NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Bilder2, eksempler
  Luftfuktighet inne anno 2011
  Luftavfukter? Når?
  Inneklimasykdom pga muggsoppvekst. Mange og lange spørsmål
  Avgasser fra fukt og muggsopper. Farlig?
  Dreneringssvikt
  Lunefulle okkupanter: muggsopp
  Dagens byggemetoder fører til fukt- og helseskader
  Uproff håndtering av fuktskader (5/3.05)
  Fukt i boliger koster milliarder
  Vannlekkasje fra sprinkelanlegg
  Luftfuktighet og kondens
  Bruk av luftfukter. Oppslag i NRK PULS
  Boligblokk råtner på rot
  Moderne bygninger holder ikke vann
  Live (3) syk av fuktskader (Dagbladet 3. juli 2004)
  Tørt i grunnen! Unngå fukt.
  Påvis fukt
  Aftenposten 16.10. 2003: Fuktskade like skadelig som passiv røyking
  Fukteksempler. Billedgalleri / Bildegalleri
  Fukt inne betyr risiko
  Hvorfor fuktskade?
  Fuktskade. Funn og forurensninger
  Fukt og fuktskader
  Forsikring og skadesanering
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Helse og sykdom
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Barnehage
  Skoleserie
  Skole
  Spørsmål og svar
  MILJØHEMMING
  Sjekklister
    
 

   NFBIB
   Askeladdveien 11A
   2016 FROGNER

   e-post leder

   © bilder, illustr.

Counter
Om denne nettsiden og antall besøk

 
 
  system/design: RGK AS
Luftfuktighet inne anno 2011
 

Luftfuktighet (RF%) inne i forhold til den i uteluft - anno 2011

(For tema som det ofte kommer spørsmål om, er det lagd dokument med ”anno” der svarene på de aller fleste spørsmålene er sammenfattet. Anno-dokumenter lages også for noen tema som e under utvikling slik at en kan forvente ny kunnskap. De kontrolleres årlig for evt. oppdatering – med nytt årstall.

 

Det kommer mange spørsmål om luftfuktighet og måling av det inne. Derfor lages dette som et anno-dokument.

 

Hva er luftfuktighet?

Luftfuktighet er et mål på hvor mye vanndamp det er i luften. Det angis vanligvis som relativ luftfuktighet i prosent (RF%) i forhold til det maksimale (RF 100%) som luften kan inneholde av vann. En annen måte å angi luftfuktigheten på er gram vann pr kg luft (g/kg). 

 

Luftfuktigheten er avhengig av temperaturen!

 

Uteluft har vanligvis ganske høy relativ luftfuktighet (RF). Som oftest er RF ute 70-80%.

100 % RF tilsvarer ca 1 g/kg luft ved  - 15o C og 14,5 g/kg luft ved + 20o C.

Ved + 20o C  inne vil uteluft som kommer inn med  1g/kg , bli målt som  ca 7%RF inne.En kurve som illustrerer forholdet mellom temperatur og luftens evne til å holde vann er vist i figuren.Luftens vanninnhold

 

 

Grunnen til forskjellen er at i kald luft er det mindre avstand mellom molekylene, så det er simpelthen ikke plass til så mye vannmolekyler som i varm luft.

Når det ikke er mer plass, dvs. luften er mettet av vann, blir vannet felt ut som tåke, damp eller regn eller snø.

Når varm luft med fuktinnhold treffer kjøligere flater og blir brått avkjølt der,  felles vannet ut som kondens (dugg).  Dette er egentlig også avhengig av det atmosfæriske trykk, men det kan vi se bort fra for praktisk bruk i dagliglivet.

Uteluften skal komme inn og den inneholder mer eller mindre vann i forhold til den aktuelle temperaturen ute. Luftfuktigheten inne følger vanninnholdet i uteluften.

Utenom frostperioder kan den inneholde mye vann særlig nær kysten og vassdrag og når det er tåke eller regnvær. Da blir RF % inne også høy. I bygninger med naturlig ventilasjon og en del innendørs fuktproduksjon kan RF inne bli enda litt høyere enn  den ute, men der det er mekanisk luftskifte blir den gjerne litt lavere.

 

Ved minusgrader ute inneholder uteluften lite vann. Derfor kan luftfuktigheten og RF % inne også bli lav og særlig der temperaturen er høy, eller ved jevn ventilasjon med godt luftskifte (se senere). Dette er avhengig både av luftskiftet, innetemperaturen og av hvor mye fukt som produseres inne.

 

Fuktproduksjon inne

 

Vi har to særlig viktige kilder til øking av  luftfuktigheten  inne:

1. Husholdning med dusj, bad, matlaging, tøyvask, tøytørking, rengjøring, vanning av planter og annet bruk av vann. Der våtrom og kjøkken ikke har tilstrekkelig avtrekk, vil fukten fordele seg i boligluften.

2. Mennesker og dyr som puster. Hvert voksent menneske puster ut ca 1 liter vann som vanndamp hvert døgn. Barn puster ut noe mindre avhengig av størrelse og fysisk aktivitet inne. Denne vanndampen kan gjøre mye av seg særlig når produksjonen skjer gjennom mange timer i et lukket rom; soverommet! Der kan det lett bli kondens hvis en ikke sørger for god ventilasjon.  

 

”Tørr luft”

Mennesker har ingen sans som kan oppfatte og måle relativ luftfuktighet annet enn når luftfuktigheten og temperaturen er så høy at det føles klamt, eller i mer ekstreme forhold som i badstue og lignende. Flere kontrollerte forsøk har vist at forsøkspersonene ikke kan skjelne mellom RF % 10 – RF % 80.

Mange klager over tørr luft selv om RF måles til over 40-50%. Det kan ha forskjellige forklaringer. Det vanligste er sannsynligvis at slimhinnene i øynene, nese og lepper blir irritert av svevestøv i luften. Hos noen kan følelsen av tørr luft skyldes at de utsettes for strålevarme, hos andre hjelper det å drikke litt mer vann, og noen kan fjerne fornemmelsen med å bruke litt fuktighetskrem rundt munnen.

 

Det hender jo at luften inne kan bli tørr med målt RF kanskje rundt 10 % i flere dager. Det kan skje i hus på sprengkalde, klare vinterdager hvis det samtidig er lite fuktproduksjon inne (sjelden!) og det skjer der det er ventilasjonssystem med betydelig luftskifte (mest i kontorbygninger). 

Tørr luft er ikke helseskadelig, men kan øke virkningen av svevestøv og andre luftforurensninger, og kan føles litt ubehagelig for personer med eksem og personer som bruker kontaktlinser.

 

Tiltak ved følt tørr luft 

Hvis det klages over tørr luft, skal luftfuktigheten måles (se senere).

Er RF 20 % eller mer, bør en vurdere a/ om det må vises spesielle hensyn (se senere) til dem som klager og b/ om lokalene bør renholdes bedre, (se  renhold anno 2008).

 

Tiltak ved  målt tørr luft (rundt RF 10%)

Hvis gjentatte målinger viser lav RF % inne i kontorbygg og lignende med aktiv ventilasjon, bør en vurdere å redusere viftehastigheten i ventilasjonssystemet. Er innetemperaturen høyere enn + 22oC hjelper det litt på luftfuktigheten når den senkes. I bygninger med våtrom kan en la dør til disse stå åpne og slik føre fukt inn til andre rom. Planter kan få en runde ekstra vanning. Vannkoking kan skje uten avtrekk osv. Stiger ikke målt RF tilstrekkelig, kan en overveie begrenset bruk av luftfukter ( se senere).

 

Hva er beste luftfuktighet inne?

 

Om sommeren og på vår og høstdager med behagelig temperatur ute, lufter de fleste såpass meget at luftfuktigheten inne blir noenlunde lik den i uteluften, og slik bør det være selv om RF kan variere mellom 10 % og 80 %. (Unntaket er kjellere med kalde vegger. Hvis de luftes på sommerdager med litt høy RF, kan det dannes mye kondens på kjellerveggene, se senere). 

Det er i de kjølige årstidene når vi lukker oss inne for å holde varmen at vi må ha kontroll over luftfuktigheten inne. Alle bør ha utstyr til å måle både temperatur og luftfuktighet (se senere).

Vurdering av hva som er optimal luftfuktighet inne bygger på flere hensyn. Vi forutsetter at innetemperaturen stort sett varierer mellom ca + 15o C ( i soverom og ubrukte rom)  og ca + 22oC. Samtidig som alle inne skal føle at inneklimaet er behagelig, bør luftfuktigheten ikke gi økt trivsel for insekter, husstøvmidd og mikroorganismer eller  risiko for kondens som kan gi fuktskader.

 

Med dagtemperatur rundt +20 – + 22o C og nattemperatur rundt + 15oC ved kaldt vær ute er det vanligvis best med en luftfuktighet inne  som varierer mellom 20%RF og 40% (50%) RF.

 

Spesielle hensyn i den kalde årstid

Personer med spesielle sykdommer i luftveiene ønsker og får ofte luftfuktere til behandling, men de er bedre tjent med å inhalere fukt gjennom spesielt utstyr som bare de bruker. Personer ,med eksem kan ha det best med en luftfuktighet rundt 40% RF og i noen tilfeller kanskje 50% RF. Det kan også gjelde personer som bruker kontaktlinser. Høyere luftfuktighet har ingen positiv virkning, men gir risiko for kondens.

Gulvleggere anbefaler ofte en luftfuktighet rundt 40-50%RF for nylagt parkett.

Antikviteter og musikkinstrumenter kan kreve spesielle fuktforhold som ikke omtales videre her.

 

 

Måling av luftfuktighet

Alle husholdninger bør ha bærbare termometre som kan måle minimums- og maksimumstemperatur, og tilsvarende bærbare instrumenter for ¨å måle relativ luftfuktighet (hygrometere).  

Hårhygrometre som har vært vanligst hittil, er ikke særlig pålitelige. Bedre fungerer digitale instrumenter, og man får nå kombinerte batteridrevne i og håndholdte temperatur- og luftfuktighetsmålere for en rimelig pris hos instrumentmakere og i nettbutikker.  De må være håndholdte for RF inne må alltid sammenliknes med RF ute (utenom frostperioder). Husk at instrumentene trenger tid på å endre visninger når forholdene endres.

 

For å fungere helt nøyaktig må hygrometre kontrolleres og justeres (kalibreres) jevnlig hos spesialister. Instrumenter for hjemmebruk er vanligvis ikke helt presise. Digitale fuktmålere kan vise litt forskjeller i  RF (iallfall +/- 6-8 %), men så små feilutslag betyr ikke noe i praksis. Kalibrering er unødvendig bare man passer på at batteriet er OK. 

 

TempHygrometer

To forskjellige instrumenter. Begge måler innetemperaturen, her 21oC. Det til høyre har temperatursonde gjennom vinduet til utelutften og viser utetemperatur 5oC. Begge viser relativ luftfuktighet inne; den ene 35%RF og den andre 26%RF. (Foto K. Aas©).

 

 

Noen eksempler

  I tabellen vises resultatene med to ulike digitale måleinstrumenter for temperatur og relativ luftfuktighet. Begge angir temperatur og RF inne når de står inne, men må settes ut for å måle RF i uteluft (beskytt mot regn og snø!). Tabellen  vises målingene i november på Østlandet inni og utenfor et hus med termostatstyrt innetemperatur og balansert ventilasjon med varmegjenvinner.

Målinger med sammenlikning av to Tp/RF% instrumenter i forskjellige situasjoner.

 

a/ Tåke ute

 Instrument /situasjon        Temp (oC)         

 Luftfuktighet      RF%)

 Kommentar                                                                           

A/ inne 10.11.08.         Lett tåke i området

 +22

 41 

 Tp termostatstyrt, jevn tilførsel av uteluft med 3 luftskifte pr time. 
    B/ som ovenfor

 +22

 35

 Som ovenfor

    A/ inne med 5 min.        gjennomtrekk

 +14

 62 (84/*)

Inneluft blandet med uteluft

*/ Inneluft skiftet ut med uteluft 

    B/ som ovenfor

+14 

 58 (80*/)

 som ovenfor
    A/ ute i utkant av lett tåke 

+6 

 92 

 Luften er nesten fuktmettet
    B/ som ovenfor

+6  

87

 som ovenfor

*/ Som ved naturlig ventilasjon, dvs. etter 30 min. avstenging av ventilaskjonssystemet og gjennomlufting.

b/ Lettskyet, klart høstvær

 Instrument /situasjon        Temp (oC)         

 Luftfuktighet      RF%)

 Kommentar                                                                           

     A/ inne 11.11.08.         Klart, fint vær

 +22

 35

 Tp termostatstyrt, jevn tilførsel av uteluft med 3 luftskifte pr time. 
       B/ som ovenfor

 +22

 26

 Som ovenfor

 A/ inne med 5 min. gjennomtrekk

 +14

 48 (74/*)

Inneluft blandet med uteluft

*/ Inneluft skiftet ut med uteluft 

       B/ som ovenfor

+14 

 42 (68*/)

 som ovenfor

    A/ ute i klart, fint vær

+3

 74

 Luften føles behagelig

      B/ som ovenfor

+3 

68

 som ovenfor

*/ Som ved naturlig ventilasjon, dvs. etter 30 min. avstenging av ventilasjonssystemet og gjennomlufting med gjennomtrekk.

De to forskjellige instrumentene viser litt forskjellige verdier for RF %, men de små forskjellene har ingen praktisk betydning.

 

Kondens

Kondens (dugging) opptrer når inneluft med fuktinnhold kjøles ned tilstrekkelig på kalde flater. Når fyringsesongen begynner, varmes inneluften opp og tar til seg mer vann, men vannet felles ut når den luften møter kalde flater. Det ser vi spesielt på vindusglass om vinteren. Dugger det på vinduet i soverommet, for eksempel, forteller det at luftskiftet er for dårlig i forhold til den fukten som de som sover i rommet puster ut. 

Samtidig kan det imidlertid være mer skjult kondens på andre kalde flater.  Særlig utsatt er kjølige yttervegger og aller mest bak møbler og bilder tett på yttervegg. Slike steder kommer det ofte vekst av muggsopper som kan bety helserisiko for noen, se  Fukt, muggsopper og helse. Det er mange epidemiologiske undersøkelser som viser sammenheng mellom påvist kondens på vindusglass i boligen og økt forekomst av astma og andre luftveissykdommer. Risiko øker sterkt med øking av luftfuktigheten inne i den kalde årstid.

Jo dårligere vinduet er varmeisolert, dess tidligere kmmer kondensen. På moderne, energieffektive vinduer kommer det ikke kondens før luftfuktigheten inne  er meget høy. Da kan kondens komme først på kalde yttervegger.

 

Kondens og fuktskader kan også opptre ellers under uheldige omstendigheter. Det er bl.a. ganske vanlig å lufte kjelleren godt om sommeren. I sommervarmen kan luften inneholde ganske mye vann. Når den så treffer de kjølige kjellerveggene, opptrer kondens. Kjellere bør luftes med kortvarig gjennomtrekk når det er kalt, klart vintervær for å unngå dette. 

 

Luftfukter 

Her er det mye forvirring blant folk, og selgere av luftfuktere bidrar sterkt til dette. Derfor vises det her til  spørsmål og svar om luftfukter i denne nettsiden .

Kjell Aas©

 

(Sist oppdatert 25. januar 2011 

Til toppen