NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Forsikring og skadesanering
  Hus med feil og fuktskader og forsikringstvist - i FBI, NRK
  Brent plast, røykutvikling og sinkeffekt
  ”Luktfjerner” mot røyklukt etter brann?
  Fofrsikringstvist etter fuktskade.
  Forsikringsprosjektet 9:Sjekkliste for sanering av bolig for sårbare brukere
  Forsikringsprosjektet 8: Helsekonsekvenser for sårbare personer
  Forsikringsprosjektet 3: Gjennomføring
  Forsikringsprosjektet 4: Medarbeidere
  Forsikringsprosjektet 5: Belastning (dose) , tålegrense (toleranseterskel) og respons.
  Forsikringsprosjektet 7: Reaksjonsmåter ved økt sårbarhet
  Forsikringsprosjektet 2:. Sammendrag
  Forsikringsprosjektet 1: Forsikring og skadesanering etter fukt-, brann- og/eller røykskader i bolighus for sårbare beboere;
  Forsikring og skadesanering etter fukt-, brann- og/eller røykskader i bolighus for sårbare beboere;
  Ozon og oksidanter
  Luktbekjemping
  Litteratur om inneklima og helse eller uhelse
  Dokumentasjon (beviskraft?) for sammenhenger mellom inneklima og helse eller uhelse
  Forsikringsprosjektet 6: Helse og sårbarhet i forhold til innemiljøet hjemme
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Helse og sykdom
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Barnehage
  Skoleserie
  Skole
  Spørsmål og svar
  MILJØHEMMING
  Sjekklister
    
 

   NFBIB
   Askeladdveien 11A
   2016 FROGNER

   e-post leder

   © bilder, illustr.

Counter
Om denne nettsiden og antall besøk

 
 
  system/design: RGK AS
Forsikringsprosjektet 6: Helse og sårbarhet i forhold til innemiljøet hjemme
 

Helse og sårbarhet- og innemiljøet hjemme.

 

Boligen er først og fremst for menneskene som bor der. Det er boligens funksjon i forhold til brukerne som må stå sentralt. For beboerne i en bolig er funksjonalitet i forhold til helse, førlighet og trivsel (i nevnte rekkefølge) det aller viktigste. Innemiljøet må derfor tilpasses beboernes helsetilstand og sårbarhet. Mye av dette er dels genetisk betinget og dels miljøavhengig.

De fleste oppholder seg inne ca 90% av tiden og aller mest i egen bolig slik at inneklimaet der er særlig viktig.  Betydningen av potensielt helseskadelige stoffer i innemiljøet må vurderes i forhold til hver beboers sårbarhet (toleranseterskel) i forhold til eksponeringen (belastningen).

Særlig sårbare beboere finnes blant mennesker med

  • veldefinerte sykdommer som astma  med og uten allergi, allergisk og ikke-allergisk (vasomotorisk) rhinitt,
  • mindre definerte symptomkomplekser (syndromer) som  inneklimarelaterte symptomer ("inneklimasyke"), "spesifikk kjemisk overfølsomhet" og "multippel kjemisk overfølsomhet (MCS)".  
  •   -     Hos disse dominerer subjektive plager som hodepine, unormal tretthet, nedsatt allmenntilstand ved siden av økt infeksjonstendens og slimhinneirritasjon.
  • Barn med over nevnte sykdommer eller symptomer på overfølsomhet
  • Barn uten kjent overfølsomhet:

       o med ukjent disposisjon

           o særlig spedbarn og småbarn

           o med kjent arvelig disposisjon for astma og/ eller atopisk allergi

  • Barn og voksne med svekket immunforsvar

Barn er mest sårbare

 

Utviklingen av motstandskraft er kommet kortere jo yngre et barn er. Barn er ofte også mer utsatt enn voksne fordi de ikke vet å beskytte seg. De er også forholdsvis aktive og puster inn relativt større mengder luft enn i voksen alder slik at de kan få inn i seg mye forurensninger.  Fordi barnas pustesone er nærere gulvet enn hos voksne, er de mer eksponert for støv og andre forurensninger inne.

Virkningen (dose/respons) av kjemi utenfra er også kraftigere jo mindre barnet veier.

 

Samtidig er det slik at  sykdom og skader i tidlig barnealder kan gripe meget dypere inn i barnets funksjon, følelsesliv og utvikling.

 

Alle spedbarn er sårbare for "miljøgifter" hjemme.  Hvor mye og for hvilke vet vi ikke for hver av dem. De bør betraktes som sårbare ut fra "føre var prinsippet" .Det samme gjelder  nok et stykke videre i småbarnsalderen. Hvor lenge er umulig å forutsi.

I tillegg kan mange barn ha de samme spesielle overfølsomheter som voksne. Vi må regne med at ca 50 % av alle norske barn har mer eller mindre uttalt genetisk bestemt disposisjon for  atopisk allergi. Det meste av all astma opptrer  før skolealder.

 

Barn med genetisk disposisjon for astma (og dels for atopisk allergi) er sårbare  gjennom økt risiko for at miljøforurensninger kan virke som triggere for sykdomsstart.

En dansk undersøkelse publisert i 2004 [i] har vist at forekomsten av "current asthma" (siste 12 måneder!) hos barn fra 7-17 år var mer enn fordoblet fra 1986 til 2001 - fra 5,5% til 11,7%.  Det er viktig å merke seg at økningen særlig gjaldt ikke-allergisk astma  (med 4,2 fold økning mot 1,4 fold økning for astma med allergi)i.  Det betyr at primærforebygging av astma  må ta for seg mer av ikke-allergiske forhold i miljø og kost.

 

Mange voksne klager over hodepine, uvelfølelse og unormal tretthet som del av det vi kaller inneklimasyke (inneklimarelaterte symptomer).  Det er sannsynlig at også barn reagerer med tilsvarende plager når inneklimaet er dårlig. Små barn kan imidlertid ikke sette ord på slike plager.  De viser det med atferdsendring og kan virke "grinete",  "sutrete", "vanskelige" og vil neppe være blide og glade unger som v i ønsker oss.  Dette er lett å misforstå, og årsaken kan være umulig å diagnostisere.

  


 

[i] Thomsen  SF et al (2004): Change in prevalence of asthma in Danish children and adolescebnts. Ann Allergy Asthma Immunol 92: 506-11

 

(Sist oppdater 7. juni 2005)

 

 

Til toppen