NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Forsikring og skadesanering
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Helse og sykdom
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Barnehage
  Skoleserie
  Skole
  Spørsmål og svar
  MILJØHEMMING
  Sjekklister
    
 

   NFBIB
   Askeladdveien 11A
   2016 FROGNER

   e-post leder

   © bilder, illustr.

Counter
Om denne nettsiden og antall besøk

 
 
  system/design: RGK AS
Godt innemiljø for barn
 

Godt innemiljø for barn.

·        Hvert menneske bruker mange kilo – ja kilo  - luft hvert døgn

·        Inneluften og innemiljøet er aller viktigst fordi de fleste av oss er inne 80-90% av tiden.

·        Den luften er ofte forurenset av mange kjemiske stoffer som vi puster inn

·        Kjemiske stoffer som vi puster inn, kan virke skadelig i luftveiene, men kan også komme helt inn i oss og virke på våre indre organer.

  • Det som er godt nok for barn, er godt for alle, men det som er godt nok for voksne, er ikke  alltid  godt for barn.
  •  Barn er mest utsatt og mest sårbare
  • Vil du ha friske og glade barn, må du gi dem et godt innemiljø
  • De innemiljøene som er viktige for barnas utvikling er

1.    morens livmor under svangerskapet

2.    bolig

3.    barnehage

4.    skole

 

Denne nettsiden inneholder omtale og veiledninger om innemiljø/inneklima i henholdsvis 

bolig, barnehage og skole og alle innledes med denne teksten. Her innleder den

barnehageserien. 

 

 

Først noen ord om

1. Livmoren som innemiljø

I mors liv får fostret all næring som er nødvendig fra morens blod gjennom navlestrengen. Med dette blodet får fostret også oksygen, som morens blod har tatt opp i seg fra lungeblærene (alveolene) i lungene. Det er morens hemoglobin som frakter oksygenet til de vevene og det fostret som trenger det for å leve og vokse, og oksygenet kommer fra den friske luften moren puster inn.

 

Men moren puster inn mye mer enn oksygen. Hun puster inn luft som kan være mer eller mindre forurenset, og noen av de forurensningene kommer inn i henne og følger med i blodet til alle organene hennes  - og til fostret. Vanligvis finnes de forurensningene i så lave konsentrasjoner at de ikke skader.

 

Men hvis moren røyker, blir det ganske høy konsentrasjon av de luftforurensningene som er i røyken. I tobakksrøyk er det nær 4000 ulike kjemiske stoffer i tillegg til nikotin. Mange av dem kommer helt inn  i moren. Det er jo derfor hun røyker, for å få nikotin inn i blodet slik at det kan komme til hjernen - etter å ha sirkulert i hele kroppen og til fostret med blodet gjennom navlestrengen. Slik kommer mange av de kjemiske stoffene fra røykingen inn i fostret. Når mor røyker en sigarett, ”røyker” fostret hele sigaretten sammen med henne. Det er fraktisk aktiv røyking også for fostret. Om far eller andre røyker inne der moren er, dreier det seg om passiv røyking både for mor og foster. Det kan også skade fostret. Hvem kan egentlig ha hjerte til slikt?

 

Med ultralydsundersøkelse er det vist at fostret rykker til allerede ved første inhalasjon av røyking, og samtidig endrer hjerterytmen seg hos fostret. Bare tanken på det er vond!

 

Mors røyking representerer risiko for det lille, sårbare fostret. Røykingen kan skade morkaken. Det kan bl.a. føre for tidlig fødsel, skader hos barnet på grunn av oksygenmangel under viktige faser av utviklingen, dårlig utviklet lungefunksjon ved fødselen, økt risiko for krybbedød. 

Les mer om dette i www.inneklima.com

 

Mange av dem som røyker, klarer ikke å slutte med den lasten når de får vite at de er gravide.

Derfor er det viktig at unge jenter og kvinner ikke begynner å røyke.

 

Når dette er sagt, henvises det til andre nettsider om livmoren (uterusillustrasjon).

 

2. Boligen

 

Alle mennesker puster inn mange kilo luft pr døgn, ja kilo! Forbruket av luft avhenger av størrelsen og fysisk aktivitet. For et voksent menneske regner vi med et forbruk rundt 12-15 kilo luft pr døgn, altså ca 10 ganger mer enn forbruket av fast føde. Barn er mindre enn voksne, men er vanligvis mer fysisk aktive og har større forbruk av luft i forhold til størrelsen enn voksne, så selv små barn bruker noen kilo luft i døgnet.

 

Luften som vi puster inn, er viktig for helse, trivsel og utvikling. Den kan inneholde forurensninger som virker på forskjellig måte hos ulike individer. Innemiljøene er viktigst fordi vi oppholder oss inne det aller  meste av levetiden.

 

     Ute

      Soverom

   Stuer  o.l.

         Kjøkken

     Barnehage

2 - 3 timer               

 8 - 10 timer                  

5 -  9 timer              

1 - 2  timer                  

4 - 6 timer                  

Gjennomsnittlig fordeling av oppholdstider for mange småbarn.

 

Uteluften er viktig, men aller mest fordi den er den eneste kilden til friskluft inne. Uteluft kan inneholde både naturlige og unaturlige forurensninger. Til naturlige forurensninger hører pollen og muggsoppsporer, sandstøv med mer. Unaturlige forurensninger kommer særlig fra trafikk, forbrenning og industri.

 

Inneluft er vanligvis mye mer forurenset enn uteluft fordi det samler seg opp veldig mange forurensningskilder både i  byggmaterialene, innredning og bruksgjenstander.

 

Barn er mest sårbare, og skadelige forhold kan ha mer langvarige virkninger enn hos voksne. Dårlige forhold kan ha dårlige ringvirkninger (onde sirklers mekanismer);  gode forhold har gode ringvirkninger (gode sirklers mekanismer).

 

Risiko for allergi eller astma krever egne hensyn.

 

Tilrettelegging av innemiljøene for å sikre barna best mulig helse, trivsel og utvikling må også ta hensyn til om barna har (arvelig) risiko for å utvikle allergi og/eller astma.  Slik risiko foreligger om det er noen i kjernefamilien som har atopisk allergi  (IgE-mediert allergi) med atopisk eksem, allergi mot dyr, husstøvmidd, pollen eller noe i maten, høysnue eller astma. Da  er det viktig å ta noen hensyn for å forsøke å forebygge allergi. Det gjelder særlig for foster i mors mage og boligen, men krever også hensyn i barnehage og skole. Bruk kunnskapsbanken Allergiviten for alle .

 

Mange småbarn har dårlige innemiljø hjemme.

 

En undersøkelse [i] som ble gjennomført av norske barns boliger i 1994, ga ganske nedslående resultater.

Innemiljøforholdene ble kartlagt i barns soverom og oppholdsrom i 112 boliger i 7 kommuner fra Sarpsborg i syd til Nord-Trøndelag. I 81 boliger bodde barn med astma, i 31 friske barn. Over 50 % av boligenes inneklima ble karakterisert som dårlig.  Luftkvaliteten i barnas soverom var for dårlig i 69%. Forekomsten av kjemiske forurensinger var høyere enn  gjeldende grenseverdier i 53% av boligene.  Renholdet målt med spesielle teknikker for påvisning av støv, var dårlig og til dels svært dårlig  i flertallet av boliger, og det ble påvist for mye husstøvmidd i barnas soverom hos 45% av boligene. Særlig ille var det at måling av nikotin i hårprøver fra barna kunne dokumentere at over 60% av barna var utsatt for betydelig passiv røyking.

 

Med omtanke kan alle skape gode innemiljø. Dette blir omtalt i denne nettsideens

  • Boligserie
  • Barnehageserie
  • Skoleserie

 

Det som er et godt innemiljø for barn, er også godt for voksne, men et innemiljø som er godt nok for voksne, kan være for dårlig for barn.

I tiden framover vil vi bringe mer stoff om barnas boligforhold med gode råd til foreldre om hvordan de kan sikre godt innemiljø hjemme. Følg med - se i Hovedmenyen.

 

Du kan bedømme og kartlegge ditt egen innemiljø hjemme med enkle midler med "Kvalifisert skjønn metoden" (KSM). Med den får du også en systematisk gjennomgang av alle viktige sider av innemiljøet for henholdsvis egen bolig, barnehage og skole.

 

Barnehage og skole

NFBIB arbeider for godt innemiljø for barn gjennom hele oppveksten og har jobbet mye med innemiljøene i barnehager og - særlig - skoler (Se ”Skoleserien” og ”Barnehageserien” i Hovedmenyen).

 



[i] Aas K, Andersen T, Becher R, Berner M, Holme T L (1995): Barns innemiljø. En undersøkelse av norske boliger. Tidsskr Nor Lægeforen 115: 2048- 51.

 

 

Kjell Aas©

 

(Sist oppdatert 22. februar 2010)

 

  Til toppen