NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Forsikring og skadesanering
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Helse og sykdom
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Barnehage
  Skoleserie
  Skolens innemiljø -og lærerne?
  Departementene krever godt innemiljø i alle skoler
  Materiale for bedre skolemiljø fra KS
  Spørreskjema for skoleelever
  Skolemiljø for læring - veileder for skoleeiere
  To viktige interpellasjoner i Stortinget
  Skolens inneklima og elevenes arbeidsevne
  Skolemiljøet og elevenes rettigheter
  SKOLE; Naturfagrom. HMS
  Dyr i skolen
  Brosjyre om elevenes skolemiljø (om kapittel 9a i opplæringsloven)
  Kartlegging av innemiljøet. KSM for skoler
  Dårlig inneklima i skolene. Lovbrudd! (22.10.2003)
  Skolebygg og elevenes helse
  Skolebygg og elevenes helse. FORSKNING.
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 7. Forskningsbehov
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ Rapport. Vedlegg 3
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 8.Sammenfatning
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 6. Kostnadseffektive tiltak
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ Rapport. Vedlegg 2
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ Rapport Vedlegg 1
  Godt innemiljø på skolen. ISIAQ Rapport 5. Hvordan skape et godt innemiljø
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ Rapport. 4: Kravspesifikasjoner
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 3. Innemiljøet i skolen
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 9. Litteraturreferanser
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 2. Innemiljøets betydning
  Godt innemiljø i skolen. ISIAQ rapport. 1. Bakgrunn
  Egeninnsats. Aktiv MEIS
  Aktiv MEIS. Klassekontrakt
  Luktekammer
  Egeninnsats. Larviksmodellen
  Larviksmodellen (fortsatt)
  Skolelitteratur
  Klasseromsertifikat
  Litteratur: Veiledning og undervisning
  HMS-hylle
  Ansvar og plikter
  Litteratur: Forskning og utredning
  Skole
  Spørsmål og svar
  MILJØHEMMING
  Sjekklister
    
 

   NFBIB
   Askeladdveien 11A
   2016 FROGNER

   e-post leder

   © bilder, illustr.

Counter
Om denne nettsiden og antall besøk

 
 
  system/design: RGK AS
Litteratur: Forskning og utredning
 

Publikasjoner og prosjektrapporter om innemiljø i skoler 

 

For å kunne lese noen av nettsidene som det vises til, må du ha Adobe Acrobat Reader. Programmet for det kan lastes ned gratis her.

Noen kommentarer om innholdet er gitt etter noen av referanse)

Forskning og utredning

Dybendal T (1992):
Innemiljø og allergi. Støv og allergener i skoler og hjem i Norge. Allergiforskningsgruppen, Seksjon for biokjemi, Institutt for klinisk biologi, Universitetet i Bergen 1992.) (Doktoravhandling).
Støvprøver fra seksti skoler ble undersøkt på allergener bl.a. fra katt og midd. , Katteallergener ble påvist i alle klasserom og omtrent elleve ganger høyere nivå på teppegulv enn på glatte gulv. Allergener både fra hund og katt var høyere i klasserom enn i hjem hos barn som ikke hadde kjæledyr. Det ble funnet minimalt med støvmidd-allergener i støvet fra skolene. Allergener fra støvmidd og fra mat var signifikant høyere i boliger enn i skoler. Støvet fra teppegulv medførte eksperimentelt hyppigere frigjøring av histamin enn fra glatte gulv. Katteallergen ble gjenfunnet i filtersystemet på støvsugere og bekreftet at dette kan passere støvposen i støvsugere. Samlet viste undersøkelsen at mindre enn 1% av alle allergenene fra teppet passerte støvsuger-posen og måtte fanges opp i filtersystemet etter denne.

Fjeld T, Levy F, Sandvik L. m.f|. (2000):
Innemiljø og trivsel i skolen. Prosjektrapport, "Lørenskog-prosjektet" Institutt for plantefag, Norges landbrukshøgskole. Ås. Januar 2000.
Innføring av kombinasjonen ikke-allergene planter i spesielle dyrkningskasser, kombinert med fullspektrum belysning og bedre lufterutiner, ble vist å redusere inneklimaplager og fravær i enkelte klasser. Plantene økte ikke allergisymptomer. Elever og lærere var meget fornøyd med tiltaket.

Johnsen LGW.(1994):
"Frisk pust i skolen". Rapport fra prøveprosjekt om bedre inneklima i Lodde-fjord skole. Bergen kommune, Kommunalavdeling Helse og sosiale tjenester 1994.
Den første praktisk rettede gjennomføring av et prosjekt i tråd med departementenes MEIS-program (Miljø, energi, inneklima i skolen). Elever og lærere engasjerte seg med praktiske tiltak og fikk et bedre inneklima.

Myhrvold AN, Olsen E, Lauridsen Ø. (1997):
Innemiljø i skolebygg. Samlerapport. Rapport RF-97/036. Rogalandsforskning, Stavanger 1997.
Diverse delrapporter foreligger referert til i denne. Disse tre rapportene omhandler samme undersøkelse av ca. 900 elever ved 35 klasserom i 8 skoler. Delt i tre grupper: eksperimentskoler som gjennomgikk full rehabilitering, kontrollskoler med godt inneklima i starten og kontrollskoler der inneklimaet var dårlig og ikke ble rehabilitert i perioden. Elevene i eksperimentskolene hadde en signifikant reduksjon i generelle helsesymptomer etter at skolen ble renovert. Både renovasjon og bedrete vedlikeholdsrutiner førte til bedre prestasjoner i en reaksjons-tids-test etter intervensjonen. Nødvendig mengde uteluft i et typisk klasserom ble vist å være gj.sn. 9 liter per sekund per person for å holde CO2 nivået under grense-verdien på 1000 ppm.

Aas K. (1996):
Miljørenhold i Bærumsskolene. En undersøkelse av sammenhenger mellom inneklimaet i 10 skoler i Bærum og sykdom og helseplager hos elever i 5. og 6. klasse. Rapport april 1996. FDV-etaten, Bærum kommune 1996. (40 sider).
Undersøkelsen med "Kvalifisert skjønn-metoden" og en rekke målinger viste en klar sammenheng mellom dårlig inneklima og plager/sykdom hos elevene. Forekomst av mye støv på høye flater ga utslag på bl.a. hodepine og luftveisinfeksjoner. Ved bedring av renholdet på høye flater og lister med mer ble antall elever med "hyppige forkjølelser" halvert. Det ble gjennomført "Aktiv MEIS" uten evaluering i dette prosjektet.

Aas K. (1999):
Innemiljø i skolebygg. Kartlegning og tiltak. Rapport, Skolesjefen i Oslo,1999, ca 40 sider.
Det ble gjennomført kartlegning av innemiljøet med "Kvalifisert skjønn- metoden og noen målinger i 6 barneskoler i en bydel i Oslo. Det ble så gjennomført "Aktiv MEIS" i noen klasser, mens andre sammenliknbare klasser fungerte som kontroller uten å gjennomføre tiltak. Det ble påvist betydelige inneklimafeil i alle skolene; mest i gamle skoler, men også i helt nye skoler. Det ble vist klare sammenhenger mellom dårlig inneklima og plager/sykdom hos elevene. Svært mange fikk hodepine på skolen flere dager i uken. "Aktiv MEIS" ga bedring både i inneklimaet (ved ny kartlegning) og av plager hos elevene. Målgruppe: Skoleledelse, kommunene, skoleetatene.

 

Finn Levy ©