NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Forsikring og skadesanering
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Helse og sykdom
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Barnehage
  Skoleserie
  Skolens innemiljø -og lærerne?
  Departementene krever godt innemiljø i alle skoler
  Materiale for bedre skolemiljø fra KS
  Spørreskjema for skoleelever
  Skolemiljø for læring - veileder for skoleeiere
  To viktige interpellasjoner i Stortinget
  Skolens inneklima og elevenes arbeidsevne
  Skolemiljøet og elevenes rettigheter
  SKOLE; Naturfagrom. HMS
  Dyr i skolen
  Brosjyre om elevenes skolemiljø (om kapittel 9a i opplæringsloven)
  Kartlegging av innemiljøet. KSM for skoler
  Dårlig inneklima i skolene. Lovbrudd! (22.10.2003)
  Skolebygg og elevenes helse
  Skolebygg og elevenes helse. FORSKNING.
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 7. Forskningsbehov
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ Rapport. Vedlegg 3
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 8.Sammenfatning
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 6. Kostnadseffektive tiltak
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ Rapport. Vedlegg 2
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ Rapport Vedlegg 1
  Godt innemiljø på skolen. ISIAQ Rapport 5. Hvordan skape et godt innemiljø
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ Rapport. 4: Kravspesifikasjoner
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 3. Innemiljøet i skolen
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 9. Litteraturreferanser
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 2. Innemiljøets betydning
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 1. Bakgrunn
  Egeninnsats. Aktiv MEIS
  Aktiv MEIS. Klassekontrakt
  Luktekammer
  Egeninnsats. Larviksmodellen
  Larviksmodellen (fortsatt)
  Skolelitteratur
  Klasseromsertifikat
  Litteratur: Veiledning og undervisning
  HMS-hylle
  Ansvar og plikter
  Litteratur: Forskning og utredning
  Skole
  Spørsmål og svar
  MILJØHEMMING
  Sjekklister
    
 

   NFBIB
   Askeladdveien 11A
   2016 FROGNER

   e-post leder

   © bilder, illustr.

Counter
Om denne nettsiden og antall besøk

 
 
  system/design: RGK AS
Godt innemiljø i skolen. ISIAQ Rapport. Vedlegg 3
 

Vedlegg ISIAQ

(Oversatt fra Utdrag av ”Frisk innomhus”)

 

Vanlige tiltak og evaluering

 

Fukt og muggsopper

·        For høy luftfuktighet i lokalene rettes gjennom å angripe selve kilden, det vil si lekkasje og det fuktskadede materialet. Det gjelder også å bruke vann med forsiktighet i våtrom og andre utsatte steder.

·        Riv løs og bytt ut alt fukt- eller muggsoppskadet materiale. Rengjør ordentlig. Muggbefengte belegg må bort, gulvet tørkes ut ordentlig og vaskes nøye før nytt belegg legges inn. Det samme prinsipp gjelder for bytte av tak som har lekket: gammelt isolasjonsmateriale og tremateriale med muggsopp skal fjernes før nytt tak kommer på plass.

·        Fuktbelastningen kan i blant reduseres gjennom en kombinasjon av bedre ventilasjon og mer lufting.

·        I verste fall er dreneringen så dårlig at den må graves opp og utføres på ny.

·        Om betongplatten er fuktig og er årsak til muggsopp eller irriterende stoffer fra gulvet, kan den eneste løsningen være å legge inn et ”undertrykksventilert” gulv.

 

Irriterende lukter fra bygningen og innredningen

·        Gulvbelegg som er skadet nedenfra av fukt, og som begynner å lukte rart, bør rives opp og erstattes.  Lim aldri nye gulv uten først å fjerne de gamle beleggene, ellers er det risiko for kjemiske reaksjoner.

·        Bruk fuktmopping eller helt tørre rengjøringsmetoder og rengjøringsmidler med nøytral pH når linoleumsbelegg skal rengjøres. Et linoleumsbelegg der overflaten er ødelagt av altfor basiske alkaliske rengjøringsmidler kan dog gjenopprettes. Belegget skures eller slipes først rent. Overflaten tettes deretter med å stryke på grunnpolish i to lag. Deretter legges et lag med gulvpleievoks.

·        Fuktskadet mineralullsisolering skal erstattes.

·        Kjøp ikke inn nye materialer med risiko for irriterende lukter. Bruk nesen og lukt først, krev alltid en varedeklarasjon fra fabrikanten.

·        For sikkerhets skyld bør i blant det gamle, skadede materialet erstattes med et lavemitterende materiale (som gulv av løvtre). På samme måte må kanskje limet eller sparkelmaterialet fjernes.

·        Nye møbler og tekstiler bør luftes i et oppvarmet og godt ventilert lager før de tas inn. Om det finnes nye materialer i innredningen, så luft ekstra lenge.

 

Feil i ventilasjonen

·        Kontroller om den som normalt tar seg av drift og vedlikehold, virkelig vet hvordan ventilasjonsanlegget fungerer. Opplæring lønner seg.

·        Rengjør skitne kanaler, aggregat, filter, innblåsingsgitter og andre sårbare deler. Er det smuss i avluftskanaler og avgreninger fra hovedkanalen, skal de vaskes rene. Reparer eller bytt ut det som er skadet. Finnes det innvendig mineralullsisolering, skal den fjernes.

·        Juster viktige tekniske installasjoner. Det kan vise seg at tilførselen av luft utenfra må endres.

·        Om luftstrømmene fortsatt er for små og luften ikke strekker til, kan det være på tide å plukke frem tegningene og undersøke om aggregatet og kanalene er tilstrekkelig dimensjonert for å kunne øke luftstrømmen. Når viftehastigheten økes, tvinges man antagelig til å dempe støyen samtidig ved å bygge inn lydfeller.

·        Flytt eventuelt på luftinntaket eller på utblåsingsventilen.

·        I noen tilfeller må vifteaggregatet og kanalsystemet skiftes ut helt for å oppnå høyere kapasitet og bedre luftstrømmer. Glem ikke et den nye ventilasjonen skal innreguleres ordentlig, og vær oppmerksom på støynivået.

·        Viser det seg at bygningen fra begynnelsen av har hatt naturlig ventilasjon som ikke fungerer lenger, skal det sees over og fornyes. Om luften likevel ikke blir bedre, kan det være nødvendig å sette inn ventiler og installere et viftesystem.

·        Skulle det vise seg at lufttilførselen er altfor kraftig (slik at det oppstår trekk eller andre plager), må den reduseres.

·        Ofte kan luften bli bedre med hjelp av lufting eller kortere undervisning.

 

Varme og trekk

·        Er det for varmt, så kontroller at varmen er innregulert på riktig måte. Senk eventuelt temperaturen på tilluften. Sett opp persienner eller markiser som skjermer mot solen.

·        Sørg for at det finnes vindu som kan åpnes i alle rom.

·        Plasser varmekildene under vinduene for å motvirke ”kaldras” og trekk. Dessuten kan trekk fra ventilasjonssystemet bedres ved at man ”bender” på spjeldet som blåser ut luften eller skifter utstyr slik at luftretningen kan styres.

 

Støy

·        Ventilasjonssystemet eller andre tekniske installasjoner som gir støy, må dempes.  Det finnes ulike tilnærmingsmåter:

-           Ventilasjonen utstyres med avvibrering og lydfeller (lyddempere).

-           En stor lyddemper mot lavfrekvent støy kan plasseres i vifterommet, og små lyddempere installeres i ventilasjonskanalene.

-         Tilluftsutstyret (de ventiler som blåser luften inn i rommet) kan gjøres stillere.

-         Lavt trykkfall i aggregat og kanaler senker også lyden.

-         De som forstyrres, må derimot ikke selv forsøke å tette igjen systemet for å bli kvitt støyen.

·        Still krav om høyeste tillatte støynivå når data- og kontormaskiner kjøpes inn.

·        Dårlig akustikk kan bedres med akustiske plater i taket eller på veggene.  Tenk dog på at etterklangstiden ikke bør dempes for mye, for da kan tale bli vanskelig å oppfatte. Siden ulike materialer har ulik evne til å absorbere og reflektere lyd, er det viktig at installasjon av platene utføres av en ekspert.

·        For å få bedre lydmiljø kan det også bli aktuelt å legge inn dempende belegg (dog ikke tekstilbelegg), forsterke lydisoleringen mellom noen rom i bygningen eller lydisolere vinduene slik at trafikkstøy og annet bråk stenges ute.

 

Feil på belysningen

·        Bytt ut defekte og flimrende lysrør. Skift også ut rør som har uklike farger. Blandete lysrørsfarger er en vanlig feil og oppleves som irriterende.

·        For å forhindre blending er det bra om overflatene rundt vinduene er lyse. Veggene bør også ha en lys tone, men ikke kritthvite.

·        Flytt aktiviteter fra rom med for lite dagslys.

 

 

Bruken av lokalene

·        Unngå altfor lange arbeidsøkter. Pass på at barna tar ordentlige pauser, og at de kommer ut i frisk luft. Luft! Om skolen likevel velger å arbeide med doble arbeidsøkter, må ventilasjonen strekke til for det.

·        De som holder til i bygningen, skal kunne påvirke sitt eget innemiljø. Personalet bør informeres om hvilke muligheter de har til selv å regulere inneklimaet. Men de justeringer som blir gjort, må gjennomdiskuteres og planlegges i fellesskap, ellers er det risiko for motsetninger mellom ulike viljer og ønsker.

·        Når virksomheten i lokalet endres, slik at kanskje også innemiljøet endres, skal dette følges opp. Det kan være en god kontroll å dele ut spørreskjema før og etter.

·        Finn ut om rommene kan utnyttes bedre med tanke på miljø og trivsel. Orientering, etasjeplan, solstråling og støy utenfra er punkter som det kan være verdt å ta hensyn til.

·        Om det pleier være for mange personer som oppholder seg i rommet i forhold til hva man opprinnelig hadde  tenkt det skulle tåle, så tenk gjennom om dette kan endres eller om ventilasjonen skal forsterkes.

 

For mye smuss og støv – dårlig rengjøring

·        Kontroller hva som står i rengjøringsavtalen og at den følges. Blir det tilstrekkelig rent? Det skal finnes faste rutiner for rengjøringen, og lokalene må være lette å rengjøre.

·        Pass på at gulvene er fri for stoler, ledninger, leker, puter, vesker og andre løse saker når de skal rengjøres. Vær nøye med at alle kjenner til rengjøringsplanen. Bygg opp et godt samarbeid med renholderne.

·        Bruk fuktmopper eller tørre ”mirakelkluter” isteden for våtvask og vær nøye med at støvet virkelig fjernes. Vær sparsom med sterke rengjøringsmidler og andre kjemikalier.

·        Unnvik å gjøre rent når personer oppholder seg i lokalet.

·        Vær oppmerksom på at ikke bare gulvet, men også andre flater (som bokhyller, varmeelement og tekstiler) holdes støvfrie. Løse tepper skal bæres ut og ristes hver dag. Puter og dyner med avtakbare trekk må vaskes ofte.

·        Velg sentralstøvsuger, støvsuger med spesialfilter eller andre rengjøringsmetoder som ikke sprer støv i luften. På markedet finnes i dag finnes også effektive rengjøringsapparater som bruker meget små mengder vanndamp under høytrykk for å få det rent.

·        Unnvik tørrfeiing da det er stor risiko for å virvle opp støv til luften.

·        Pass på at smuss utenfra ikke unødig dras inn i bygningen. Den som har ansvar for virksomheten bør oppfordre både barn og voksne til å rote til så lite som mulig. Barna kan trenge å trene på å rydde etter seg, slik at materiale ikke blir liggende fremme og lage rot.

·        Ta storrengjøring minst en gang om året. Storrengjøringen skal omfatte bl.a. skift og vask av  tekstiler, rengjøring av ventilasjonens avluftsventil, vask av tak og vegger rundt tilluftsventil samt rengjøring av  flater på og bak skap og andre større møbler.

·        Bruk nøytrale rengjøringsmidler (i stedet for sterkt basialkaliske) på linoleumsbelegg og plastbelegg. Linoleumsbelegg som er skadet på overflaten kan få tilbake sitt beskyttende lag og bli lettere å rengjøre ved at det strykes på en vannbasert polish.

 

 

Miljøsyndere

·        Unngå røykerom.

·        Hvis det likevel finnes spesielle rom for røykere, så kontroller at røyken ikke sirkulerer rundt i ventilasjonssystemet eller spres på andre måter til øvrige lokaler. Ventilasjonen i røykerommet skal være meget effektiv. Det samme gjelder andre deler av bygningen der det forekommer forurensninger som løsemidler og matos.

·        Fjern alle vegg-til-vegg tepper og erstatt dem med gulv som er lette å rengjøre.

·        Kontormaskiner, som kopieringsmaskiner og laserskrivere, skal helst plasseres på godt ventilerte plasser der mennesker vanligvis ikke oppholder seg. De skal være innkapslet eller forsynt med avsugshette.

·        Problem med elektrostatisk ladning eller statisk elektrisitet kan unngås med hjelp av elektrostatisk avledende gulvmatter.

 

Eksempler på flere tiltak mot ”miljøsyndere” finnes i følgende rubrikker.

 

Allergikere og overømfintlige har plager

Et innemiljø der allergiske og overømfintlige personer har det bra, er godt for alle. Mange ”små” anstrengelser der hver og en hjelper til, leder til bedre innemiljø.

·        Tenk gjennom om det trenges en allergitilpasset klasse i skolen, og om det i så fall er mulig å opprette en slik.

·        Grundig rengjøring kan ikke overbetones, ikke minst med tanke på at det finnes allergikere omtrent i hver klasse eller barnehagegruppe. Pass på at spesielt bibliotek, spisesaler og felles arealer er fri for allergifremmende stoffer.

·        Timeplanen bør tilrettelegges slik at de som har plager, får bruke fellesarealene (gymnastikksal, spisesal og så videre) når de er ny-rengjort.

·        Det advares mot tobakksrøyk, parfyme, sprayer og andre irriterende dufter.

·        Oppbevar papir og annet løst materiale i skap. La så lite som mulig ligge fremme.

·        Luft regelmessig.

·         Unngå planter inne om de dufter sterkt eller er allergifremkallende. Kontroller i pollensesongen at ventilasjonen har effektive filtre og skift filter etter sesongen.

·        Luft varsomt når det finnes pollen i luften og unngå å ta inn planter eller kvister.

·        Hold alle pelsdyr borte fra skolen eller barnehagen.

·        Det er fint om det finnes spesielle, avtrekksventilerte garderober i korridorene, der barn og voksne som har dyr hjemme, kan henge sine klær. Informer foreldre, personal og barn om hvordan de kan bidra til å holde mengdene av pelsdyrsallergener lave. Barn eller voksne som har pelsdyr hjemme, bør ha rene strømper på seg og helst ikke klappe sitt dyr like før de går til skolen eller barnehagen.

·        Unngå omluft, det vil si at brukt luft sirkulerer rundt i ventilasjonssystemet og går inn i lokalene igjen.

 

Evakuering

Å tvinges til å evakuere barn og voksne er et drastisk tiltak som forhåpentligvis ikke blir nødvendig om man følger de trinnene som er foreslått i arbeidsmodellen ovenfor, og om tiltak settes inn etter hvert som feil i innemiljøet avsløres. Men av og til finnes det ikke noe valg; alle i bygningen må

flytte midlertidig slik at sanering kan komme i gang.

 

Når vurderes innemiljøet å være så dårlig at de som oppholder seg der skal evakueres?

Det er ikke mulig å gi et standardsvar, men noen ledetråder:

·        Arbeidsgiveransvaret betyr at sjefen for arbeidsplassen har plikt til å handle. Hvis arbeidsmiljøet bedømmes å være altfor dårlig, kan han eller hun derfor bestemme at bygningen skal evakueres.

·        Arbeidstilsynet, verneombudet eller HMS-forvaltningen kan på juridisk grunnlag bestemme at lokalene må tømmes og saneres. Det kreves en grundig utredning før beslutning tas.

·        Hvis huset er så alvorlig angrepet av fukt- og muggsoppskader at mennesker risikerer å bli syke eller om innemiljøet av andre grunner klassifiseres som ”hygienisk uakseptabel” av HMS-nemnden, skal  bygningen alltid evakueres.

·        Det må være lydhørhet overfor hva barna, deres foreldre og personalet synes. De kan selv si fra når de ikke lenger orker å være inne i huset. Barnas helse er avgjørende. Den er viktigere enn å feste seg ved tekniske retningslinjer og grenseverdier.

·        Den lokale samarbeidsgruppen som har fulgt saken fra begynnelsen av, kan komme frem til at det er på tide å flytte ut. Gruppen skal informere barn, foreldre og andre myndigheter om sin beslutning.

 

 

Det er viktig å evaluere etter hvert trinn

Alt som gjøres for å forbedre innemiljøet, må følges opp. Oppfølgingen skal være med i planleggingen allerede når tiltakene besluttes gjennomført. En bedømning skal gjøres etter hvert eneste trinn av dem som presenteres i arbeidsmodellen, og som har ført til tiltak. Den eneste måten å få rede på om  miljøet virkelig er blitt bedre, er å høre seg for med dem som oppholder seg der. Best overblikk får man om den spørreundersøkelsen som ble brukt i begynnelsen, blir besvart på ny.

 

Spørreundersøkelsen gir svar, svart på hvitt, om anstrengelsene har gitt resultater eller ikke. Bedømningen skal dog ikke gjennomføres for tidlig. Barna og personalet må først få tid til å venne seg til det nye miljøet og nå å kjenne etter. Det pleier være passe å vente tre til seks måneder.

 

Det kan også være fornuftig å gjennomføre enda en oppfølgning etter et eller noen år.

Bedømningen bør da skje under fyringssesongen.

 

I tillegg til å dele ut spørreskjema på ny og kanskje intervjue enkelte personer skal de tekniske installasjoner som har vært justert (eksempelvis ventilasjonen), bli sett over igjen. Det kan skje gjennom en bygningsteknisk inspeksjon.

 

Av og til er det nødvendig å utføre noen kontrollmålinger i tillegg til dem som normalt inngår i sluttbesiktningen.

 

Når resultatene av evalueringen er sammenfattet, skal de legges frem for alle på skolen eller barnehagen. Foreldrene må heller ikke glemmes.

 

Faste rutiner og ”kvalitetssikring”

En annen viktig del av oppfølgingen er at man skal ha selvfølgelige rutiner for  å kontrollere den daglige driften og vedlikeholdet fremover. Her kan den tilbakevendende sikkerhetsrunden og også driftsrunden (husets installasjoner kontrolleres) inngå og evt også brukermøte (der de som oppholder seg i lokalene, har anledning til å komme med sine synspunkter). I tillegg bør det gjennomføres allergirunder hvert år uansett om det har oppstått problemer eller ikke.


Se også Internkontrollforskriften og Skolenes inneklima anno 2010. Spesielle hensyn og utfordringer.

 

 

Kjell Aas©

 

(Sist oppdatert  27. februar 2010)

 

Til toppen