NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Forsikring og skadesanering
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Helse og sykdom
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Barnehage
  Skoleserie
  Skolens innemiljø -og lærerne?
  Departementene krever godt innemiljø i alle skoler
  Materiale for bedre skolemiljø fra KS
  Spørreskjema for skoleelever
  Skolemiljø for læring - veileder for skoleeiere
  To viktige interpellasjoner i Stortinget
  Skolens inneklima og elevenes arbeidsevne
  Skolemiljøet og elevenes rettigheter
  SKOLE; Naturfagrom. HMS
  Dyr i skolen
  Brosjyre om elevenes skolemiljø (om kapittel 9a i opplæringsloven)
  Kartlegging av innemiljøet. KSM for skoler
  Dårlig inneklima i skolene. Lovbrudd! (22.10.2003)
  Skolebygg og elevenes helse
  Skolebygg og elevenes helse. FORSKNING.
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 7. Forskningsbehov
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ Rapport. Vedlegg 3
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 8.Sammenfatning
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 6. Kostnadseffektive tiltak
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ Rapport. Vedlegg 2
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ Rapport Vedlegg 1
  Godt innemiljø på skolen. ISIAQ Rapport 5. Hvordan skape et godt innemiljø
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ Rapport. 4: Kravspesifikasjoner
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 3. Innemiljøet i skolen
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 9. Litteraturreferanser
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 2. Innemiljøets betydning
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 1. Bakgrunn
  Egeninnsats. Aktiv MEIS
  Aktiv MEIS. Klassekontrakt
  Luktekammer
  Egeninnsats. Larviksmodellen
  Larviksmodellen (fortsatt)
  Skolelitteratur
  Klasseromsertifikat
  Litteratur: Veiledning og undervisning
  HMS-hylle
  Ansvar og plikter
  Litteratur: Forskning og utredning
  Skole
  Spørsmål og svar
  MILJØHEMMING
  Sjekklister
    
 

   NFBIB
   Askeladdveien 11A
   2016 FROGNER

   e-post leder

   © bilder, illustr.

Counter
Om denne nettsiden og antall besøk

 
 
  system/design: RGK AS
Godt innemiljø på skolen. ISIAQ Rapport 5. Hvordan skape et godt innemiljø
 

5.  ISIAQ rapport: Hvordan skape et godt innemiljø på skolen

 

Drift og vedlikehold, metoder for sunn rehabilitering, kartlegging av skoler med innemiljøproblemer og forebyggende tiltak.

 

Dette kapitlet beskriver hvordan man skaper sunne innemiljø når skolebygninger rehabiliteres.  Anbefalingene er hentet fra ”De sex stegen mot allergisäkra daghem och skolor” (Folkhälsoinstitutet, 1999). Dette kunnskapsheftet ble lagd i forbindelse med et regjeringsoppdrag som Folkhälsoinstitutet fikk i 1994. Kommunale bestillere hadde behov for mer kunnskap om betydningen av innemiljøet og hvilke krav som skulle stilles ved rehabilitering av skolebygg.

 

En trinnvis undersøkningsmetode for lokaler med innemiljøproblemer (fra publikasjonen ”Frisk innomhus”, Folkhälsoinstitutet och Svenska kommunförbundet, 1966) blir beskrevet i 5.2. Begge de nevnte publikasjonene sammenfatter tilgjengelig kunnskap og representerer også konsensus i dette området. Bakgrunnen for begge dokumenter er at det i skolene må skapes arbeidsmiljø der alle kan arbeide og føle seg vel. Den stadig økende forekomst av allergier i vestlige land betyr at et stort og økende andel av barn og voksne lider av en eller annen form for allergi eller annen overømfintlighet. Erfaringer fra skolemiljøer som er tilpasset allergiske barn har vist at barna i slike skoler (både de allergiske og deres ikke-allergiske klassekamerater) har mindre fravær på grunn av sykdom enn barn i sammenliknbare miljøer. Dette betyr at et miljø som er godt for personer med erkjente allergier, er godt for alle. Det er disse erfaringene som er grunnlaget for anbefalingene. Vi kan si at vi for tiden får hjelp av ømfintlige mennesker til å skape sunne miljøer for alle.

 

5.1 Metoder for sunn rehabilitering og drift av skoler

 

Rehabilitering/istandsetting av en skole kan bli nødvendig av flere grunner. Alle bygninger må ha kontinuerlig vedlikehold og noen ganger må det gjennomføres mer omfattende rehabilitering. Også undervisningssituasjonen kan være endret så mye at de eksisterende lokalene er til hinder for å gjennomføre moderne undervisningsmetoder.

 

Elevgrunnlaget kan også ha endret seg så mye at en videregående skole må gjøres om til en ungdomsskole eller barneskole. Vedlikeholdet av skolebygningene har kanskje vært forsømt i mange år, slik at det kreves omfattende ombygginger.

 

Rehabilitering kan også bli nødvendig på grunn av utilfredsstillende innemiljø med negativ virkning på elevers og personalets helse.

 

Uansett årsak til beslutning om rehabilitering av en bygning, er det viktig at krav til innemiljøets kvaliteter tas med helt fra begynnelsen av planlegningen og at dette er med i betraktningene gjennom hele byggeprosessen. Det er viktig å formulere krav og ønsker ikke bare om romplan, men også om luftkvalitet, termisk miljø, akustikk og belysningsforhold. Det er vesentlig å atskille de områder som rehabiliteres fra andre lokaler som er i bruk for undervisning (EF direktiv 92/57/EEC av 24. juni 1992 om implementering av minimum sikkerhet og helsekrav ved midlertidige eller mobile byggeplasser, artikkel 6 d.).

 

Det er en selvfølge at brukeren formulerer krav og ønsker om planløsning for lokalene, og det bør være like selvfølgelig at  det også fremsettes krav og ønsker om luftkvalitet, termisk miljø, akustikk og belysningsforhold.

 

De anbefalinger som gis nedenfor er eksempler fra Sverige om hvordan man kan gå  systematisk og trinnvis frem gjennom de ulike fasene  av et rehabiliteringsprosjekt for å sikre et tilfredsstillende innemiljø. I seks trinn som følger de kronologiske fasene av rehabiliteringsprosessen, gis anbefalinger om de tiltak og dokumenter som er strategisk viktige. Det gis også anbefalinger om hvordan de ulike aktører bør samarbeide for å tilfredsstille de klart formulerte krav. Hjelpemidler er tilgjengelig for hvert trinn.  De seks anbefalte trinnene er:

 

·        Opprett en rehabiliteringsgruppe med bred kompetanse, omfattende teknisk, medisinsk og pedagogisk personale.

 

·        Gjennomfør en situasjonsanalyse

 

·        Formuler mål for innemiljøet

 

·        Innfør et system for kvalitetssikring

 

·        Overvåk innemiljøet i den ferdige bygningen

 

·        Overvåk innemiljøet når bygningen er i bruk

 

Detaljert beskrivelse av de seks trinnene gis i Vedlegg 1.

Mange andre land har gitt ut nasjonale retningslinjer og dokumenter om utbedring av inneklimaproblemer i skoler (Norsk institutt for luftforskning 2000,  Schmidt, Etkin & Vogt 1996,Umweltbundesamt 1999, Unites States Environmental Protection Agency 1995, Flatheim 1998).

 

 5.2 Metoder for å undersøke og utbedre skolebygninger med inneklimaproblemer.

 

Trinn for trinn undersøkelse og utbedringsprosess når det er vist at skolebygningen er ”syk”.

 

 

Metode for tilfredsstillende drift og vedlikehold av innemiljøet i skoler

 

Riktig drift og vedlikehold av bygningen er avgjørende for innemiljøet. Særlig er det viktig å unngå forhold som kan gi høy fuktighet og fuktskader eller fører allergener og annen skadelig forurensningskilder inn i bygningen. Alle flater må vedlikeholdes slik at det forenkler renhold og rengjøring..

 

På grunn av den meget raske utviklingen gjennom de siste tiårene må vedlikehold av et godt innemiljø fokusere mer påkvaliteten av drift og bygningens funksjon enn på selve bygningskonstruksjonen. Dette er fordi installasjonene og særlig ventilasjonssystemer er blitt mer kompliserte og vedlikeholdskrevende enn før. Uansett hva man ellers legger vekt på, må varmesystem, kanaler og andre komponenter av ventilasjonssystemet stelles godt for å opprettholde et godt innemiljø.

 

For å sikre godt vedlikehold og drift av en skole må dette forberedes tidlig i planleggingen. Det må sørges for tilstrekkelig og egnede rom for servicetiltak. Et aggregat som er plassert på loftet og som bare kan nås med en vinglete stige blir lett uten service og kontroll. Tid og retningslinjer må gis i klartekst for regulering av temperatur og ventilasjon. Investering i et kostbart ventilasjonssystem uten å regulere det for optimal funksjon er like irrasjonelt som å ansette en driftsansvarlig uten å gi denne instruksjoner om hvordan ventilasjonssystemet fungerer og hvordan ettersynet skal være.   

 

Anbefalingene her retter seg mot:

-         byggherrer og prosjekterende om hvordan tilfredsstillende drift  og vedlikehold kan planlegges i program- og prosjekteringsfasene for nybygg eller ombygging

-         for byggherrer, entreprenører og prosjekterende om hvordan de kan samarbeide for å oppnå gode varme- og ventilasjonssystemer

-         for driftspersonalet om hvordan de kan drive og vedlikeholdevarme- og klimainstallasjoner for å opprettholde et godt innemiljø.

 

God drift og vedlikehold av varme- og klimainstallasjoner er avgjørende for å oppnå hensikten med disse anleggene, å oppnå godt klima som kan reguleres i klasserommene. Om de også er utformet og drevet slik at de er energieffektive, er det en åpenbar fordel som både sparer kostnader og gagner miljøet., men  det er først og fremst innemiljøet som det skal tas hensyn til. 

 

Trinn 1. Enkle undersøkelser; lytt til dem som bruker lokalene

 

Trinn 2. Første besiktning

 

Trinn 3. Spørreskjema/intervjuer

 

Trinn 4. Grundigere undersøkelser

 

Trinn 5. Relevante  målinger

 

Trinn 6. Medisinske undersøkelser og målrettede målinger

 

Detaljert beskrivelse av dette finnes i Vedlegg 2.

 

5.3 Vanlige tiltak og metoder for bedømming

 

Noen av de vanligste metodene som brukes for å utbedre problemer i innemiljø er oppsummert i Vedlegg 3. Noen ganger må flere tiltak settes i verk samtidig. Eksempler gis for ulike alternativer uten å angi noen foretrukket rekkefølge. Det som må gjøres er alltid styrt av hva undersøkelsene har vist.

 

Innemiljøet ble undersøkt i tolv skoler i Norge og det ble lagd en plan for rehabilitering (Flatheim 1998). I forbindelse med fuktskader kom man til følgende konklusjoner:

·        Alle årsaker til fuktskader på byggematerialer eller tekniske installasjoner må utredes.

·        Alle lekkasjer må repareres, og alt porøst materiale som har vært fuktet, må fjernes og erstattes med tørt, uskadet materiale.

·        Ledelse og driftsansvarlige i alle skoler må anmodes om å være særlig nøye i å unngå nye fuktskader.

 

Anbefalinger fra rapporten omfatter:

·        Det skal velges materialer som frigir minst mulig fibre og andre forurensninger til inneluften

·        Vedlikehold og rengjøring må bli vesentlig bedre

·        Arkitekter og konsulenter må i planleggingen ta hensyn til innemiljøet i helhet

·        Fukt og vekst av mikroorganismer representerer alvorlige problemer, og alle byggeiere bør forsøke å minimere slike trusler mot folks helse.

·        Valg av opplegg bør avspeile erfaringer fra skoler der resultatene har vært gode etter rehabilitering

·        Temperaturkontroll og tilførsel av tilstrekkelige mengder av filtrert uteluft er vesentlig.

 

*************************************************************************

Les videre: 6. Kostnadseffektive tiltak

 

Les også:

 1.Bakgrunn

  WHO: Godt inneklima er en menneskerett

2. Innemiljøets betydning.

3.Innemiljø i skolen

4. Kravspesifikasjoner

5. Hvordan skape et godt innemiljø i skolen

6. Kostnadseffektive tiltak

7. Forskningsbehov

8. Sammenfatning

9. Litteraturreferanser

Vedlegg 1

Vedlegg 2

Vedlegg 3

 


Se også om Egeninnsats i Aktiv MEIS og Larvikmodellen

Kjell Aas ©

Sist oppdatert  27. februar 2010.

                                      

   Til toppen