NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Forsikring og skadesanering
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Helse og sykdom
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Barnehage
  Skoleserie
  Skolens innemiljø -og lærerne?
  Departementene krever godt innemiljø i alle skoler
  Materiale for bedre skolemiljø fra KS
  Spørreskjema for skoleelever
  Skolemiljø for læring - veileder for skoleeiere
  To viktige interpellasjoner i Stortinget
  Skolens inneklima og elevenes arbeidsevne
  Skolemiljøet og elevenes rettigheter
  SKOLE; Naturfagrom. HMS
  Dyr i skolen
  Brosjyre om elevenes skolemiljø (om kapittel 9a i opplæringsloven)
  Kartlegging av innemiljøet. KSM for skoler
  Dårlig inneklima i skolene. Lovbrudd! (22.10.2003)
  Skolebygg og elevenes helse
  Skolebygg og elevenes helse. FORSKNING.
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 7. Forskningsbehov
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ Rapport. Vedlegg 3
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 8.Sammenfatning
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 6. Kostnadseffektive tiltak
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ Rapport. Vedlegg 2
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ Rapport Vedlegg 1
  Godt innemiljø på skolen. ISIAQ Rapport 5. Hvordan skape et godt innemiljø
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ Rapport. 4: Kravspesifikasjoner
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 3. Innemiljøet i skolen
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 9. Litteraturreferanser
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 2. Innemiljøets betydning
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 1. Bakgrunn
  Egeninnsats. Aktiv MEIS
  Aktiv MEIS. Klassekontrakt
  Luktekammer
  Egeninnsats. Larviksmodellen
  Larviksmodellen (fortsatt)
  Skolelitteratur
  Klasseromsertifikat
  Litteratur: Veiledning og undervisning
  HMS-hylle
  Ansvar og plikter
  Litteratur: Forskning og utredning
  Skole
  Spørsmål og svar
  MILJØHEMMING
  Sjekklister
    
 

   NFBIB
   Askeladdveien 11A
   2016 FROGNER

   e-post leder

   © bilder, illustr.

Counter
Om denne nettsiden og antall besøk

 
 
  system/design: RGK AS
Godt innemiljø i skolen. ISIAQ Rapport. Vedlegg 2
 

ISIAQ rapport vedlegg 2

Vedlegg 2

(Oversatt utdrag fra ”Frisk innomhus”)

 

Arbeidsmodellen

 

Trinn 1. Enkle kontroller

 

Reis ut til plassen

Hvordan vet vi med sikkerhet at de plager som rapporteres, virkelig har sammenheng med miljøet i bygningen? Kan det være helt andre årsaker? Hvor mange blir dårlig? Det er spørsmål som pleier dukke opp i begynnelsen av en innemiljøutredning.

 

Vanligvis og særlig når det later til å dreie seg om et problem som er relativt lett å innringe, er det smidigst å begynne med enkle rutinekontroller av bygningens tekniske anlegg slik som varmen og ventilasjonen.

 

Noen fra byggforvaltningen eller bygningskontrollen reiser ut til plassen og ser etter slik at klagene ikke skyldes en mindre feil som raskt kan rettes – for eksempel en vifte som står stille. En dyktig vaktmester eller en annen som normkalt tar hånd om husets drift og vedlikehold, kan også ta seg av denne kontrollen.

 

Det er viktig å snakke med personene i bygningen og få nærmere greie på  hva de opplever som forstyrrende.

 

”Banale” feil

På dette trinnet dreier det seg altså om å tenke over ”banale” feil, blant annet om ventilasjonen og varmen fungerer i det hele tatt. Hvor ofte, hvor lenge  og på hvilke tidspunkt anleggene er i drift, bør undersøkes.

 

Det gjelder også å være oppmerksom på fukt- og muggsoppangrep. Den som foretar kontrollen, bør umiddelbart registrere hvordan det lukter når han eller hun kommer inn i huset. Allerede etter noen minutter har luktesansen nemlig blitt svekket.  Man skal også være på utkikk etter synlige fuktflekker. Muggsopp kan dessuten gi misfarging på gulv, vegger og tak.

 

Kondens er en annen indikator på fuktproblem. Kondens på innervegger (kuldebroer) og på vinduer varsler at det er for fuktig i rommet; at fuktproduksjonen er for høy.

  

De tiltak som settes i verk etter disse innledende kontrollene, skal alltid

evalueres selv om de er små. Det er først etter en oppfølging at det er mulig å avgjøre om problemet er løst – eller om utredningen må fortsette med neste trinn.

 

Trinn 2. Første inspeksjon

 

Enkle metoder

I trinn 2 gjennomføres en første inspeksjon av bygningen og dens tekniske installasjoner. Det brukes bare enkle metoder. Først og fremst gjelder det å bruke øynene, ører, nesen og sunn fornuft. Den som gjennomfører inspeksjonen – for eksempel eiendomsforvaltningen eller eiendomskontoret, vaktmester eller annen driftsansvarlig - må også ha grunnleggende kunnskaper om bygningens ventilasjonssystem og varmeanlegg.

Grensen mellom trinn 1 og trinn 2 er ofte flytende. Hvert tilfelle avgjør hvilke kontroller man skal begynne med og hva som kan spares til hovedinspeksjonen.

 

Noen tips før inspeksjonen

·        De enklere kontrollene i trinnet ovenfor kan gi veiledning om hva man skal ta sikte på. Ved å snakke med dem som oppholder seg i huset, kan kritiske punkter også pekes ut.

·        Det kan vise seg at gamle, kjente skader og problem i bygningen kanskje aldri har vært utbedret eller fulgt opp på riktig måte og derfor må undersøkes på nytt.

·        Eiendomsforvalteren bør ta frem relevante byggdokumenter og granske konstruksjon, drift og installasjoner på de steder der det mistenkes feil. Det finnes også dokumenter med opplysninger om hvordan huset er oppført og hvilke materialer som har vært bruk. I blant er det nødvendig å hente inn kompletterende fakta fra dem som en gang har oppført, sanert eller rehabilitert bygningen.

·        Gjennom å forhøre seg med personalet om de kjenner til hvordan de selv kan regulere inneklimaet, kan bildet bli enda klarere.

 

 Flere viktige punkter

Når den første inspeksjonen gjennomføres, er det viktig å tenke på flere ulike deler av bygningen eller virksomheten kan være årsak til klagene. Spørsmål som det kan være verdifullt å få svar på, er:

·        Finnes det fukt og muggsoppvekst i huset? Lukter det noe spesielt?

·        Er ventilasjonen ordentlig i gang? Fungerer varmesystemet?

·        Hvordan gjennomføres rengjøringen? Forekommer de åpenbare ”miljøsyndere” i lokalene, for eksempel uheldig plassert kontorutstyr eller ulovlig røyking?

·        Bråker det for mye? Finnes det tydelige mangler i belysningen?

·        Hvor mange personer holder normalt til i lokalene, og hvilke virksomheter drives det der – sammenliknet med hvordan det var tenkt i begynnelsen?

 

 

Kontroll ventilasjonen

At ventilasjonen fungerer som den skal – at det kommer inn tilstrekkelig mye og god luft der det finnes mennesker – er ofte et springende punkt for innemiljøet. Derfor samles grunnleggende data om ventilasjonsanlegget inn ved første inspeksjon.

 

Det som bør undersøkes, er:

·        Kommer det tilstrekkelig luft inn i lokalene? Fungerer punktavsugene eksempelvis i sløydsalene og kjemirommene?

·        Drives anlegget i henhold til instruksjonene for drift og vedlikehold? Foreligger det begripelige, skriftlige instruksjoner?

·        Hvor bra er filterkvaliteten? Hvilken klasse har den. Hvor ofte skiftes eller rengjøres filtrene?

·        Hvordan ser det ut i vifterommet? Dårlig lukt, fukt og smuss i kanaler og aggregater er illevarslende tegn. Sårbare punkter i viftesystemet, blant annet innblåsningsgitter og varmeveksler, må kontrolleres. Oppdages skadede deler som må repareres?

·        Hvor på husets utside sitter inntaket for uteluften? Finnes det garasje, parkeringsplass, industri eller annen virksomhet med utslipp i nærheten? Er inntaket plassert altfor nære  den ventil som blåser ut den brukte inneluften? Om luften er forurenset allerede før den går inn i bygningen, er det ikke som rart at folk klager. Nesens følsomhet og målinger av karbonoksid i inneluften avslører lett om det trenger inn for mye bilavgasser eller tobakksrøyk.

 

Trinn 3. Spørreundersøkelser eller dypere intervjuer

 

Unngå byråkratisk krangel!

Om feilen oppdages ved inspeksjonen skal den rettes opp straks. Det er vesentlig for troverdigheten at både den som har ansvar for virksomheten og eiendomsforvalteren snarest mulig tar til handling. Å handle raskt er en måte å vise respekt. Å la byråkratisk krangel forhale håndteringen setter lett i gang onde sirkler.

Men det er ikke alltid at årsakene kan fastslås etter enkle kontroller og en første inspeksjon. Problemet kan vise seg å være uklart og kreve ytterligere kartlegging. Et godt hjelpemiddel er det da å gjennomføre en spørreundersøkelse.

 

Spørreundersøkelser eller intervjuer

Bruk av spørreundersøkelser er en effektivt og billig måte for systematisk avklaring av hvilke spørsmål man skal gå videre med i utredningen. Når feilen så er kartlagt, kan spørreundersøkelsen også brukes for å følge opp om miljøet er blitt bedre; spørreundersøkelsen blir en kvittering for at innsatsene har gitt resultater.

 

I mindre bygninger der det er få personer (færre enn et 20-tall), eller når bare noen få personer klager, er det gunstig å innlede med enkelte intervjuer. I intervjuet er de mulig å gå mer i dybden. Intervjuformen kan også nyttes for å følge opp svarene i spørreundersøkelsen, eller når det er mistanke om at symptomene tross alt ikke har sammenheng med innemiljøet; at de har andre årsaker.

 

Trinn 4. Fortsatte undersøkelser – grundigere inspeksjon

 

Å gå videre

Når intervjusvarene eller resultatene av spørreundersøkelse i trinn 3 er satt sammen, kan man danne seg en oppfatning om hvor mange som plages og hvor i bygningen plagene opptrer. Man har også fått rede på hva det er i miljøet som oppleves forstyrrende – støy, trekk, for høy romtemperatur og så videre. Ut fra disse data bestemmer de ansvarlige hvordan feilene skal rettes, eller om det er nødvendig å gå videre og fortsette å lete etter årsakene. Kanskje viser det seg at problemet tross enklere kontroller, en første inspeksjon og spørreundersøkelsen ennå ikke er innringet. Det kan også hende at de tiltak som er satt i verk, ikke hjalp. Neste trinn blir i så fall å gjøre en ny inspeksjon. Det som står for tur,  er å gjennomføre grundigere kontroll av alle de deler av innemiljøet som mistenkes ligge bak menneskenes plager.

 

Hva skal undersøkes – og av hvem?

De fakta som er samlet inn i de tidligere trinnene, kan styre rekkefølgen av de ulike delene i inspeksjonen. Nedenfor presenteres et forslag:

 

1. Selve bygningens konstruksjon og ulike tekniske installasjoner gjennomgås - det vil si forekomst av fukt, muggsopper og bakterier, feil i ventilasjon og varme, om det finnes fremmede lukter samt lyd- og lysforhold.

Eiendomsforvalterens tekniske avdeling tar som oftest oppgaven, men den kan også utføres av en HMS-ingeniør fra bedriftshelsetjenesten eller av HMS-forvaltningen. Det er bra om den personen som vanligvis tar hånd om driften, hjelper til.

2. Hvordan brukes lokalene?

En som er upartisk, skal lede undersøkelsen.

3. Rengjøringsnivået.

Eiendommens forvalter eller virksomhetens sjef, avhengig av hvordan rengjøringen organiseres, legger frem det nødvendige underlagsmaterialet.

4. Eventuelle ”miljøsyndere”.

Den som har ansvar for virksomheten, eiendomsforvalteren, HMS-forvaltningen eller bedriftshelsetjenesten kan stå for utredningen

5. Allergi, overømfintlighet eller andre faktorer som har å gjøre med det enkelte mennesket  

Skolehelsetjenesten, annen helsetjeneste eller bedriftshelsetjenesten er eksperter.

 

Trinn 5. Grundigere målinger

 

På tide å tilkalle spesialist?

Om de over nevnte anstrengelsene (trinn 1-4) ikke har ført frem til forslag om tiltak, eller om utredningen med spørreundersøkelse avslører at de ikke strakk til, må kartleggingen fortsette. Samarbeid er fortsatt Alfa og Omega. Den lokale samarbeidsgruppen møter for å dele informasjon og å diskutere situasjonen.

 

De som formelt er ansvarlig for utredningen i kommunen skal tenke gjennom hvilke oppgaver som står for tur. De forundersøkelser og målinger som allerede er gjort, kan i beste fall vise veien; de forteller hvilke områder som bør granskes nøyere. Nuå kan det også være på tide å utrede om det i tillegg finnes  feil og mangler i innemiljøet som ikke er oppdaget tidligere. På dette stadium er det i blant gunstig å trekke inn en ekspert utenfra, for eksempel en ekspert på fuktskader, som kan hjelpe til å føre utredningen videre. Dog er det viktig at konsulenten velges med omtanke; at det er erfaring og dyktighet som får avgjøre. Forlang derfor referanser som viser hvordan han eller hun har arbeidet tidligere med liknende oppdrag.

 

Trinn 6. Medisinske undersøkelser og utvalgte målinger

 

Feilen er av og til vanskelig å finne

Den eneste måten å finne ut om tiltakene har hatt effekt, er å lytte til menneskene. Spørreundersøkelsen er igjen den sikreste kvitteringen på at de trives i bygningen. Allergirunden gir dessuten beskjed om hvordan allergikere og overømfintlige har det. De er ofte de flinkeste ”sporhundene” når det gjelder å oppdage feil i innemiljøet tidlig.

 

Men i blant kjører undersøkelsen seg fast, det viser seg å være vanskelig å fastsette sikkert en sammenheng mellom klagene og manglene i innemiljøet, til tross for at det er utført kompliserte målinger og undersøkelser.  Kanskje det ikke går å peke ut enkelte årsaker. Og selv om det er gjort store anstrengelser for å forbedre innemiljøet, kan det fortsatt finnes mennesker som plages.

Om det viser seg at plagene forsvinner over helgen eller ferie og siden dukker opp igjen på arbeidsplassen, da er risikoen stor for at problemet kan skyldes innemiljøet.

 

Helseundersøkelse

Noen personer har kanskje allerede gått gjennom en helseundersøkelse, men det er i denne fasen aktuelt å fokusere enda mer på individene, å konsentrere seg på forsøke å hjelpe enkelte personer, for eksempel allergikere.

 

Det er kanskje gunstig å tilby alle eller noen personer en helseundersøkelse i skolehelsetjenesten, barnehelsetjenesten eller bedriftshelsetjenesten. Om det er personer som er plaget av allergi eller annen overømfintlighet, bør allergipoliklinikken eller annen spesialist konsulteres.

 

Eventuelt kan spørreundersøkelse med utdypende spørsmål deles ut. Det er viktig å gjennomføre en ordentlig kartlegging der interessen først og fremst konsentreres om den som ennå ikke har det bra. Det kan også være på sin plass å gjennomføre bestemte og mer utførlige målinger ved enkelte arbeidsplasser eller i rom som mistenkes forårsake symptomer. De skal i så fall tilrettelegges i samråd med lege.

 

Støtte er viktig

Undersøkelsen må preges av et helhetssyn på mennesket. Dette trinn likner ofte et snedig detektivarbeid, der medisinske, psykologiske, miljøhygieniske og tekniske kunnskaper veies sammen.

 

Den eller de som har plager, må føle at de støttes både av sjefen, av legen og av eiendomsforvalteren.

 

Dessverre er det dog altfor sjelden at undersøkelsene klarer å avsløre klare årsakssammenhenger som leder frem til opplagte tiltak. Man kan bli tvunget til å prøve seg frem gjennom kanskje å bytte ut, material og produkter i inventar og bygning, eller la allergiker og andre personer flytte til nye lokaler.  Når begeret først har flytt over for en person som er allergisk eller lider av annen overømfintlighet, går plagene heller ikke alltid over med en gang – selv om det er gjennomført en større sanering. For den som først er blitt sensibilisert (reagerer på et bestemt stoff), tar det kanskje lang tid å bli kvitt symptomene, og følsomhet kan utvikles også mot andre stoff. Det gjelder derfor å være tålmodig og ikke gi opp håpet for tidlig.  


Se også Kartlegging av innemiljøet i skolen med Kvalifisert skjønn metoden (KSM for skoler)     og  Spørreskjema for skoler (pdf)

 

Kjell Aas©

 

(Sist oppdatert 27. februar 2010)

 

  Til toppen