NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Forsikring og skadesanering
  Hus med feil og fuktskader og forsikringstvist - i FBI, NRK
  Brent plast, røykutvikling og sinkeffekt
  ”Luktfjerner” mot røyklukt etter brann?
  Fofrsikringstvist etter fuktskade.
  Forsikringsprosjektet 9:Sjekkliste for sanering av bolig for sårbare brukere
  Forsikringsprosjektet 8: Helsekonsekvenser for sårbare personer
  Forsikringsprosjektet 3: Gjennomføring
  Forsikringsprosjektet 4: Medarbeidere
  Forsikringsprosjektet 5: Belastning (dose) , tålegrense (toleranseterskel) og respons.
  Forsikringsprosjektet 7: Reaksjonsmåter ved økt sårbarhet
  Forsikringsprosjektet 2:. Sammendrag
  Forsikringsprosjektet 1: Forsikring og skadesanering etter fukt-, brann- og/eller røykskader i bolighus for sårbare beboere;
  Forsikring og skadesanering etter fukt-, brann- og/eller røykskader i bolighus for sårbare beboere;
  Ozon og oksidanter
  Luktbekjemping
  Litteratur om inneklima og helse eller uhelse
  Dokumentasjon (beviskraft?) for sammenhenger mellom inneklima og helse eller uhelse
  Forsikringsprosjektet 6: Helse og sårbarhet i forhold til innemiljøet hjemme
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Helse og sykdom
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Barnehage
  Skoleserie
  Skole
  Spørsmål og svar
  MILJØHEMMING
  Sjekklister
    
 

   NFBIB
   Askeladdveien 11A
   2016 FROGNER

   e-post leder

   © bilder, illustr.

Counter
Om denne nettsiden og antall besøk

 
 
  system/design: RGK AS
Forsikringsprosjektet 8: Helsekonsekvenser for sårbare personer
 

Helsekonsekvenser som må vurderes ved valg av saneringsmetoder

 

Miljøhemming og sårbarhet

 

Ved skadesanering av bygg er det bygningens funksjonalitet i forhold til brukerne som må stå sentralt. For beboerne i en bolig er funksjonalitet i forhold til helse, førlighet og trivsel det aller vesentligste og vanligvis i nevnte rekkefølge. Skadesanering må derfor tilpasses beboernes helsetilstand og sårbarhet for aktuelle eksponeringer.

 

Helsetilstand og sårbarhet er dels genetisk betinget og dels miljøavhengig. Levende organismer utvikler seg og vedlikeholder helse og funksjon bl.a. gjennom et mangfold av enzymer som styrer og regulerer den indre biokjemi under stadig påvirkning fra kjemiske stoffer som kommer inn i oss utenfra.

En rekke enzymer har små genetiske forskjeller som kan gi annerledes stoffskifte (metabolisme). Nyfødte og småbarn har lav kapasitet til å omsette en del kjemikalier. De har derfor økt sårbarhet og risiko for helseskader, også senskader, ved eksponering for ulike kjemiske forbindelser.

(Lindeman B, Søderlund EJ, Dybing E (2002): Årsaker til interindividuelle forskjeller i kjemikalierespons Tidsskr Nor Lægeforen 122: 615-618.)

 

De fleste mennesker i Norge oppholder seg inne ca 90% av tiden og aller mest i egen bolig. Inneklimaet i boligen er derfor særlig viktig. Betydningen av potensielt helseskadelige agens i inneklima må vurderes i forhold til hver beboers sårbarhet (toleranseterskel) og eksponeringsnivå og varighet (belastningen).

 

Særlig sårbare beboere er mennesker med

* veldefinerte sykdommer som astma med og uten allergi, allergisk og ikke-allergisk (vasomotorisk rhinitt), med objektivt dokumenterbare symptomer.

* Mennesker med mindre definerte symptomkomplekser (syndromer) som inneklimarelaterte symptomer ("inneklimasyke"), "spesifikk kjemisk overfølsomhet" og "multippel kjemisk overfølsomhet (MCS, IEI)". Ved disse lidelsene dominerer subjektive plager som hodepine, unormal tretthet og nedsatt allmenntilstand ved siden av økt infeksjonstendens og slimhinneirritasjon.

* Barn med over nevnte sykdommer eller symptomer på overfølsomhet. Barn med kjent arvelig disposisjon for astma og/ eller atopisk allergi. Spedbarn og småbarn med ukjent disposisjon.

* Personer med nedsatt immunforsvar (NB! Økt infeksjonstendens).

 

1.1.1 Barn er mest sårbare

Som nevnt ovenfor har barn nedsatt kapasitet til å omsette en del kjemiske stoffer (Lindeman B, Søderlund EJ, Dybing E (2002) samtidig som det immunologiske forsvarssystemet er lite utviklet.

Utviklingen av motstandskraft mot immunologiske og kjemiske påvirkninger er kommet kortere jo yngre et barn er. I tillegg er barn ofte mer utsatt enn voksne fordi de ikke vet å beskytte seg mot påvirkningene. De er også forholdsvis mer aktive og puster inn relativt større mengder luft enn voksne gjør. Slik kan de få inn i seg mye forurensninger. Virkningen (dose/respons) av kjemi utenfra er videre kraftigere jo mindre barnet veier.

"Children represent the largest subpopulation of those susceptible to the adverse effects of air pollution. Compared to adults, children express a greater vulnerability, which can be explained by differences in: the circumstances of exposure related to age, their activities, their child status, differences in lung anatomy and physiology, differences in the clinical expression of disease, and their organ maturity. Many factors have to be assessed in order to evaluate the severity of toxic exposures: pollutant solubility, particle size, concentration, reactivity of pollutants, and pattern of ventilation. Within the numerous air pollutants, some are of special concern for children". 1

 

Samtidig er det slik at sykdom og skader i tidlig barnealder kan gripe dypt inn i barnets følelsesliv og utvikling med konsekvenser for resten av livet.

Alle spedbarn er sårbare for "miljøgifter" hjemme. Hvilke stoffer som kan medføre skade og hvor mye av de ulike stoffene som skal til for å påføre helseskade for den enkelte vet vi ikke. Spedbarn bør derfor betraktes som sårbare ut fra "føre var prinsippet". Det samme gjelder et stykke videre i småbarnsalderen. Hvor lenge er umulig å forutsi.

 

I tillegg har mange barn de samme spesielle overfølsomheter som voksne. Vi må regne med at ca 50 % av alle norske barn har mer eller mindre uttalt genetisk bestemt disposisjon for atopisk allergi. Det meste av all astma opptrer før skolealder.

Barn med genetisk disposisjon for astma (og dels for atopisk allergi) er sårbare gjennom økt risiko for at miljøforurensninger kan virke som triggere for sykdomsstart. En dansk undersøkelse publisert i 2004 har vist at forekomsten av "current asthma" (siste 12 måneder!) hos barn fra 7-17 år var mer enn fordoblet fra 1986 til 2001 - fra 5,5% til 11,7%. Det er viktig å merke seg at i den undersøkelsen fant forskerne at økningen særlig gjaldt ikke-allergisk astma (med 4,2 fold økning mot 1,4 fold økning for allergisk astma!). Det betyr at primærforebygging av astma må ta for seg mer av ikke-allergiske forhold i miljø og kost.

(Thomsen SF et al (2004): Change in prevalence of asthma in Danish children and adolescents. Ann Allergy Asthma Immunol 92: 506-11).

 

Mange voksne klager over hodepine, uvelfølelse og unormal tretthet som del av det vi kaller "inneklimasyke" (inneklimarelaterte symptomer). Små barn kan ikke sette ord på slike plager. De viser atferdsendring  som kan være symptomer på "inneklimasyke", men kan ha mange andre årsaker. . De kan virke "grinete", "sutrete", "vanskelige" og er ikke blide og glade unger som vi ønsker oss. Slike symptomer er lett å misforstå og forklare som "vanskelige barn", og årsaken er ofte umulig å diagnostisere. "Inneklimasyke" er derfor svært vanskelig å påvise når det gjelder småbarn. "Inneklimasyke" eller "inneklimarelaterte symptomer" er heller ikke noen akseptert medisinsk diagnose.

 

 

 

 

1 " Mathieu-Nolf M (2002): Poisons in the air: a cause of chronic disease in children.

J Toxicol Clin Toxicol. 40:483-91