av vær - og vindforhold. I mange boliger blir luftskiftet utilstrekkelig slik at det blir dårlig luft inne. Særlig ofte skjer det på soverom. Les mer. Det anbefales nå balansert ventilasjon i nybygg, og det kan være lurt å installere også i eldre broliger der forholdene ligger til rette praktisk og økonomisk.

Balansert ventilasjon

Dette er den ventilasjonstypen som best sikrer god luft inne forutsatt at den er riktig utført og riktig brukt.  Det fordyrer en enebolig eller leilighet med  rundt 40 000.- kroner, men dette kan være en god investering særlig for mennesker med overfølsomme luftveier og lunger, pollenallergi, tendens til inneklimasyke og i områder med mye partikkelforurensninger i uteluften. For barnehager, skoler og yrkesbygg er dette den beste løsningen og vanligvis ikke til å komme utenom for å sikre et godt inneklima  ( se SINTEF veileder).

 

Hovedprinsippet for balansert ventilasjon er at det er både mekanisk innblåsning  gjennom et kanalsystem som avgir  frisk luft til alle rom gjennom kanalåpninger/ventiler, og tilpasset mekanisk avtrekk fra alle rom. I noen rom skjer avtrekket gjennom spalter (for eksempel under dørene) til rom med aktivt avtrekk.  Luft fra våtrom, toaletter og lignende trekkes direkte inn i kanalsystemet og ut. Innskutt i systemet er filter som fanger opp det meste av partiklene i uteluften (og som må skiftes før det blir tett av støv,) og aggregater for varmegjenvinning på kalde dager. Systemet bør være forsynt med et aggregat for  varmegjenvinning som kan forvarmes på særlig kalde dager.

Omluft skal ikke brukes. Da beholder inneluften for mye av sine egne forurensninger.

 

BalansertVENT

(Ill. K. Aas©)

Skisse av prinsippet for balansert ventilasjon:

Frisk luft suges inn, filtreres og blåses videre inn gjennom sin del av aggregatet. Brukt luft trekkes ut gjennom sin del av aggregatet og avgir varme,  som så varmer opp friskluften når det er kaldt ute. Friskluft kommer til hvert rom med fortrengningsventilasjon gjennom don plassert på egnet sted (se nedenfor).

 

Ventilasjonssystemet sørger for at det er balanse mellom tilluft og fraluft. Vanligvis kan slike anlegg reguleres av brukeren etter behov med forskjellige trinn fra et luftskifte omkring ½ pr time til 3-5 ganger mer. Det kan  brukes automatisk regulering som styres av om det er aktiviteter i et rom eller ikke, eller styringen kan skje gjennom sonder som måler CO2 konsentrasjonen i luften.

 

Alle bruksrom må dessuten ha vinduer til å åpne slik at det kan gjennomføres lufting i tillegg til den tekniske ventilasjonen. Ventilasjonsanlegget skal tåle slik ekstralufting – unntatt i spesielle laboratorier og med unntak når det gjennomføres luftkjøling.

 

I barnehager, skoler og yrkesbygg bør anlegget være delt i soner som kan reguleres hver for seg. Slik unngår en å bruke energi på å ventilere et helt bygg når bare en del av det er i bruk.

 

Det finnes to hovedprinsipper for å tilføre luft til et rom med et balansert ventilasjonssystem:

-            fortrengning

-            omrøring

 

Fortrengningsventilasjon

Den friske rene, "nye" luften tilføres rommet via ventiler plassert ca 10 cm over gulvet og med en høyde på ca 0,5 - 1,0 meter. Ventilens bredde er ofte tilpasset stenderverkmodulen ved innbygging og er vanligvis ca 0,5 m. Luften kommer ut gjennom rekker av små hull. Luften tilføres rommet med lav impuls og hastighet samt en undertemperatur på 1-2 grader C i forhold til romtemperaturen. Luften varmes opp av brukerne i rommet. Ved denne måten å tilføre friskluft vil man oppnå at den nederste delen av rommet får en ren luftsone med frisk luft.

 

Mennesker som oppholder seg i den sonen hvor den friske luften er, drar nytte av dette. Brukt forurenset luft blir varmere enn den nye luften og vil stige opp  til den øverste delen av rommet hvor ingen oppholder seg. Der er  avtrekksviftene som sørger for at den urene luften blir fjernet.

NB Pass på at ventilene ved gulvet ikke dekkes til av innredninger, møbler, tekstiler! Unngå å innrede sittegruppe akkurat ved innblåsingsventilene! Ved feil innregulering av temperaturen på innluften kan man få mye trekk. Et godt anlegg gir ikke trekk og ingen sjenerende støy.

 

Omrøringsventilasjon

Dette har vært den vanligste metoden inntil for noen få år siden. Friskluften som er 1-2 grader kjøligere enn romluften for øvrig, føres inn gjennom ventiler høyt oppe på veggen eller i tak. Den kjølige luften synker ned, mens den brukte, oppvarmede luften stiger opp. Avsuget plasseres gjerne midt mellom gulv og tak eller i taket.  Her er det risiko for kortslutninger mellom innblåsning og avsug, noe en ofte ser i skoler.

 

 

 

Balansert ventilasjon, fordeler og svakheter

Fordeler

Svakheter

Sikrer tilstrekkelig luftskifte

Avhengig av (korrekte) installasjoner og kanaler

Frisklufttilførsel ikke avhengig av utetemperatur og vindforhold

Avhengig av kanalsystem evt. med ekstra rengjøringskrav

Regulerbar etter behov

Avhengig av strøm

Filtrerer partikler fra uteluft

En del vedlikehold inkl filterskifte

Varmegjenvinning og evt forvarming av kald uteluft.

Installasjonskostnader

Fjerner overskuddsvarme

Avhengig av riktig drift

Fjerner fukt, svevestøv og andre forurensninger fra inneluften

Risiko for trekk og støy  ved feil installasjon

God ENØK og HENØK

Plasskrevende installasjoner

Hybrid ventilasjon, Ventilatorunderstøttet naturlig ventilasjon. Kombinasjonsløsninger

Noen kaller dette ”bastardventilasjon”.

Noen arkitekter opptrer som forkjempere for nye varianter av det de selv kaller «naturlig ventilasjon», selv om det er langt fra å være naturlig med all den teknologien som brukes. 

De mener at balanserte  anlegg ofte er mislykket og kostbare, samtidig som de er energikrevende. De påstandene er korrekte for feilprosjekterte ventilasjonsanlegg.

 

Alternativt prøves ventilasjon der huset «puster» gjennom materialene, med bruk av lufting etter behov og mer eller mindre supplert med mekaniske spjeld og vifter mm. Installasjons- og byggeutgiftene blir gjerne noe dyrere enn vanlig fordi man også må ha relativt store romvolum (høyt under taket), og i tillegg brukes ofte mer eller mindre behovsstyrt åpning og lukking av motordrevne luker med og uten vifter. Innregulering av dette kan lett bli for vanskelig for de fleste spesielt ved vær - og sesongskifte.

Mange ulike hybride løsninger er allerede forsøkt. Det de har til felles er mangel på systematiske og sammenliknbare studier om de er kostnadseffektive i forhold til krav til inneklimakvalitet, funksjonalitet og helse.

 

 

 Mange rådgivere, VVS-eksperter og inneklimaeksperter stiller seg skeptiske til løsningene. Imidlertid er det mange beslutningstakere som griper fatt i disse unaturlige ”naturlige” løsningene uten å kreve nødvendig dokumentasjon på at slike løsninger er funksjonelle, helsefremmende og kostnadseffektive.

Det arbeides dog med forskjellige modifikasjoner, og i fremtiden kan kanskje samarbeid mellom forkjempere for  dette og VVS eksperter med erfaring med balansert ventilasjon føre til forbedringer.

 

Ulike varianter av hybrid ventilasjon er brukt i rehabilitering av noen skoler. En av disse -. Grong skole – ble vurdert av en ekspertgruppe, som fant mye å kritisere, se Sammendrag fra rapporten. 

 

Hybridløsninger. Fordeler og svakheter

Fordeler

Svakheter

Filosofisk fristende m/ ”natur”-konsept

Vanligvis langt fra ”naturlig”

Ikke avhengig av kanaler og sentrale enheter

Ofte nødvendig med store romvolum (kostbart)

Bruker lite energi

Avhengig av ekstra mekaniske installasjoner og strøm

Ikke trekk (annet enn ved vinduslufting)

Komplisert innregulering

Sårbart for vær - og sesongendringer

Ingen filtrering  av uteluft

ENØK (men usikker HENØK)

Usikker fjerning av forurensninger og varmeoverskudd (varierende)

 

Ikke tilstrekkelig utprøvd,  dvs usikker kostnadseffektivitet

 

 

 

Romaggregat

Det finnes løsninger for enkeltrom uten tilknytning til noe sentralt ventilasjonsanlegg.

Slike aggregater – vanligvis med størrelse og utseende som et kontorskap – kan monteres slik at det tar  inn friskluft og kvitter seg med avkastluften over tak eller gjennom en yttervegg. Friskluften filtreres og kan forvarmes med varmebatteri og med aggregat for varmegjenvinning ved behov og fordeles etter fortrengningsprinsippet. Noen aggregat har automatikk med styring etter tid (ur) eller sensor for bevegelse i rommet, evt. romluftens CO2-innhold.  En grei beskrivelse finner du hos en svensk produsent ved å klikke her. (Et norsk produkt ”BRIS” forhandles av Oswo Ventilasjon, Horten. )

Se også varmepumpe.

 

 

Kjell Aas©

 

(Sist oppdatert 7. november 2003)

 

 

 Til toppen