NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Bilder2, eksempler
  Luftfuktighet inne anno 2011
  Luftavfukter? Når?
  Inneklimasykdom pga muggsoppvekst. Mange og lange spørsmål
  Avgasser fra fukt og muggsopper. Farlig?
  Dreneringssvikt
  Lunefulle okkupanter: muggsopp
  Dagens byggemetoder fører til fukt- og helseskader
  Uproff håndtering av fuktskader (5/3.05)
  Fukt i boliger koster milliarder
  Vannlekkasje fra sprinkelanlegg
  Luftfuktighet og kondens
  Bruk av luftfukter. Oppslag i NRK PULS
  Boligblokk råtner på rot
  Moderne bygninger holder ikke vann
  Live (3) syk av fuktskader (Dagbladet 3. juli 2004)
  Tørt i grunnen! Unngå fukt.
  Påvis fukt
  Aftenposten 16.10. 2003: Fuktskade like skadelig som passiv røyking
  Fukteksempler. Billedgalleri / Bildegalleri
  Fukt inne betyr risiko
  Hvorfor fuktskade?
  Fuktskade. Funn og forurensninger
  Fukt og fuktskader
  Forsikring og skadesanering
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Helse og sykdom
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Barnehage
  Skoleserie
  Skole
  Spørsmål og svar
  MILJØHEMMING
  Sjekklister
    
 

   NFBIB
   Askeladdveien 11A
   2016 FROGNER

   e-post leder

   © bilder, illustr.

Counter
Om denne nettsiden og antall besøk

 
 
  system/design: RGK AS
Dreneringssvikt
 

Dreneringssvikt – en fuktskade å ta lærdom av.

 

Mange fuktskader inne skyldes manglende eller utilstrekkelig utvendig drenering eller mangelfull fuktsperre på utsiden av grunnmur.  Her illustreres et eksempel til å ta lærdom av.

Det dreier seg om et tilbygg med 16 m2 grunnflate på sokkel i 1 etasje til et vertikaldelt hus fra 1953.  Ikke observert fuktproblemer før utbyggingen.

 

For tilbygget ble det gjennomført drenering og lagt elvesand (”Lågasand”) mot  grunnmuren av isolert leca beskyttet med fuktsperre (platonmembran).  Etter påbygget ble det oppdaget vann i kroken mellom gammelt og nytt bygg. Dette ble rettet før påbygget ble fullført.

Meget fornuftig fikk huseieren laget en luke i gulvet like innenfor for å kunne inspisere betongsålen. Tilbygget ble så innredet og tatt i bruk i 2002.

 

Sommeren 2006 oppdaget den 13 år gamle observante datteren fargeforandringer nederst i et hjørne (foto 301)

Fuktsignalet,foto 301

 

(foto 301, huseieren ©)

.

 

Gulvbelegget ble fjernet og betongsålen avdekket i tilbygget.  Inspeksjonen viste vannspeil på overflaten av betongsålen og mye fuktskadet materiale.

Fuktsignal foto 310

 

 (Foto 310 – huseieren ©)

 

Fukt med muggsopper foto335

 

(Foto 335 – huseieren ©)

 

Vegger, stendere og papp var våte og det luktet vondt av fukt (muggsopp?) Det samme ble vist og fotografert da tilstøtende områder i det opprinnelige bygget ble åpnet for inspeksjon.

Fukt og trolig muggsoppvekst

 

(Foto 0312 – huseieren ©)

Fotografier gir sterk mistanke om vekst av muggsopper, og betingelsene for slik vekst er klart til stede, men det er (foreløpig) ikke tatt prøver for muggsoppanalyse.

 

 Hva kan være årsaken til slik fuktskade?

 

Det er åpenbart at fukten har trengt inn utenfra.

 

En mulig årsak kan være økt fuktbelastning pga regn og ugunstige nedløp fra takrenner, vannkraner som drypper  inn mot grunnmuren eller beplantninger inntil grunnmuren med vanning mot muren over  platonmembranen.

 

Her kan man imidlertid også mistenke andre forhold:

Det viste seg at grunnmuren til naboens del av tomannsboligen riktignok var drenert med ”terracottarør”, men med naken mur uten beskyttelse av fuktsperremembran. Det betyr at fukt kan ha trengt inn i naboens nakne grunnmur og fortsatt bak platonmembranen i grunnmuren til ”vår” huseier, eller vann kan ha trengt inn bak platonmembranen, siden overgangen ikke er dekket med platonlist og pusset tett.

Ved relativt stor vannbelastning (mye regn) kan dette vannet renne ut på overflaten av betongsålen og trenge videre innover i bygget. En slik prosess kan ta flere år – avhengig bl.a. av nedbørsmendger.

 

En annen mulighet kan være at dreneringsrørene ikke er godt nok koplet slik at vann fosser ut i åpne områder (særlig når det er mye nedbør).

Dette forekommer ikke sjeldent. Noen ganger kan det skyldes feil når gamle og nye dreneringsrør koples sammen, men kanskje oftere at slike rør forskyves eller ødelegges av gravearbeid eller sprengninger i nærheten.

 

Ta også en titt på andre fukteksempler og sjekkliste for fuktrisiko.

 

Kjell Aas©

 

(Sist oppdatert 18. september 2006)

 

 

    Til toppen