NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Forsikring og skadesanering
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Helse og sykdom
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Barnehage
  Skoleserie
  Skole
  Spørsmål og svar
  MILJØHEMMING
  Sjekklister
    
 

   NFBIB
   Askeladdveien 11A
   2016 FROGNER

   e-post leder

   © bilder, illustr.

Counter
Om denne nettsiden og antall besøk

 
 
  system/design: RGK AS
Vanlige forurensninger inne (Boligserie)
 

Inneluft er mer forurenset enn uteluft

(KSM punkt 4)

Forurensninger

                           (Ill.: K. Aas©)

 

·      Inneluft er betydelig mer forurenset av kjemi enn uteluft.

·        Inne omgir vi oss med og puster inn et stort antall kjemiske stoffer, dels i gassform og dels i partikler eller båret som last på støv.

·        De fleste forekommer i lave konsentrasjoner som er uskadelige for de fleste mennesker.

·        Forurensningene dreier seg om ulike kombinasjoner av kjemiske luftforurensninger (fri gass, ”VOC”) og partikkelforurensning (svevestøv).

  • Spesielle forurensninger (og særlig de fra naturen selv) kan utløse og forverre allergier; noen kan forsterke allergitendenser, mange andre virker som irritanter ved luftveisplager (astma og rhinitt).

·        Bortsett fra tobakksrøyk og parfyme er det ellers vanskelig / umulig å peke ut ett bestemt stoff i innemiljøet som sikkert er sykdomsfremkallende, det kan være ulike kombinasjoner som avgjør.

·        Nest  etter tobakksrøyk og parfyme skaper fuktskader i bygg med de forurensningene som følger i støv og luft,  mest problemer med helsen.

·        Enkelte individer har særlig lav toleranseterskel (kjemisk miljøintoleranse)for visse kjemiske stoffer eller kombinasjoner av slike.

·        Måling av kjemiske stoffer i inneluft (VOC, TVOC) er som oftest lite hensiktsmessig (og dyrt).

 

 

Gasser

 

Vi omgis daglig av et meget stort antall kjemiske agens i gassform. WHO har nylig stadfestet at vi (barn) normalt utsettes for minst 15 000 nye kjemiske stoffer.

 

Vi vet for lite om hvordan flertallet av kjemiske stoffer som finnes i innemiljø, virker på oss, men noe vet vi. 

Heldigvis tåler de fleste av oss de forurensningene som finnes inne. Men mennesker er forskjellige, og vi har forskjellige tålegrenser for ulike påkjenninger. Det gjelder også  forholdet til kjemiske stoffer og allergener.

 

Noen av de kjemiske stoffer som vi får inn i oss gjennom inneluften, kan være skadelige for en del mennesker. For å sette det på spissen med et sitat fra professor Sten Olav Hansen (NTNU, Trondheim):  «Hadde  enkelte av de stoffer vi omgir oss med, vært medisiner, ville de trolig ikke vært tillatt solgt i Norge. I det minste ville de vært reseptpliktige!»

 

Noen forurensninger i uteluft  kommer ikke inn (for eksempel ozon),  men noen kan komme inn.  Med bevisste holdninger kan mange av dem unngås inne.

 

Det er imidlertid som oftest mange flere og mer av forurensninger inne, og de aller fleste kommer fra materialer og bruksgjenstander der. 

 

De finnes i mange materialer og overflatebehandlinger i selve bygget. De vil avgasse mye den første tiden, men etter et års tid har de fleste materialene ”gjort fra seg” det meste.

Dette kan fremskyndes med såkalt ”Utbaking” i den grad dette er praktisk (og økonomisk) mulig. ” Utbaking” betyr rasjonell utlufting, se senere.

 

Sinkeffekt

Noe av gassene absorberes (bindes) etter hvert til materialer i rommet og særlig til porøse stoffer (tekstiler, teppegulv, møbler. Slike stoffer sies å ha stor "sinkeffekt"). Etter hvert vil bundne gasser så frigjøres igjen til inneluften. Det er for eksempel derfor det lukter gammel røyk i et rom i mange dager etter at noen røykte der. 

 

Mye kjemisk stoff i gassform binder seg til tilgjengelig støv (depotstøv) særlig når støvet får ligge lenge.  Støvet virvles ut som svevestøv når noen beveger seg i rommet eller noe annet setter luften i bevegelse.  Svevestøv kan sammenlignes med bitte små hangglidere og glidefly lastet med kjemi (se svevestøv). Den kjemien kommer helt inn i oss med det støvet som pustes inn.

 

Forurensninger fra nybygg og husholdning

Både i nybygg og senere er det nok vi selv som bringer inn eller skaper de fleste forurensningene. Vanlige husholdninger bruker nå et stort antall kjemisk kompliserte midler i vedlikehold og pynting,  matlagning, rengjøring, hygiene og kosmetikk, hobbyvirksomhet, samvær og arbeid.

 

Alle bidrar til et utrolig mangfold av kjemi i luft og på støv.  Med kunnskap og bevisste holdninger kan vi dra inn betydelig mindre av sånt, og med rasjonell lufting og rasjonelt renhold kan vi bli kvitt mye av resten.

Dårlig luft

I mange situasjoner oppholder vi oss i dårlig luft innendørs. Det kan ha mange årsaker, men dreier seg om for stor belastning av luftbårne forurensninger i forhold til tilførsel av frisk luft, bl.a.:

 

  • for mange mennesker (og evt dyr) i forhold til luftvolum og luftskift
  • avgassing (emisjon) fra forskjellige materialer (VOC)
  • mikroorganismer (støvbakterier, muggsopper)
  • matlagning
  • husholdningstiltak
  • parfymer og aerosoler
  • andre (luktende og ikke-luktende) kjemikalier
  • brenning av ved, koks, stearinlys, gass m m
  • smuss og støv fra forskjellige kilder (svevestøv)
  • feilaktig renhold
  • brenning av støv (pyrolyse)
  • luftlekkasje med forurensninger fra andre rom og/eller omluft

(Alle vet at røyking inne er så skadelig og forkastelig at vi må regne med at det ikke skjer!)

 

Forurensninger fra oss selv

Vi forurenser også selv inneluften ganske betydelig.

Hver time puster vi ut ca 40 g vann og vel 30 g karbondioksid og i tillegg en god del organiske stoffer.

 

Tabellen viser noen eksempler:

 

Kjemiske avdunstinger fra mennesker (mg utskilt pr døgn)

  Aceton

  50   +/- 30

  Acetaldehyd

    6   +/- 2

  Eddiksyre

    3   +/- 3

  Smørsyre

  44   +/- 20

  Ethylalkohol

  45   +/- 20

  Methylalkohol

  74   +/- 5

  Fenol

  10   +/- 1,5

LUKTER

(Ill.:Corel©)

 

Dette er ufarlige stoffer i de konsentrasjoner som finnes inne,

men bidrar til kroppslukt og "dårlig, innestengt luft".

 

 

 

NB!

Like viktig eller kanskje mye viktigere enn fri gass  er den kjemien (og evt allergener) vi får inn i oss med det støvet som vi puster inn! Les om svevestøv!

 

########################################################################################

Presseklipp

Tusenvis nye kjemiske stoffer i miljøet. Barn mest utsatt og mest sårbare

Politiken (DK) Politikens netavis tirsdag 23. april 2002: Miljøforurening værst for børn"(journalist Wenche Hugaas Jensen)
En ny rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og Det europeiske miljøagentur (EEA) påpeker at forurenset miljø især setter barnas helse i fare. 40 prosent af alle sykdommer som skyldes miljømessige årsaker, rammer barn under fem år.
"Barn risikerer å bli utsatt for mer enn 15.000 syntetiske kjemikalier hvorav nesten alle er utviklet i løpet av de siste 50 år - i forurenset luft både innendørs og utendørs, forurenset mat og vann, sunnhetsfarlige bygninger, forurensende stoffer i leketøy, stråling og tobakksrøyk" poengterer direktøren for EAA, Domingo Jimenez-Beltran.
Den nye rapporten som er på nær 300 sider er publisert i forbindelse med EU-kommisjonenes miljøuke: Green Week 2002

#######################################################################################

 

Prøv å få et inntrykk av hvordan dette er i ditt eget hjem og evt på skolen eller på jobben  - prøv å kartlegge innemiljøet med Kvalifisert skjønn metoden (KSM) og spesielt med KSM forurensninger inne.

 

Har du sett denne boken?

 

håndboken

 

 

Kjell Aas ©

 

(Sist  oppdatert 25. februar 2011.)

 

 

Til toppen