NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Forsikring og skadesanering
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Helse og sykdom
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Barnehage
  Skoleserie
  Skole
  Spørsmål og svar
  MILJØHEMMING
  Sjekklister
    
 

   NFBIB
   Askeladdveien 11A
   2016 FROGNER

   e-post leder

   © bilder, illustr.

Counter
Om denne nettsiden og antall besøk

 
 
  system/design: RGK AS
Barneværelset
 

 

Barneværelset for småbarn og større barn

 

I en norsk undersøkelse der barns boligmiljø ble undersøkt, fant forskerne at barneværelset ofte var det som hadde aller verst inneklima. [1] ).Det var særlig dårlig tilrettelagt for renhold, luftskiftet var for dårlig og spesielt om natten, barna var utsatt for for mange flyktige kjemiske stoffer, og det var for gode vekstforhold for husstøvmidd. Rutinene for å beskytte barna mot passiv tobakksrøyking var også for dårlige.

Dette var jo ikke fordi foreldrene ikke brød seg, men fordi de manglet kunnskap om dette.

 

Mange foreldre har nok behov for noen råd og kommentarer om barneværelset.

Her kommer de! Se først om godt innemiljø for barn.Det som er godt for barn, er godt for allevoksne!

 

I tillegg kan det være lurt å vurdere barneværelset spesielt med Kvalifisert skjønn metoden.

Se også Kunnskap og praktiske råd.

 

Ideelt

 

Det ideelle barnerommet er lyst, luftig, passe varmt og rent – og trivelig med ren luft uten lukt av parfyme. 

 

Det har godt luftskifte hele døgnet,  og  når det sover flere personer der, blir luftingen tilpasset det økte behovet.

Det er lett å holde rent. Gulvet har glatt overflate som er lett å rengjøre med en lett fuktet mopp. Det er ikke teppegulv, men evt. en lett og vaskbar rye med sklisikkert underlag. Naturligvis blir det ganske uryddig der i løpet av dagen, men leker og rot kan lett samles sammen i en egen kasse eller lignende slik at det er lett å rengjøre gulv og bordflater.

 

Sengene er enkle og vaskbare med luftig og fast plankebunn. Madrassene  (evt med middsikkert trekk) er lette å håndtere for den som skal støvsuge dem og sengebunnene, og dette blir gjort omtrent en gang i måneden

 

 

 

 Barneseng    Barnerom 3 

      Barneseng. Lakkert tre. Hevet for å gi åpen gulvplass. (Foto Silje Ones©)

 

 

 

 

 

Det er ingen høye lister eller flater som samler støv og gir fra seg svevestøv. Bokhyllen er lukket med glassdører, og et annet hylleskap er også lukket med dører. Det og garderobeskapet er ført helt opp til taket med lister rundt. Gardiner og møbeltekstiler er også lette å holde rene, og møbeltrekkene kan tas av for ekstra vask eller rensing.

 

Belysningen er god og spesielt god på skrive-, tegne- og lekseplass.

Det er gulvvarme eller panelovn med tidsregulering. I stikkontaktene sitter det barnesikringer. Det er åpne lufteventiler (eller balansert ventilasjon) og lett å lufte ekstra gjennom vindu på en trygg måte.

I familier med stor arvelig risiko for atopisk allergi, finnes det luft-til-luft varmepumpe med pollenfilter montert i yttervegg [2] (ikke nødvendig for dem som har balansert ventilasjon).

 

Minst mulig kjemiske stoffer oppbevares her inne, og når noen leker eller arbeider med noe som lukter, blir det luftet ekstra og gjerne med gjennomtrekk i et par minutter.

Ingen røyker inne i det huset, så det kommer ikke noe tobakkforurenset støv inn. Heller ikke dyr får slippe inn på barneværelset, selv om det holdes dyr i boligen (hos familier uten atopisk allergi!).

 

 

Luftskifte

Om soveromsluften er for dårlig, kan det være en medvirkende årsak til at ungen virker ekstra trett og uopplagt om morgenen.

 

Der det ikke  er balansert ventilasjon, blir det ofte for dårlig luft om natten i barnas soverom og spesielt når det er flere barn i soverommet. Da vil luften kjennes tung og tett når du kommer inn dit om morgenen. Et annet tegn på for dårlig luftskifte er at det dugger på innsiden av vinduet når det er kjølig ute. Det er fordi vi puster ut mye vanndamp i løpet av natten, og fukten kommer seg ikke ut av rommet. Luftfuktigheten som bør være mellom 20 og 40, kanskje 50%, blir for høy, og fukten slår seg ned som kondens på kjølige flater. Slik kondens kan gi vekst av muggsopper som skaper mange problemer etter hvert. Ofte viser det seg først som misfarging bak tunge møbler og bilder på ytterveggen.

 

I boliger med naturlig ventilasjon skjer luftskifte vanligvis gjennom klaffventiler på en yttervegg eller spalter over eller under vindu. Sørg for at de holdes åpne! Selv da kan luftskiftet bli for dårlig. Det er avhengig av værforholdene ute og av bygningsforholdene inne.   Problem skapes av mange ved at ventiler og spalter er plassert slik at de blir dekket til av gardin og rullegardin om natten. Da stopper luftskiftet.

 

En løsning er å trekke gardin vekk fra klaffventilen eller unnlate å trekke rullegardin så langt ned at den dekker spalteventil under vinduet. I tillegg  kan du la soveromsdøren stå litt  på gløtt til gang og/eller et annet rom som også har åpen lufteventil. Du kan prøve ut hva som virker best uten at det blir trekk. Om sommeren luftes det med åpent vindu som ikke er helt tildekket av gardin og/eller rullegardin.

 

Temperatur

Når rommet er i bruk på dagtid, anbefales en temperatur på 20 –22o C.  De fleste trives best med litt kjølig temperatur om natten, avhengig av hva slags sengetøy som brukes, og + 12-15o C pleier være bra. Ikke bruk vifteovn for den blåser opp en masse svevestøv. Panelovn må ikke ha glovarm overflate! Den må rengjøres godt før den tas i bruk etter sommeren.

 

Renhold

Den omtalte undersøkelsen av norske barns bolig viste utrolig mye støv i barnerom for småbarn og skolebarn. Det var dels fordi mange hadde gamle teppegulv. Mest var det fordi det var samlet opp så mye skrot,  gamle og nye  leker osv som gjorde det vanskelig å komme til. På skaptoppene var det gjerne samlet riktig gammelt skrot. Rommene hadde særlig høy ”lodden- og hyllefaktor” (se Kvalifisert skjønn metoden). 

Barneværelsene fungerte som lekerom, soverom og lagerrom. Fordi luftfuktigheten også var høy hos mange, trivdes husstøvmidd særlig godt.

 

Det gjelder å legge forholdene til rette for et godt renhold. Det betyr lavest mulig ”Lodden- og hyllefaktor” uten støvsamlende skaptopper, lister, hyller og småting som kommer i veien, og uten lodne tekstiler. Barna lærer fort å trekke inn mindre søle og sand, og kan tidlig være med på rengjøringen, men det skal aldri feies inne!

Så trenger du godt utstyr for rengjøringen, og tid og lyst til å gjøre det ofte nok. Når forholdene er lagt ordentlig til rette, er det lettere å få lyst, og du bruker mindre tid. Les om renhold.

 

Oppussing og vedlikehold

 

Barnerommet og evt barnesengen males med nye typer (”annen generasjons”) vannbasert maling fra en anerkjent produsent. Naturmaling har neppe noe for seg her. Under og etter malingen bør det være god gjennomlufting (gjennomtrekk eller balansert ventilasjon i maksimal hastighet) samtidig som en forsøker å holde temperaturen i rommet høy (vel 20o C hvis mulig). Slik utlufting bør gjennomføres helst i 2-3 uker før rommet tas i bruk. Nye møbler bør også luftes godt før de tas i bruk.

 

Unngå mest mulig høye flater og lister etc som samler støv, gir fra seg svevestøv og er besværlige å rengjøre. Skap føres helt til tak og listes inn. Minst mulig hengende armatur som kan samle (og brenne) støv. Varmeapparat, panelovn og lignende må være lette å rengjøre (og skal rengjøres før varmen settes på om høsten).

 

Gulvet bør være lett å rengjøre. Det bør ikke legges vegg-til-vegg tepper, men bruk evt lette, vaskbare ryer.

 

Sørg for at det blir rikelig og godt luftskifte selv om vinduet må holdes lukket når det er kaldt ute. Lufteventiler og –spalter holdes åpne og rene og skal ikke dekkes til av gardiner og rullegardiner, men trekk må  unngås.

 

 

 



[1] HILS-prosjektet (Helse og Inneklima i Landsomfattende Samarbeid): Aas K mfl (1995):  Barns innemiljø. En undersøkelse av norske boliger. Tidsskr Nor Lægeforening 115: 2048-51.

[2] Brehler R et al (2003): Positive effects of a fresh air filtration system on hay fever symptoms. Int Arch Allergy Immunol 130:60-5.

 

 

 

(Sist oppdatert 19.januar2011)

 

Kjell Aas©

 

Til toppen