NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Forsikring og skadesanering
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Helse og sykdom
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Barnehage
  Skoleserie
  Skole
  Spørsmål og svar
  MILJØHEMMING
  Sjekklister
    
 

   NFBIB
   Askeladdveien 11A
   2016 FROGNER

   e-post leder

   © bilder, illustr.

Counter
Om denne nettsiden og antall besøk

 
 
  system/design: RGK AS
Hvorfor allergisk?
 

 

Hvorfor allergisk - med atopisk allergi?

Atopisk allergi er et resultat av arv og miljø. Denne allergien skyldes immunologiske reaksjoner mellom antistoffet i familien immunglobulin E (IgE) og allergener. Allergener er vanligvis proteiner som finnes i mange ulike kilder - allergenkilder - i miljøet og kosten. De aller viktigste allergenkildene er naturlige stoffer.

Arvelig disposisjon + miljø

Alle lager IgE, men mange har en økt tendens til å lage så mye IgE at det blir til skade på en eller annen måte. Den tendensen er arvelig.

Noen har stor arvelig risiko for å få atopisk allergi, andre har moderat risiko, atter andre har arvet litt risiko, og noen har ingen kjent arvelig risiko, men kan likevel bli allergisk.

De som har stor arvelig risiko for eksempel vist ved at begge foreldre er atopiske,kan nesten ikke unngå å bli allergiske mot et eller annet, fordi det alltid er aktive og tildels meget potente allergenkilder i vårt naturlige miljø. Forebyggende tiltak kan forsinke og mildne utviklingen av allergier og forhindre noen andre allergier.

Ved noe mer moderat arvelig disposisjon, som for eksempel  der en av foreldrene eller en av søsknene er atopisk, er det risiko for å utvilkle allergi mot særlig potente allergener i miljø og kost, og forebyggende tiltak har mye for seg.

Ved beskjeden genetisk anlegg for atopisk allergi med for eksempel kjent atopi bare hos besteforeldre eller en annen nær slektning, kan forebyggende tiltak hindre allergiutvikling. Selv om det ikke er noen kjemt atopi i familen, er det likevel ikke helt trygt.  Uheldig kontakt (eksponering) med "sinte" (potente) allergenkilder kombinert med forhold som øker risikoen (forsterkere), kan føre til atopisk allergi.

Forsterkere for allergiutvikling

Vi kjenner til noen miljøforhold som øker risikoe for utvikling av atopisk allergi, og vi kaller dem forsterkere.  Unngår en disse forsterkerne, er det større muligheter for å unngå allergier og iallfall oppnå at allergiene blir mindre uttalt.

Noen forsterkere er umulig å unngå. Hit hører en del virusinfeksjoner. Andre forsterkere er lette å unngå. Blant disse er først og fremst tobakksrøyking.

Ut fra disse kunnskapene kan vi sette opp en del forslag om hvordan utvikling av atopisk allergi kan forebygges og mildnes.

I de seneste år har forskning også gitt oss mye bedre innsikt i vårt kompliserte immunologiske forsvarssystem, og hvordan miljøet kan virke inn på immunologiske prosesser. Veier frem til mer systematisk forebygging av atopisk allergi kan bl.a. utvikles av den såkalte "hygieneteorien". 

 

Hygieneteori

 

En samlet forskning tyder på at sterk påvirkning av smittestoffer (dårlig hygiene) i nyfødthetsperioden kan kople om sider av immunforsvaret med mindre tendens til å lage IgE-antistoffer. Smittestoffene (bakteriene) stimulerer immunforsvaret vårt til å lage IgG antistoffer til beskyttelse. Da leder bakteriene fra miljøet immunologien til spedbarnet inn  på et IgG-spor og ikke inn på IgE-sporet (med atopisk allergi)  selv om arv disponerer for atopisk allergi.

 

Det er mye som tyder på at bakterienes giftstoffer - endotoksiner -  påvirker den gunstige prosessen. Blant annet tyder forskningen på at endotoksiner i husstøv (som kommer fra en del bakterier) kan ha en slik effekt( Gereda et al, The Lancet 2002). Endotoksin fra ulike bakterier kan ha noe forskjellig effekt på dette. Mekanismene bak dette begynner å bli klarlagt.


Nivået av endotoksiner holder seg ganske jevnt i madrasser og barn har mye nærkontakt med dette hvert døgn. Ved særlig mye endotoksiner i støv fra barns madrasser er det vist en viss beskyttelse mot utvikling av atopiske sykdommer (men ikke ikke-allergisk astma) også hos skolebarn (6-13 år).  Vi vet ikke om dette er fordi de ble utsatt for endotoksinene spesielt i spedbarnsperioden, eller om også særlig langvarig eksponering senere i livet kan virke på denne måten.

 

Det også en del forskning som viser noe tilsvarende for barn med nær kontakt med dyr allerede fra tidlig etter fødselen. Noen av disse blir beskyttet mot allergi (men noen av dem blir allergiske mot det aktuelle dyret). Beskyttelse mot allergi forklares gjennom hygieneteorien: nærkontakten med dyr fører med seg slikking og andre overføringer av bl.a. jordbakterier.  

 

Det er også rapporter om at barn som blir født inn i en stor søskenflokk (med mer smitte enn andre) har noe mindre risiko for å bli allergiske enn andre.

Dog er det også en stor undersøkelse som har vist at kontakt med mange eldre søsken og med barn i barnehage kan redusere risiko for pollenallergi med høysnue, men samtidig øker riskoen for utvikling av astma! (Se Artikkel i Thorax).

.
På den annen side gir særlig (ekstremt) god hygiene i nyfødthetsperioden økt
risiko for utvikling av symptomer på atopisk allergi.

 

Mye forskning tyder på at det er bakterier i tarmen som særlig er med på å styre utvikling i retning allergi eller beskyttelse mot allergi. Forskerne er underveis.

Hittil kan det se ut som en del jordbakterier og også melkesyrebakterier (lactobacillus) som finnes i bl.a. jogurt, kan ha en gunstig effekt - men litt usikkert er også dette.


Det foregår mye forskning i dette området. Den innsikten som er oppnådd, har ført til at mange er underveis i å utvikle stoffer og teknikker som kan virke inn på utviklingen av allergi. Her gjør man nytte av komponenter i immunsystemet som er analysert og kan produseres i cellekulturer eller på andre måter.

Vaksine mot atopisk allergi

I fremtiden kan sannsynligvis for eksempel den gunstige effekten på immunsystemet av "dårlig hygiene" kopieres med en ufarlig "vaksine". Eksperimenter med en vaksine av jordbakterier til nyfødte har antydet at dette kan beskytte mot allergiutvikling. Samtidig er forskere underveis i studier av hvilke gener som er viktige. Med tiden kan man kanskje tilrettelegge god forebygging ut fra kartrlegning av slike gener hos den enkelte.
Men det er langt fram dit!

Inntil forskningen er kommet lengre, gjelder noen praktiske råd om allergiforbygging:

  Til toppen