NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Forsikring og skadesanering
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Fukt, muggsopp og helse
  Fuktrisiko + tiltak.
  BoligbrosjyreUTKASTfordypningsstoff
  Ordforklaringer til Fuktprosjektet
  Fukt - litteratur (til oppsummeringen)
  NFBIB's prosjekt: Fuktdokumentasjon. Forskrifter.
  NFBIB's prosjekt: Fuktdokumentasjon. Grunnlagslitteratur
  NFBIB's prosjekt: Fuktdokumentasjon. METODE.
  NFBIB's prosjekt: Fuktdokumentasjon. Innledning.
  NFBIB's prosjekt: Fuktdokumentasjon. Oppsummering.
  Fuktbrosjyrer
  Helse og sykdom
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Barnehage
  Skoleserie
  Skole
  Spørsmål og svar
  MILJØHEMMING
  Sjekklister
    
 

   NFBIB
   Askeladdveien 11A
   2016 FROGNER

   e-post leder

   © bilder, illustr.

Counter
Om denne nettsiden og antall besøk

 
 
  system/design: RGK AS
NFBIB's prosjekt: Fuktdokumentasjon. METODE.
 

Fuktskader og sykdom : Astma, hodepine og tretthet.

Vurdering av vitenskapelig litteratur.

NFBIB's fuktprosjekt

 

Metode for evaluering av fuktlitteratur

 

Se Oppsummering

Og Innledning

Prosjektgruppen i NFBIBi har vurdert publikasjoner som omhandler mulige sammenhenger mellom sykdom / helseplager og påvist eller rapportert fukt og fuktprodukter som mykotoksiner, glukaner og flyktige organiske forbindelser fra mikroorganismene (MVOC) .

 

Da litteratur om sammenhenger mellom inneklima inkl. fukt og forekomst av astma og allergi vurderes av en annen gruppe [1], har vi konsentrert oss om  inneklimarelaterte symptomer ("inneklimasyke") med hodepine og unormal tretthet som indikatorer.

 

Alle tilgjengelige utdrag (Abstracts) av publikasjoner om fukt og helseeffekter registrert i PubMed siden 1970 - i alt 231 - er studert med henblikk på mulig relevans for oppgaven. Artikler som kunne være relevante for oss, ble så innhentet.  I tillegg ble sannsynlig relevante artikler som det ble referert til i disse artiklene,  innhentet. Totalt 70 artikler ble så valgt ut for nøyere studier.

 

Medlemmene av NFBIB's  legegruppe leste og vurderte aktuelle publikasjoner uavhengig av hverandre. Hver artikkel er vurdert av to eller flere av legegruppen.

I vurderingen har vi vektlagt publikasjonens kvaliteter med henblikk på:

  • Publikasjon med "peer review" i velrenommert vitenskapelig tidsskrift.
  • Bevis- eller indisiekraft er basert på god studiestruktur ("design") og relevante metoder  og funn med  tilstrekkelig  statistisk signifikans og styrke.
  • Beskrivelser av metoder og resultater er utvetydige.
  • Forfatternes konklusjoner er nøkterne

Vi har forsøkt å bruke en internasjonalt anerkjent inndeling for styrken av dokumentasjon på samme måte som  Johnston R B (Chair) og medarbeidere  (2001) i : Clearing the air. Asthma and indoor environment. National Academy Press, Washington (Vedlegg 5).

I den grad det har vært mulig,  har vi fulgt anbefalingene av

Harbour et al[2], men har  ikke kunnet følge hele deres "Hierarchy of  study types", da det i det aktuelle området ikke er mulig å gjennomføre  dobbelblind randomiserte placebo-kontrollerte utprøvinger

 

Indisier og  indisierekker

 

Det dreier seg om subjektive, ikke målbare effektparametrer. I utgangspunktet var det fastslått at ingen publikasjoner om mulige sammenhenger mellom fukt og unormal tretthet/hodepine kan ha beviskraft.  Vi må forholde oss til indisier og indisierekker.

 

For hver publikasjon har vi derfor angitt i hvilken grad den har indisiekraft i forhold til årsakssammenheng mellom forekomst av fukt og/eller muggsopp og helseskade med  hodepine og/eller unormal tretthet. I forarbeidet og intern kommunikasjon har vi angitt indisiestyrken fra  - (minus) 3 til + (pluss) 3 der -3 betyr meget sterkt indisium imot og +3 betyr meget sterkt indisium for en sammenheng.

 

Deltakernes oppsummeringer og kommentarer, kvalitetsvurderinger og angitt  indisiestyrke er samlet hos prosjektleder som har satt materialet sammen.  Utkast til hoveddokument og kortere versjoner er distribuert og drøftet/justert gjentatte ganger  under prosessen. Viktig litteratur og formuleringer er så diskutert på felles samlinger og gruppen er blitt enig om formuleringer i herværende rapport.

 

Epidemiologiske undersøkelser

 

Antallet epidemiologiske publikasjoner om fukt/fuktskader og helse er betydelig, men litteraturen om dette har meget vekslende kvalitet. Det er anerkjent og uomtvistelig at biologiske effekter av innendørs eksponeringer kan ha mange og sammensatte årsaker, og at de kan påvirkes av andre forhold som virker på den eksponerte.

 

Den optimale epidemiologiske undersøkelsen skulle inkludere alle relevante forhold og faktorer og skulle ta med i beregningene alle forstyrrende faktorer ("confounders"). Flest mulig faktorer i innemiljøene bør karakteriseres ved kvalifisert inspeksjon og evt målinger, og biologiske effekter/helseeffekter bør bekreftes med undersøkelser der aktuelle differensialdiagnoser utelukkes.

 

Ingen epidemiologiske undersøkelser er fullkomne og spesielt ikke innenfor vårt område.

 

I vurderingen av litteraturen har vi spesielt sett etter noen viktige opplysninger:

 

1. Odds ratio

 

I epidemiologiske undersøkelser uttrykkes  styrken av sammenhenger ( strength of association) med odds ratio (OR) der OR 1 uttrykker at personen har risiko på lik linje med alle andre. Tall over 1 betyr økt risiko og lavere tall betyr mindre risiko. I epidemiologiske undersøkelser av et antall mennesker finnes stor spredning av dette, og det er derfor ønskelig at både spredningen og gjennomsnittet blir angitt f. eks som konfidensintervaller ("confidence intervall 95%" (CI 95%)).

Odds ratio vil vanligvis bare representere et allment gjennomsnittstall for slik risiko, med mindre undersøkelsen beskriver  spesielle undergrupper (barn, mennesker med migrene, atopisk familiehistorie eller lignende). Da vil OR angi den gjennomsnittlige risiko for den angitte gruppe. Konfidensintervaller for OR angir spredningen av dette.

 

2. Konsistens

 

Det styrker sammenhengen når et flertall undersøkelser viser en odds ratio over 1 og spesielt hvis dette finnes med forskjellige metoder. 

 

3. Dose - respons

 

Årsakssammenheng styrkes hvis det kan påvises økt forekomst av hodepine og/eller unormal tretthet  med økt forekomst av fukt eller en bestemt fuktkomponent. Fordi det kan være store forskjeller i sårbarhet og derfor stor spredning, utelukker imidlertid  ikke  manglende påvisning av et slikt dose - respons fenomen en kausal sammenheng.

 

4. Effekt av mottiltak. Intervensjonsstudier

 

En side av dose-respons vurderinger er om undersøkelser innbefatter intervensjonsstudier med

* utbedring av fuktskadene (dvs.  redusert dose)

* undersøkelser om dette fører til reduksjon av symptomene.

 

5. Sannsynlig kunnskapsbasert (plausibel) sammenheng

 

Epidemiologiske studier som sannsynliggjør en sammenheng mellom fukt med muggsoppvekst og forekomst av hodepine og unormal tretthet, forteller intet om hvilke mekanismer som kan ligge under dette.

En påstått eller vist sammenheng mellom fukt og hodepine og/eller unormal tretthet  må være plausibel, det vil si at det kan forklares gjennom  kjente biologiske og medisinske  fenomener  og forklaringsmodeller.

Ut fra generell og spesiell biologisk og biokjemisk kunnskap kan det imidlertid trekkes frem relevante forklaringsmodeller. Biologiske endringer hos mennesker kan bl.a. forklares gjennom miljøkomponentenes virkning på sårbare enzymer, på reseptorer i ulike cellemembraner, gjennom oksidative prosesser, virkning på c-fibre i  det autonome nervesystemet osv. Noe av dette er omtalt bl.a. i http://www.inneklima.com/index.asp?context=&document=295.

 

6. Tidsmessig sammenfall

 

Årsaksfaktoren fukt må opptre før plagen.

Dette kan være et vanskelig punkt siden de fleste mennesker sannsynligvis opplever akutt hodepine flere ganger i livet, og mye av dette blir neppe rapportert (for eksempel av barn). Type og varighet av hodepinen må her vurderes nøye sammen med opplysninger om tidsrelasjoner mellom symptomene og opphold i fuktbelastet innemiljø.

 

7. Tilfeldigheter (bias, confounders)

 

I alle undersøkelser kan det finnes tilfeldige sammentreff, og alle slike må vurderes ,

 

Eksperimentelle undersøkelser

 

Et antall publikasjoner omtaler avgrensede eksperimentelle undersøkelser som for det meste dreier seg om studier av metoder og mekanismer. Disse har ofte objektive parametrer.

Se Ordforklaringer til fuktprosjektet

 

 


[1] Senter for metodevurdering, SINTEF

[2] Harbour R, Miller J (2001):  A new system for grading recommendations in evidence based guidelines. BMJ 323: 334-6 (se Vedlegg 5 i Hovedrapporten).

*****

Se om ønsket ordforklaringer

 

 

LogoH&RDette prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering.

(Sist oppdatert 28. desember 2003)

Kjell Aas©

  Til toppen