NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Forsikring og skadesanering
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Helse og sykdom
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Barnehage
  Skoleserie
  Skolens innemiljø -og lærerne?
  Departementene krever godt innemiljø i alle skoler
  Materiale for bedre skolemiljø fra KS
  Spørreskjema for skoleelever
  Skolemiljø for læring - veileder for skoleeiere
  To viktige interpellasjoner i Stortinget
  Skolens inneklima og elevenes arbeidsevne
  Skolemiljøet og elevenes rettigheter
  SKOLE; Naturfagrom. HMS
  Dyr i skolen
  Brosjyre om elevenes skolemiljø (om kapittel 9a i opplæringsloven)
  Kartlegging av innemiljøet. KSM for skoler
  Dårlig inneklima i skolene. Lovbrudd! (22.10.2003)
  Skolebygg og elevenes helse
  Skolebygg og elevenes helse. FORSKNING.
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 7. Forskningsbehov
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ Rapport. Vedlegg 3
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 8.Sammenfatning
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 6. Kostnadseffektive tiltak
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ Rapport. Vedlegg 2
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ Rapport Vedlegg 1
  Godt innemiljø på skolen. ISIAQ Rapport 5. Hvordan skape et godt innemiljø
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ Rapport. 4: Kravspesifikasjoner
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 3. Innemiljøet i skolen
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 9. Litteraturreferanser
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 2. Innemiljøets betydning
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 1. Bakgrunn
  Egeninnsats. Aktiv MEIS
  Aktiv MEIS. Klassekontrakt
  Luktekammer
  Egeninnsats. Larviksmodellen
  Larviksmodellen (fortsatt)
  Skolelitteratur
  Klasseromsertifikat
  Litteratur: Veiledning og undervisning
  HMS-hylle
  Ansvar og plikter
  Litteratur: Forskning og utredning
  Skole
  Spørsmål og svar
  MILJØHEMMING
  Sjekklister
    
 

   NFBIB
   Askeladdveien 11A
   2016 FROGNER

   e-post leder

   © bilder, illustr.

Counter
Om denne nettsiden og antall besøk

 
 
  system/design: RGK AS
Skolebygg og elevenes helse. FORSKNING.
 

 Se første del: Skolebygg og elevenes helse

Rogalandsforsk

Den mest omfattende undersøkelsen i Norge ble gjennomført i 1993-95 av Rogalandsforsk av 7 videregående skoler og 1 ungdomsskole med til sammen  920 elever. (”Innemiljø i skolebygg”. Samlerapport.  Rapport RF-97/035) [2].

Elevenes egenopplevelse av inneklimaet og helserapport kom frem av detaljerte spørreskjema før og etter utbedring av eksperimentskoler. Samtidig ble forholdene kartlagt i kontrollskoler med henholdsvis ”dårlig” inneklima” med behov for rehabilitering og ”godt inneklima” etter tidligere bygningsmessig rehabilitering.

 

 

Fra undersøkelsen kan vi konkludere:

·        elever som opplevde inneklimaet som dårlig, rapporterte flest helseplager

·        elevene opplevde helseplager (som hodepine, tretthet, konsentrasjonsproblemer med mer) ved høye CO2-konsentrasjoner (over 1500 ppm) og ved  høy romtemperatur

·        Ved høy CO2 (over 1500 ppm) presterte elevene dårligere (spesielt jentene)

·        Elevenes opplevelse av dårlig inneklima (”dårlig luft”) økte med økende CO2.

·        elevene opplevde ubehag og helseplager ved for lave og høye gulvtemperaturer

·        elever presterte dårligere ved for høy termisk komfort (spesielt jentene)

·        elevenes prestasjon samvarierte med opplevelse av ”dårlig luft” og helseplager

 

 

Helseplagene ble redusert og prestasjonene bedret  med utbedring av inneklimaet.

 


    Aktiv MEIS eller Aktiv DUE

Aktivmeis

MEIS = Miljø, Energi, Inneklima I Skolen

Due

 

                     DUE   = Dugelige Unge(r)s Egeninnsats

 

Det prosjektet jeg har kalt ”Aktiv MEIS ellerAktiv DUE”  er et tiltaksprogram  for elever. Det har mye til felles med Larviksmodellen bortsett fra at Aktiv MEIS blir mer skreddersydd fordi det startes etter kartlegning av innemiljøet med Kvalifisert skjønn metoden (KSM).

 

I tillegg til undersøkelsen gjennomført av Rogalandsforsk har jeg selv undersøkt innemiljø og helseforhold i mange skoler på mange kanter av landet. Inneklimaet har vært kartlagt med Kvalifisert skjønn metoden med målinger av temperatur, fukt og COElevenes helseforhold og opplevelse av inneklimaet ble kartlagt med et omfattende spørreskjema før og etter Aktiv MEIS.

.

I en undersøkelse i Bærumskoler (Renhold i Bærumskolene),  ble det særlig lagt vekt på  renhold, så der ble det også gjennomført partikkeltellinger  i uteluft og inneluft og støvdekkeprøver. Den undersøkelsen omfattet 10 barneskoler med i alt 815elever i 5. og 6. klasse. Resultatene ble vurdert av en uavhengig statistiker.

 

 Det var en klar sammenheng bl.a.  mellom forekomst av kilder for svevestøv (”høyt støv”) og forekomst av

  • luftveisinfeksjoner, hyppige forkjølelser
  • hoste
  • tett nese, snue, nys
  • tørr hals
  • kløe, svie i øynene
  • hodepine, tung i hodet
  • uvel, slapp, veldig trett
  • konsentrasjonsproblemer

 Dette ble tydelig bedret med bedre renhold sammen med Aktiv MEIS tiltak.

 

Disse funnene understreker hvor viktig renhold er, og de står i kontrast til nåtidens tendens til å bruke renhold som salderingspost i skoler.

I denne sammenhengen minner jeg om den undersøkelsen som Statens arbeidsmiljøinstitutt har gjennomført ganske nylig blant 4556 arbeidstakere i 13 kontorbygg (referert 19. 12. 02).  Der fant de at forekomst av rapportert hodepine og tretthet var relatert til graden av renhold - ved siden av psykososial belastning og passiv røyking.

 

At respirabelt støv kan føre til hodepine og andre almene symptomer, må skyldes at vi får potent kjemi helt inn i sirkulasjonen med støvet. Vi vet at ultrafint støv kan nå så dypt inn i oss, men mer sannsynlig er det at også større støvpartikler bærer med seg  bl.a. vasoaktiv kjemisk last som går i løsning og lett passerer alveolene - og så gir hodepine.

Svevestøv

(Ill.: K.Aas)

Svevestøv er som glidefly og paraglidere lastet med kjemiske agens og allergener (les mer om det).

 

En annen Aktiv MEIS-undersøkelse gjennomførte vi i  5 barneskoler i bydel 9 i Oslo[3].

Seks klasser og i alt 168 elever deltok aktivt, mens den ene skolen som var helt ny, fungerte som kontroll. Også her rapporterte elevene mange plager på skolen, med hodepine (opp til 70,5% i  en klasse), irriterte slimhinner (opp til 61 %), tretthet (opp til 60%) og konsentrasjonsproblemer (opp til 43 %) som statistisk mest fremtredende.

Plager ble rapportert også fra den nye skolen som fungerte som kontroll, men med lavere forekomst. La meg innskyte at miljøundersøkelsene også i den nye skolen avdekket betydelige feil.

SkoleØrebroFIG

Illustrasjon i henhold til Ørebromodellen viser e gjennomsnittlige funn i disse skolene.

 

 

Det meste av forhold som bidro til dårlig inneklima i klasserommene, skyldtes åpenbare bygningsmessige svakheter og en del uheldige forhold i driften.

Bare en liten del av disse kunne motvirkes med egeninnsats fra elevenes side, men vi jobbet etter prinsippet at alle monner drar, og resultatene var oppmuntrende også i dette prosjektet.

 

Er belastningen stor, er det viktig med pauser, slik at organismen får restituert seg i mindre forurenset luft. Derfor legger Aktiv MEIS også vekt på å få elevene ut i friminuttene.

 

Aktiv MEIS ble gjennomført som eneste intervensjon, og her varierte resultatene betydelig fra klasse til klasse. Flinkest var en 3. klasse (i Prinsdal skole). 

MEISresultatA

 

De klassene som gjennomførte Aktiv MEIS på en konsekvent måte, oppnådde gode resultater med det man anga som noe over 50% bedring i miljøskår (KSM-skår) for de beste og gjennomsnittlig 24% bedring av det fysiske miljøet i alle klassene samlet.

 

Med den intervensjonen som elevene selv kunne få til, opplevde elevene mindre  innemiljøbetingede plager, her vist ved rapportert hodepine på skolen:

MEISresultatB

I klasser som gjennomførte Aktiv MEIS,

ble forekomst av hyppig hodepine redusert med vel 30%.

Ingen endring i kontrollklasser.

 

Disse funnene samsvarer helt med funn ved andre undersøkelser, og det er ingen undersøkelser som motsier dem.

 

Selv om ingen undersøkelser har fått ressurser nok til optimalisering, er indisiene fra dem så sterke at vi kan summere opp konklusjonene fra norsk og internasjonal forskning slik:

 

Dårlig inneklima i skolen fører til:

  • mange plager
  • dårligere helse
  • dårligere trivsel
  • dårligere arbeidsevne
  • svakere prestasjoner

Foreldre og elever og alle velgere kan istemme:

 

Dårlig inneklima på skolen er:

 

  •    dårlig helsepolitikk
  • + dårlig pedagogisk politikk
  • + dårlig sosial politikk
  • + dårlig økonomisk politikk

DVS: elendig politikk!

 

Tilbake til del 1: Skolebygg og elevenes helse[2]  (I denne undersøkelsen ble det gjennomført en rekke målinger samt Kvalifisert skjønn metoden (KSM)  med validering av KSM. Sammenlikninger viste at KSM fungerte meget godt i karakteriseringen av innemiljøene, og metoden er siden det videreutviklet. )

[3] K. Aas: ”Innemiljø i 5 skolebygg i Oslo” Rapport 1999.

Rapporten ble omtalt i Nytt fra Byrådet 2. september 1999: ”Elevene og personalet ved den enkelte skole kan selv gjøre mye for å forbedre inneklimaet på skolen sin. Et forsøk med dette i Osloskolen har gitt betydelige bedringer av innemiljøene.” -------” Resultatene av dette prosjektet er svært gledelige fordi det gir oss muligheter til å oppnå umiddelbare og betydelige inneklimaforbedringer i Osloskolene på en enkel måte ---”.   

Prosjektet ble dog ikke fulgt opp med videre bevilgninger av Byrådet.

Kjell Aas©

(Sist oppdatert 16. mars 2006)