NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Forsikring og skadesanering
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Fukt, muggsopp og helse
  Fuktrisiko + tiltak.
  BoligbrosjyreUTKASTfordypningsstoff
  Ordforklaringer til Fuktprosjektet
  Fukt - litteratur (til oppsummeringen)
  NFBIB's prosjekt: Fuktdokumentasjon. Forskrifter.
  NFBIB's prosjekt: Fuktdokumentasjon. Grunnlagslitteratur
  NFBIB's prosjekt: Fuktdokumentasjon. METODE.
  NFBIB's prosjekt: Fuktdokumentasjon. Innledning.
  NFBIB's prosjekt: Fuktdokumentasjon. Oppsummering.
  Fuktbrosjyrer
  Helse og sykdom
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Barnehage
  Skoleserie
  Skole
  Spørsmål og svar
  MILJØHEMMING
  Sjekklister
    
 

   NFBIB
   Askeladdveien 11A
   2016 FROGNER

   e-post leder

   © bilder, illustr.

Counter
Om denne nettsiden og antall besøk

 
 
  system/design: RGK AS
Fukt, muggsopp og helse
 

Fukt og muggsoppvekst - hva vet vi?

 

Fuktskader med eller uten  muggsoppvekst er en vesentlig årsak til dårlig inneklima med rapporter om sykdom og plager i Norge. Dette har også fått mye oppmerksomhet, men mange er usikre på hvor mye vekt vi skal legge på funn av fuktskader og muggsoppvekst i bygninger. Mange lurer på hvordan fuktskader kan forebygges, evt påvises og repareres og hva de egentlig betyr for helsen. Se f.eks.

Muggsoppvekst i skolebygg Er det skadelig? (spørsmål).

 

Det er mange, kanskje de fleste som kan oppholde seg i bygninger med fuktskader og muggsoppvekst uten å bli syke, men hos noen kan slik eksponering virke inn på helsen. Det avhenger både av hva slags fuktskade det dreier seg om, evt type og mengder av muggsopper og muggsopp-produkter, (se dose og toleranseterskler).

 

 

Det forekommer mye "synsing og mening" som ikke er basert på kunnskap. Her tar vi sikte på å svare på vanlige spørsmål ved å vise veier (lenker og litteraturreferanser) til det vi har av forskningsbasert kunnskap.

Når muggsopper gir sykdom, dreier det seg mest om allergier i luftveiene og astma, men også andre sykdommer, se  Muggsopper og sykdom.

Mye tyder på at muggsoppallergi kan gi særlig alvorlig astma, se oppslag i BBC Health 

 

Hvilke sykdommer er det snakk om? 

Se:

Fuktskadesykdom  

Folkehelseinstituttet har utgitt en brosjyre om inneklima og helse.

Der står det

" Fukt: Fuktproblemer skyldes ofte kombinasjoner av kilder som lekkasjer, mye fuktighet fra bad/dusj, vasking og tørking av tøy, matlaging og dårlig ventilasjon.

Bakterier og sopp: En normalflora finnes i alle vanlige innemiljøer. Hvis forholdene ligger til rette for det og med tilstrekkelig tilgang på fuktighet, kan oppvekst av en uheldig mikrobiologisk flora forekomme.

Husstøvmidd: Påvises i madrasser, sengetøy, stoppede barneleker, stoppede møbler og tepper. Lever blant annet av hudrester, eller sopp som vokser på disse hudrestene. Husstøvmidd krever spesielle temperatur- og fuktforhold for å trives.

Helseeffekter

Fukt: Det er vist en sammenheng mellom det å bo i hus der det er høy fuktighet, fuktskader eller mugglukt og forekomst av luftveisinfeksjoner, allergiske reaksjoner og utløsing av astma hos beboerne. Foreløpig vet vi lite om årsakene til denne sammenhengen. En mulig sammenheng kan være at fukt og fuktskader påvirker forekomsten av midd, muggsopp og bakterier.

Bakterier og sopp: En normal forekomst av mikroorganismer medfører sjelden helseproblemer. Under spesielle forhold kan imidlertid oppvekst av enkelte sopparter gi inneklimaproblemer. Noen mugg- og bakteriearter kan gi allergiske reaksjoner, men sannsynligvis er det relativt sjeldent. Både bakterie- og muggsopparter kan i spesielle situasjoner danne giftstoffer og sterkt luktende og slimhinneirriterende nedbrytningsprodukter. Vi vet ikke hvilke nivåer av slike stoffer som må til for at at helseeffekter oppstår.

Husstøvmidd: Allergi overfor husstøvmidd og deres avføring er relativt vanlig. Slik allergi er en viktig risikofaktor for astma.

Tiltak

Det er viktig å undersøke om forholdene ligger til rette for fukt og mikrobiologisk forurensning. Konstruksjonsfeil kan føre til fuktproblemer i boligen. Fuktskader oppstår ofte i forbindelse med kuldebroer, kaldtvannsrør og andre punkter der fuktighet kondenseres. Det er viktig at ikke byggematerialer fuktskades og at fukt ikke bygges inn i konstruksjonen. Videre må man sørge for tilstrekkelig ventilasjon i forhold til den fuktighet som dannes fra kilder som matlaging, våtrom, vaskemaskiner og tørking av tøy."

 

 

Det er likevel noen som hevder at muggsoppene ikke betyr noe særlig for helsen. Se for eksempel Presseklipp i "Allergiviten for alle" , men forskning viser at det er sammenheng mellom fukt, muggsopper og sykdom:

 

NFBIB har vurdert tilgjengelig forskningslitteratur om dette. Konklusjonen er at det er sikker sammenheng mellom påvist fukt, muggsoppvekst og forekomst av astma, og også ved fukt uten at det er funnet muggsopper.  Det fremheves at ingen kan bevise eller motbevise forekomst av hodepine og unormal tretthet. Derfor kan vi ikke kreve bevis, men må forholde oss til indisier.  Det er sterke indisier for sammenheng mellom påvist fukt, muggsoppvekst og inneklimarelaterte symptomer på sykdom og helseplager ("inneklimasyke").

Se NFBIB's oppsummering.

 

Levende (dyrkbare) muggsopper som påvises ved å la sporene få vokse i egnede vekstmedier, representerer vanligvis bare 10- 30% av totalmengden av sporer innendørs. De trives best i vanlig i værelsestemperatur.

Sporer fra en spesiell art (Aspergillus) kan trives ved +37o C De kan derfor slå seg til inne i noen av oss og gi en alvorlig lungesykdom, men dette rammer nesten bare mennesker med nedsatt immunforsvar. Sykdommen kalles Aspergillose.  

 

For allergi er det spesielle proteiner i muggsoppsporer som betyr mest. Da  virker både levende og døde muggsopper.

For andre helseplager og sykdommer er det muggsoppenes produkter som sannsynligvis betyr mest:  Det står det om i NFBIB's oppsummering   

 

Hvor sikre kan vi være på informasjonen her?

 

Ved allergi mot muggsopper kan dette bevises hos den enkelte pasient gjennom positive reaksjoner på allergitesting forutsatt at  preparatene som brukes ,er av god kvalitet og testene blir utført riktig (Aukrust, Aas 1978) Forskning (ikke minst i Norge) har vist hvilke proteiner  i noen muggsopper som er viktigst for  allergireaksjoner (Aukrust 1979). Ved astma som skyldes slik allergi, er årsaksforholdene bevist med kontrollerte provokasjonstester.

Også ved sykdommen Aspergillose (se senere) kan sammenhengen bevises. Sammenhengene er i tillegg styrket ved omfattende epidemiologiske undersøkelser.

 

For sammenheng mellom fuktskader, muggsoppvekst og"inneklimarelaterte symptomer som ikke kan påvises med objektive metoder (bl.a. hodepine og unormal tretthet), bygger vi på store og vitenskapelig anerkjente epidemiologiske undersøkelser med entydige konklusjoner - i likhet med det grunnlaget helsemyndighetene har for forskrifter og retningslinjer. Ved subjektive symptomer må man nøye seg med dette uten muligheter for sikre bevis. Det betyr samtidig at for et enkelt individ kan sammenheng mellom slike plager og eksponering  for fukt og muggsoppvekst ikke bevises med noen sikker diagnostisk prøve.

 

 

For sammenheng mellom fuktskader, muggsoppvekst og"inneklimarelaterte symptomer som ikke kan påvises med objektive metoder (bl.a. hodepine og unormal tretthet), bygger vi på store og vitenskapelig anerkjente epidemiologiske undersøkelser med entydige konklusjoner - i likhet med det grunnlaget helsemyndighetene har for forskrifter og retningslinjer. Ved subjektive symptomer må man nøye seg med dette uten muligheter for sikre bevis. Det betyr samtidig at for et individ kan sammenheng mellom slike plager og eksponering  for fukt og muggsoppvekst ikke bevises med noen sikker diagnostisk prøve.

 

Den forskningen som NFBIB bygger på, refereres i en egen litteraturliste. Den gjengis nedenfor. Det er mange andre forskere som er kommet til samme konklusjon, se litteraturlisten nr 23 -25. En viktig artikkel kommer fra en av de mest kresne forskningsinstitutter i verden, National Institute of Occupational Safety and Health (Park et al, 2004) Forfatterne inspiserte  669 rom i ialt 12 kontorbygninger der det var rapportert fukt, og 52 kontrollrom i bygning uten fukt.  De graderte (ga "score" )  fukt, fuktflekker, synlig muggsoppvekst og lukt av muggsopper. Disse "score" ble brukt som seksponeringsfaktor for personalet.Ca 30 % av personalet på 393 hadde luftveisplager med astma, astmaliknende sykdom, hoste mm. Det var så klar sammenheng mellom fukteksponering og symptomer at forfatterne kunne forutsi luftveisplager ut fra "score" for eksponering og hvor lenge personene oppholdt seg i fuktbelastede rom.

 

En nordisk ekspertgruppe (Bornehag og medarbeidere,2001) har i likhet med NFBIB vurdert vitenskapelig litteratur om fukt og helse, og kom til samme konklusjon som NFBIB

 

 

Hvorfor er fukt og muggsopper skadelige for helse?

Internasjonale eksperter  drøftet dette på et ekspertmøte i Finland i juli, 2004 

Originaltekst: Conclusions

* Dampness and mold in indoor environments are associated with many diverse health effects, some of which are well documented in epidemiological studies, and some of which have been reported as clinical observations

     Based on current evidence, it can be concluded that there is a biologically plausible connection between the growth and occurrence of toxigenic molds in indoor environments and health effects of the occupants. However, many aspects of exposure and pathophysiological mechanisms are still to be revealed

     No single exposing agent appears to be the causative factor for the health effects

* Moist building materials may be favourable habitats for many potentially toxin-producing fungi and bacteria

* Toxins occur both in the mycelium and in spores. The release of spores and mycelial fragments can be a source of inhalation and dermal exposure to toxins

* Other microbial products and components such as peptides, enzymes, (-D-glucans and LPS may have significant biological effects

* Health endpoints are probably results from exposure to many exposing agents, which also have interactions

* More toxicological research is needed to reveal the causal connections between exposure and health

De kom til følgende konklusjoner(redaktørens oversettelse):

* Fukt og muggsopper innendørs er forbundet med mange forskjellige  virkninger på helse, og noen av disse er godt dokumentert dels i epidemiologiske studier og dels med kliniske observasjoner

* Ut fra aktuelle indisier kan det fastslåes at det er biologisk forklarlige  sammenhenger mellom innendørs vekst av toksiske muggsopper og helsevirkninger hos beboerne/ brukerne. Mane sider av eksponering og patofysiologi (sykdomsmekansimer) er imidlertid fortsatt ukjent.

* Virkningene på helse synes ikke å være knyttet til noen enkeltstående faktor i eksponeringen

* Fuktige  bygningsmaterialer kan gi gode vekstmuligheter  for mange muggsopper som kan produsere toksiner.

* Toksiner opptrer både i mycel og i sporer. Frigjøring av sporer og mycel kan være kilden for eksponering for toksiner både i luftveiene og på huden.

* Andre produkter fra og deler av mikroorganismer slik som peptider, enzymer, b-D-glukan kan ha betydelig virkning.

* Resultatet for helse er sannsynligvis avhengig av eksponering for mange (agens) stoffer som samvirker

* Det er behov for mer forskning  

 

Hvordan kan vi vite om vi har eller kan få fuktskade?

 

Fuktskader oppstår av mange ulike grunner. De kan skyldes feil i konstruksjon, plassering og utførelse av bygget, naturkatastrofer (flom), lekkasjer fra vannrør, dårlig ventilasjon  (med kondens) i forhold til   fuktproduksjon inne med mer. I Norge er det altfor mange som bruker luftfuktere fordi de tolker "følelsen av tørr luft" feil. I mange tilfeller ville det vært riktigere å bruke luftavfuktere.

 

NFBIB har gjennomført et "fuktprosjekt" og på nettstedet vårt finner du en Sjekkliste for fuktrisiko .

 

Hvordan kan vi påvise vekst av muggsopper inne?

 

Muggsopper kan påvises med ulike metoder 

 

Hva bør vi gjøre når vi har fuktskade inne?

NFBIB arbeider med en brosjyre om dette for folk flest. Ta en titt på det foreløpige om tiltak i brosjyreutkastet.

 

 

Hvordan får vi tatt knekken på muggsoppvekst inne?

Følg anvisningene i Fjern muggsopper .

 

Har vi noen lovmessige krav på å slippe fukt og muggsoppvekst inne?

Ja!

Alle bygg:

Byggforskriftene (§8-37, 1997) står det: 

 

"Bygningsdeler og konstruksjoner skal være slik utført at nedbør, overflatevann, grunnvann, bruksvann og luftfuktighet ikke kan trenge inn og gi fuktskader, mugg, soppvekst eller andre hygieniske problemer"

--- "Materialer og konstruksjoner skal være så tørre ved innbyggingen/forseglingen at det ikke oppstår problemer med vekst av mikroorganismer, nedbrytning av organisk materialer og økt avgassing"

Folkehelsa: "Anbefalte faglige normer for inneklima (1998): "Synlig mugg og mugglukt skal ikke forekomme."

 

Det forutsettes at disse anbefalte normer gjelder for alle omtalte faktorer i inneklima. Fravik kan evt bare godtas hvis det kan bevises at fravik ikke har betydning for helsen til noen av dem som oppholder seg i bygningen.

 

Barnehager og skoler:

For barnehager og skoler er krav nedfelt i Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager, skoler, m.v.  og for skoler forsterket av Opplæringsloven§ 9A 

og Veileder til denne 

 

 

Se også WHO's menneskerettserklæring 

  der det heter:

Prinsipp 1: Under prinsippet om menneskets rett til helse har en hver rett til å puste ren inneluft.

Prinsipp 2:  Under "føre var" prinsippet: hvor det forekommer risiko for skadelig eksponering i inneluft, skal ikke usikkerhet bli brukt  som grunn for å utsette kostnadseffektive tiltak for å hindre slik eksponering"

 

Litteratur

 

1. Bibelen: Loven om sopp på hus. 3. Mosebok, 14: 33 -57 

 

2. Malterud K, Taksdal A:  Et felles refleksjonsrom med pasientens symptomer som gyldige kunnskapskilder. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 3605-9.

 

3. Bornehag CG, Blomquist G, Gyntelberg F ,Jarvholm B, Malmberg P, Nordvall L et al: Dampness in buildings and health. Nordic interdisciplinary review of the scientific evidence on associations between exposure to "dampness" in buildings and health effects (NORDDAMP).

Indoor air 2002; 11: 72-86.

 

4. Husman T (1996) : Health effects of indoor-air microorganisms  (Review). Scand J Work Environ Health 1996; 22: 5-13.

 

5. Johnston R B (Chair): Clearing the air. Asthma and indoor environment. National Academy Press, Washington, 2001.

 

6. Peat JK, Dickerson J, Li J:  Effects of damp and mould in the home on respiratory health; a review of the literature. Allergy 1998; 53: 120-8.

 

7. Harbour R, Miller J:  A new system for grading recommendations in evidence based guidelines. BMJ 2001; 323: 334-6.

 

8. Gravesen, S. J., C. Frisvad, and R. A. Samson: Microfungi. Munksgaard Publishers, Copenhagen, Denmark, 1994.

 

9. Dillon HK, Miller JD, Sorenson WG Douwes J, Jacobs RR:  Review of methods applicable to the assessment of mold exposure to children. Environm Health Perspectives  1999; 107, Suppl 3: 473-80.

 

10. Gravesen, S., P. A. Nielsen, R. Iversen, and K. F. Nielsen:  Microfungal contamination of damp buildings examples of risk constructions and risk materials. Environ Health Perspect. 1999; 107: 505-8.

 

11. Smith, J. E., J. G. Anderson, C. W. Lewis, and Murad Y. M: Cytotoxic fungal spores in the indoor atmosphere of the damp domestic environment. FEMS Microbiol Lett 1992; 79: 337-43.

 

12. Rylander R: Indoor air related effects and airborne    (1-)3-beta-D-glucan. Environm Health Perspect 1999;107 Suppl 3:501-3.

 

13. Rylander R, Holt PG:  (1-->3)-beta-D-glucan and endotoxin modulate immune response to inhaled allergen. Mediators Inflamm 1998; 7:105-10.

 

14. Rylander R, Norrhall M et al: Airways inflammation, atopy, and 1-3-beta-d-glucan exposure in two schools. Am J Respir Crit Care Med 1998; 158: 163 -7.

 

15. Koskinen OM, Husman TM, Meklin TM, Nevalainen AI: The relationship between moisture or mould observation in houses and the state of health of their occupants. Eur Respir J 1999;14: 1363-7.

 

16. Pirhonen I,  Nevalainen A, Husman T, Pekkanen J:  Home dampness, moulds and their influence on respiratory infections and symptoms in adults in Finland. Eur Respir J 1996; 9: 2618- 22.

 

17. Waegemaeckers M, van Wageningen N, Brunekreef B,  Boleij JSM:  Respiratory symptoms in damp houses. A pilot study. Allergy  1989; 44: 192-8.

 

18. Johanning, E., R. Biagini, D. Hull, P. Morey, B. Jarvis, and P. Landsbergis: Health and immunology study following exposure to toxigenic fungi (Stachybotrys chartarum) in a water-damaged office environment. Int. Arch. Occup. Environ. Health 1996; 68: 207-18.

 

19. Platt SD, Martin CJ, Hunt SM, Lewis CH:Damp housing, mould growth and symptomatic health state. BMJ 1989; 298: 1673-8.

 

20. Klanova K: The concentration of mixed populations of fungi in indoor air: rooms with and without mold problems; rooms with and without health complaints. Cent Eur J Public Health 2000; 8: 59-61.

 

21. Engvall K, Norrby C, Norbäck D:  Sick building syndrome in relation to building dampness in multi-family residential buildings in Stockholm. Int Arch Occup Environ Health 2001; 74: 270-8.

 

22. Aas k, Levy F, Bakke JV, Birkeland G, Bolle R: Norsk  Forum for Bedre Innemiljø for Barn :

Fukt og biologiske effekter: Inneklimarelatert hodepine og unormal tretthet. Kritisk vurdering av vitenskapelige publikasjoner om emnet.

Rapport til Helse&Rehabilitering  (70 sider). (2003)

(Papirutgave eller CD-ROM kan oversendes mot betaling av selvkostende kr 130,- inklusive porto  ved henvendelse til Forlaget Allergi og Miljø, Postboks 110 Holmenkollen, 0712 Oslo.)

 

23. : Park J-H, Schleiff PL, Attfield M DR, et al (2004): Building-related respiratory symptoms can be predicted with semi-quantitative indcices of exposure to dampness and mold. Indoor Air 14: 425.33.

 

24. Bornehag CG, Blomquist G, Gyntelberg F et al (2001): Dampne4ss in buildings and health. Nordic interdisciplinary re4view  of the scientific evidence  on associations between  exposure to "dampness in buildings and health effects( NORD-DAMP). Indoor Air 11:72- 86.

 

25. Jaakkola JJ, Jaakkola N, Routsalainen R (1999): Home dampness and molds  as determinants of respiratory symptoms and asthma in preschool children. J Expo Snal Environ Epidemio 3 (Suppl 1): 129-42.l

 

26.Aukrust L, Aas K ((1978):  The diagnosis of immediate type allergy to Cladosporium herbarum. International Archs  Allergy appl Immun. 33: 24- 9

 

27.Aukrust L: Crossed radioimmunoelectrophoretic studies of distinct allergens in two extracts of Cladosporium herbarum. International Archs  Allergy appl Immun. 58:371-86

 

 

 

 

 

(Sist oppdatert 22. november 2004

Kjell Aas©

 

  Til toppen