NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Forsikring og skadesanering
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Helse og sykdom
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Barnehage
  Skoleserie
  Skole
  Spørsmål og svar
  MILJØHEMMING
  Sjekklister
    
 

   NFBIB
   Askeladdveien 11A
   2016 FROGNER

   e-post leder

   © bilder, illustr.

Counter
Om denne nettsiden og antall besøk

 
 
  system/design: RGK AS
Utfordringer i barnehagen - og noen sviktområder
 

Mange utfordringer

 

Barnehagene, både personalet og barna der, har utfordringer i hopetall.

Der er det barn med forskjellige personligheter, som skal utvikle seg i forskjellige retninger. Der er barn som er for passive og som skal aktiveres, og barn som er for aktive eller utagerende, og som skal roes ned. Der er barn med vidt forskjellig grad av fysisk og kognitiv1/  modning . Det er noen ordfattige og noen ordrike barn, og der er saktmodige barn og viltre barn og kanskje noen med spesielle handikap som krever spesielle hensyn.

De skal leke, spise, hvile, kles på og av,  og mange skal ha hjelp på do. Ikke før har  en fått på solide ytterklær, så kommer trangen til å bæsje, og samtidig er det kanskje en som har slått seg litt og vil til mamma. 

Ideelt sett skal hvert barn få utvikle sin personlighet og sine talenter.

For å sitere Laila Vang Andersen fra det som står hos  Barnehager.com:

 

"Førskoleleærerens viktigste oppgave er å avdekke de muligheter som ligger hos barnet, å lytte til det og motta signalene det sender ut, med alle sanser - og deretter å fortolke dem ut ifra sine kunnskaper. Vi skal ikke tilstrebe effektivitet, men langsomhet, "kysse skjønnhetssansene våken" og gi barna muligheter til å komme i kontakt med sin sanselighet".

Personalet skal se hvert enkelte barns individuelle særpreg og behov og i en travel hverdag legge til rette slik at en tar hensyn til hvert enkelt barn med dets individuelle behov i samarbeid med foreldrenes ønsker, oppdragelse og behov samtidig som en tar hensyn til hele gruppen. Alle skal  lære sosial atferd.

 

Oppgavene synes umulig, men utrolig nok ser det ut til at mange lykkes langt på vei.

 

Allergi og annen overømfintlighet

Aller hyppigst blant kroniske sykdommer hos barn er allergier, atopisk eksem og astma. Alle barnehager vil få barn med slike plager.

 

Barnehagenes kvalifikasjoner og kvaliteter til å ta seg av barn med allergier og annen overfølsomhet synes imidlertid å være veldig  forskjellige. Det fremgår av  mange henvendelser om og fra barnehager både i e-post til redaktøren og til den åpne rådgivningstelefonen på Voksentoppen. Heldigvis kommer svært mange med ros til sin barnehage.

Det kommer da også en god del henvendelser  fra personal i barnehager, som ber om informasjon og råd på en måte som vitner om innsiktsfulle og profesjonelle holdninger.

 

Noen foreldre "møter veggen"

Det er noen foreldre som tar kontakt  fordi de føler at de "møter veggen" i forhold til problemene sine når de tar det opp med barnehagen. Tallmessig er det ikke så mange, men det er for mange. Slike samtaler gir inntrykk av at vi ennå har en del barnehager med for lite kunnskap og kanskje også med uprofesjonelle holdninger overfor barn med kroniske sykdommer og deres foreldre.  Det er derfor vi lager denne serien. Det er behov for mer systematisk undervisning om dette i lærerhøyskolene. Noen ganger ligger ansvaret for vanskene hos eieren, og det er ofte kommunen.

 

Hos mange barn med allergi eller annen overømfintlighet kan uvitenhet, slendrian og tabber i barnehagen føre til alvorlig sykdom.  Det skjer for ofte. Enda hyppigere er feil som fører til forverringer som ikke er svært alvorlige, men som betyr mye ekstra besvær for barnet, ofte fulgt av søvnløse netter og mange bekymringer. Det svekker tilliten til barnehagen.

 

Krav om trygghet

Alle barn må kunne føle seg  trygge i barnehagen sin. Det er noe foreldrene må kunne stole på.

Dessuten  er kravene klare , se Lover og forskrifter.

 

Problemer / utfordringer

Noen problemer / utfordringer går igjen for barn med allergi eller annen overfølsomhet.

 

  1. Personalet forstår ikke alvoret i barnets reaksjonsmåte ved uttalt allergi mot matvarer som egg, nøtter, mandler, peanøtter, evt også kumelk eller andre vanlige matvarer - se allergisk sjokk.
  2. Personalet forstår ikke nødvendigheten av,  eller klarer ikke gjennomføre beskyttelse mot allergener fra dyr for barn allergi mot dyr
  3. Personalet forstår ikke nødvendigheten av, eller klarer ikke gjennomføre beskyttelse mot irritanter som utløser astma eller andre luftveisplager hos barn med hyperreaktivitet. 
  4. Barnehagen viser liten forståelse for eller kunnskap om forebygging av forverringer av eksem eller elveblest (se også kuldeurtikaria).
  5. Barnet blir utsatt for lekematerialer som det ikke tåler.
  6. Barnehagen er uvillig til å gjennomføre medisinske behandlingstiltak som kan bli nødvendige mens barnet er i barnehagen, slik som behandling av astma og behandling av eksem.
  7. Barnehagen har dårlig inneklima., se Godt innemiljø i barnehagen.
  8. Barnehagen har for dårlige rutiner for informasjonsoverføring innen personalet.
  9. Foreldre som tar opp sitt barns allergi eller overfølsomhet med barnehagen, møter holdninger som tyder på at personalet mener de er "hysteriske mødre" eller "kravfulle fedre" (les om ). overbeskyttelse eller sikkerhetssbeskyttelse

 

Disse situasjonene burde være helt unødvendige. I den grad det skyldes ufullstendig kunnskap håper vi å hjelpe med denne barnehageserien.

 

Foreldrene

Foreldre må sørge for at barnehagen får god informasjon om  barnet og de plagene barnet har. Helst bør det foreligge skriftlig veiledning fra legen supplert med enkle råd fra foreldrene.  Se oppslag  om råd til foreldre i astmasurf.

 

 

De fleste foreldre kan lære mye av personalet i barnehagen, så det er viktig at de lytter og  er åpne for å ta imot råd. Det fineste er om mor eller far selv spør om hva personalet (evt styreren) syns om dette eller hint hos gullungen deres.

 

Foreldre må også være klar over at barn kan bli vel så slitne  etter en lang dag i barnehagen, som de selv kan være etter en lang arbeidsdag.  Om ungen er grinete når hun kommer hjem, er det vanligvis av den grunn og ikke barnehagens feil. Personalet kan kvie seg for å snakke om akkurat dette, så det er fint om foreldrene selv spør også om det.  se "Tabu å snakke om lange dager" av journalist Heidi Borud i Aftenposten. 

 

Foreldre som møter manglende forståelse i barnehagen sin,  kan ta utskrifter av de dokumentene i Barnehageserien og i www.allergiviten.no  som passer, og ta med til barnehagen.

Medlemmer av Norges Astma- og  Allergiforbund kan sende spørsmål og kommentarer til allergiviten.no.

 

BHGbokLITEN

 

Kanskje det er lurt å spandere et eksemplar av den boken om  "Astma. Eksem, Allergi hos små barn- gode råd for foreldre, barnehage og skole" på barnehagen? Der står nemlig alt som barnehagepersonalet bør vite om barn med sykdom på grunn av allergi og annen overfølsomhet. Oppdateringer av den er i Barnehageserien

 

Barnehagen

 Barnehagen må forholde seg til kravene i en rekke lover og forskrifter.

 

  Spesialbarnehager

Det er opprettet noen få spesialbarnehager for barn med overfølsomhet, men slike tilbud er en fjern drøm for de fleste som har barn i barnehagealderen. Personal i andre barnehager kan ha nytte av å rådføre seg med slike spesialbarnehager.

Bkl Voksentoppen institutt for astma og allergi (Rikshospitalet) har spesialisert barnehage for formålet og kan bistå med råd. Sykehuset har åpen rådgivningstelefon ved professor dr.med. Kjell Aas, vanligvis mandager og tirsdager kl 1030-1130 (sentralbord  22 13 65 00). 

Aas har lagd og er ansvarlig redaktør for nettsidene www.allergiviten.no, www.innemiljo.net og www.inneklima.com. Alle disse sidene har mye stoff som er nyttig for barnehager med muligheter for e-postservice (allergiviten.no bare for medlemmer av NAAF).

Personal i barnehager oppfordres til å ta utskrift av noen av dokumentene og bruke dem når de tar opp temaet i barnehagen sin.

Også barnehagen på Geilomo barnesykehus har mye erfaring.

 

Trosterud Senter barnehage (Tveterveien 223, 0675 Oslo) har en slik spesialavdeling og har mange års erfaring med den. Avdelingsleder Lisbeth gir gjerne råd over telefonen (23 42 05 20). Avdelingen har e-post (trosterud@senseway.com) , men ikke egen nettside.

 

Noen kontakter kan en finne på internett. En slik er Heimly barnehage i  Kvæfjord kommune.  En avdeling ved Heimly barnehage er spesielt tilrettelagt for barn med astma og allergi. Barn som får plass her kan ikke ha husdyr. Foresatte må forplikte seg til ikke å anskaffe seg husdyr mens barnet går på denne avdelingen. De som har vært sammen med dyr må skifte til rene klær før de kommer inn på denne avdelingen. Ingen (foreldre, personale og andre som kommer inn på denne avdelingen) kan ha på seg parfyme, etterbarberingsvann, røyklukt m.v.

 

Et eksempel er Steingarden barnehage (Klepp, Rogaland).

 

Barnehagen er tilrettelagt for integrering for funksjonshemmede barn. Det er lagt stor vekt på bruk av miljøvennlige byggemateriell og særdeles gode ventilasjonsforhold av hensyn til barn med allergi.

Det er flere slike spesialbarnehager, men bare noen få er å finne på internett.

 

OBS OBS. Spesialbarnehager for barn med allergi  bes henvende seg til redaktøren for kort presentasjon i Barnehageserien!

 


1 /Kognitiv utvikling= utviklingen av kunnskap, fornuft , forståelse og erfaring .

 

2/ Pensumbok: Forrige utgave av "Astma, allergi, eksem hos små barn. Gode råd til foreldre, barnehage og skole", ISBN 82-91155-05-4, Norges Astma- og Allergiforbund.

 

PS. Intern opplæring som gir alle ansatte en felles plattform, praktiseres kontinuerlig i de fleste barnehager. De som tar fagbrev i dette området får vanligvis kunnskap om sykdommer, samarbeidsrutiner internt og med foreldrene, etikken i det mm. I høyskoler har en bok om allergi og andre former for overømfintlighet hørt med til pensum og nå kan dette suppleres med utskrifter fra aktuelle kunnskapsbanker som denne.

 

 

Kjell Aas©

(Sist oppdatert 19. april 2005)

 

  Til toppen