NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Bilder2, eksempler
  Luftfuktighet inne anno 2011
  Luftavfukter? Når?
  Inneklimasykdom pga muggsoppvekst. Mange og lange spørsmål
  Avgasser fra fukt og muggsopper. Farlig?
  Dreneringssvikt
  Lunefulle okkupanter: muggsopp
  Dagens byggemetoder fører til fukt- og helseskader
  Uproff håndtering av fuktskader (5/3.05)
  Fukt i boliger koster milliarder
  Vannlekkasje fra sprinkelanlegg
  Luftfuktighet og kondens
  Bruk av luftfukter. Oppslag i NRK PULS
  Boligblokk råtner på rot
  Moderne bygninger holder ikke vann
  Live (3) syk av fuktskader (Dagbladet 3. juli 2004)
  Tørt i grunnen! Unngå fukt.
  Påvis fukt
  Aftenposten 16.10. 2003: Fuktskade like skadelig som passiv røyking
  Fukteksempler. Billedgalleri / Bildegalleri
  Fukt inne betyr risiko
  Hvorfor fuktskade?
  Fuktskade. Funn og forurensninger
  Fukt og fuktskader
  Forsikring og skadesanering
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Helse og sykdom
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Barnehage
  Skoleserie
  Skole
  Spørsmål og svar
  MILJØHEMMING
  Sjekklister
    
 

   NFBIB
   Askeladdveien 11A
   2016 FROGNER

   e-post leder

   © bilder, illustr.

Counter
Om denne nettsiden og antall besøk

 
 
  system/design: RGK AS
Hvorfor fuktskade?
 

Fuktskade kan ha mange årsaker

 

 

Fukt og fuktskader kan ha mange årsaker. Svært ofte skyldes det feil som opptrer i

byggeprosessen, men også feil drift, dårlig vedlikehold og feil bruk kan ha skylden.  Gamle bygårder kan være særlig utsatt. Fukt inne betyr risiko uansett årsak.

.

  1. Valg av tomt og plasseringen av bygget på tomten er viktig. 

 

    • De mest ekstreme eksemplene på dette illustreres av alle de husene som utsettes for flom og vannskade fordi de ligger lavt og nært flomtruede elver.
    • Byggefelt på tidligere myrområder kan også bli utsatt for for stor    vannbelastning f. eks. etter kraftig og langvarig nedbør.
    • Tilsvarende økt vannpress kan forekomme på hus som legges lavt i forhold til nære elveløp
    • Tørr tomt med mange løvtrær kan bli for fuktig hvis det hugges ukritisk.
    • For stor vannbelastning fra grunnen kan også forekomme for bygg som  ligger nede på åsrygger, og der utbyggingen endrer løpet av bekker o.l. slik at de føres inn mot huset.
    • Ved videre utbygging i åsrygger kan tidligere ”tørre” hus bli utsatt for endret vanntrykk (og sprengninger kan gi forskyvninger i dreneringsmasser rundt huset).
    • Der sokkeletasje er bygd inn i skrånende grunn, kan vannpresset bli særlig stort og krever ekstra god drenering og bruk av fuktsperrende membran.

 

  1. Ofte starter det med arkitekttabber  og prosjekteringsfeil

 

    • Vanligste feil er flatt tak og uhensiktsmessige gesimskonstruksjoner
    • Fukt oppstår også ofte med kondens  på grunn av feilaktige konstruksjoner av loft
    • Kondensfukt oppstår også når ventilasjonen (luftskiftet) er tilrettelagt for dårlig i forhold til  fuktbelastningen inne (baderom, tørketromler/ tørkerom, våtrom, soverom[1]/, kjeller).
    • Skjult kondens kan oppstå der det er isolasjonsmateriale i yttervegg slik at isolasjonen fører til nedsatt temperatur i hulrom med kondensering av fukt på baksiden av gips- eller sponplater.
    • Uheldig plassering av luftinntak for ventilasjonsanlegg med økt fuktbelastning av anlegget forekommer ikke sjelden.
    • Feilkonstruksjon og dårlig utlufting av krypkjeller er også vanlig årsak til fuktskade.
    • Uheldig materialvalg i forhold til fuktbelastning forekommer også for ofte

 

  1. Feil valg og behandling av materialer

Mange har erfart store problemer med kombinasjoner av bygningsmaterialer som er uheldig for fukt, for eksempel gipsplater kombinert med fuktig betong.

    • Fuktskading av bygningsplater, isolasjonsmatter og andre porøse bygningsmaterialer forekommer altfor ofte under transport til byggeplassen, under lagring og ved oppsetting.
    • Sponplater, som har lite avgassing fra fabrikanten, fuktes gjennom bruk av vannbasert maling uten tilstrekkelig vannfri grunning.

 

  1. Feil og/eller slurv i byggeperioden
    • Fuktig lagring av fuktsårbart materiale (bygningsplater, isolasjonsmateriale etc.)
    • Fuktsårbare materialer settes opp / monteres før taket er tett slik at de står åpnet for nedbør og tåke.
    • Nedbør i byggeperioden for kompakte tak (Byggforsk 351. Prosjektrapport 2003)
    • Feil eller slurv i drenering rundt bygget
    • Feil eller skade på fuktsperrende membraner på grunnmur.
    • Utettheter i gjennomføringer i gulv på grunn (vann- og avløpsrør, elektriske kabler etc.) eller mangelfull fuktsperre mellom betongplate og grunnen.
    • Fuktsperrende membran avsluttes ikke riktig over terreng.
    • Forskalingsmateriale eller lignende ligger igjen i sålen på hus uten kjeller
    • Slurvete utføring og manglende opprensning av krypkjeller.
    • Feil eller mangler i legging av fuktsperrende membraner i våtrom
    • Våt betong! Gulvbelegg blir lagt før betongen er tørket tilstrekkelig-
    • Klaffventiler i kjeller blir lukket og overmalt.
    • Feil montering av vifter som skal trekke ut fuktighet av kjøkken, våtrom etc.
    • Skade på taktekkingsmateriale.
    • Feil ved montering av takvinduer og luker.
    • Uheldig eller feilaktig drenering av takterasser og åpne verandaer
    • Feil i legging av fuktsperrende membraner i gulv på takterrasser og  åpne verandaer.
    • Feil plassering og montering av vannrør.
    • Manglende fall mot sluk.
    • Utilstrekkelig eller feil bruk av smøremembran i våtrom og ved sluk. 
    • Manglende frostsikring av vannrør.
    • Feil montert luftinntak til ventilasjonsanlegg kan trekke inn fukt og snø-
    • Utekran monteres inntil yttervegg
    • Ytterkledning berører bakken med oppsuging av fukt (kapillærkrefter)

 

 

  1. Feil drift og bruk

 

    • Feil bruk av ventiler og luftemuligheter ved økt fuktbelastning (våtrom, kjøkken, dusj/bad, tørkerom, tørketromler, soverom 1/
    • Manglende kontroll og vedlikehold av vannrør (lekkasjer)- se:oppslag i Aftenposten!
    • Svikt i tiltak (strømtilkopling og lignende) som sikrer mot frostskade og lekkasje av vannrør.
    • Manglende tiltak mot kondens bak tunge møbler, bilder etc tett mot kald yttervegg.
    • Manglende vedlikehold av sluk, fuging etc i våtrom.
    • Fuktskader fra eldre vinduer med dårlig isolasjonsverdi. Ofte forekommer det kondens- og isdannelse i nedre kant av glasset og karmen. Ved issmeltingen trenger fukt inn  i treverket i og under vinduet. 
    • Manglende rengjøring av fettfilter over komfyr gir for dårlig avtrekk. 
    • Fuktsårbart materiale utsettes for fukt ved vedlikehold og rengjøring.
    • Dyprensing av teppegulv uten at teppebunnen er diffusjonstett kan også gi problemer.
    • Et "moderne" problem er økende bruk av vanndamp - støvsugere som kan blåse fukt innunder fotlister og gulvbelegg og inn i isolasjonsmateriale i panelvegger som ikke er helt sikre mot slik fukt.
    • Feil bruk av rom, dvs fuktproduksjon i rom som er konstruert som tørre rom.
    • Bruk av luftfukter inne (feiloppfatning av følelse av "tørr luft"). 
    • Manglende vedlikehold av tak.
    • Manglende rensing av takrenner og avløp.
    • Skade på takpapp ved snørydding på tak.
    • Skade på fuktsperrende membraner ved oppussing og vedlikehold.
    • Jord for blomsterbed o.l. inntil husveggen over nivået for fuktsperremembran.

 

  1. Uflaks
    • Naturkatastrofer
    • Brannslukking – evt ved brann i naboleilighet eller lignende
Se eksempler i vårt bildegalleri.
Hver vår og høst er det lurt å ta en runde med vår sjekkliste for fuktrisiko!

[1] Et voksent menneske puster ut ca 1 liter vann i døgnet, og dette er vanndamp som må luftes ut for å unngå kondens.

------------------------------------------

Ta en titt på utkast til fuktbrosjyre 

 

og

 

Les mer !

 

 

Kjell Aas©

(sist oppdatert 3. oktober 2003

 

(Sist oppdatert 7. 10. 2003)

 

Til toppen