NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Forsikring og skadesanering
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Helse og sykdom
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Barnehage
  Skoleserie
  Skole
  NFBIB leder om tiltak i skoler
  Er det lettest å bryte politiske løfter til barn og unge?
  Råttent inneklima på Selje skule
  Lærere: stump røyken!
  6 av 10 skoler får stryk
  Støy stopper ny skole
  Skoleluft. Protestbrev til Helsedep.
  Kalde klasserom
  Spesielt for foreldre
  Krav til barnas arbeidsmiljø
  Generell skolelitteratur
  Viktig lesestoff. Innemiljø i skoler
  Spørsmål og svar (Skole)
  Presseklipp om skoler
  KSM SKOLE. Kartlegning av innemiljø
  Spørsmål og svar
  MILJØHEMMING
  Sjekklister
    
 

   NFBIB
   Askeladdveien 11A
   2016 FROGNER

   e-post leder

   © bilder, illustr.

Counter
Om denne nettsiden og antall besøk

 
 
  system/design: RGK AS
Skoleluft. Protestbrev til Helsedep.
 

 

 

 

Bakgrunn

Bergen kommune, ved Bergen Bygg og Eiendom, søkte den 13 september Helsedepartementet om å høyne øvre grense for CO2 i inneluften i skolelokaler, fra1000 ppm til 2000 ppm.

Begrunnelsen for søknaden er at kommunen har en rekke skoler som ikke kan godkjennes av lokale helsemyndigheter på grunn av for dårlig luftkvalitet.

 

Ved å få Departementet til å redusere lokale helsemyndigheters krav til luftkvalitet i eldre, eksisterende skolebygg, kan Bergen Bygg og Eiendom spare 20 millioner ved å droppe ventilasjon i dårligste skolene.

Det opplyses i søknaden at Bergen kommune har 100 skoler. Den kommunale godkjennings myndigheten v/ miljøtettet helsevern, opplyser på telefon at 31 skoler er godkjent etter gjeldende forskrifter pr. dato.  Det er mindre enn 1/3.

Forskriften trådte i kraft 01.01.96, og forutsatte at samtlige skoler skulle godkjennes i løpet av 3 år (01.01.99).

 

I dag regner man med at ca. 50% av skolene i landet er godkjente, og mange har alvorlige inneklimaproblemer. Det er stor misnøye med kommunenes oppfølging av miljøkravene i skolen, ikke minst fordi kommunene er både eiere og godkjenningsmyndighet (bukk/havresekk).

 

 

Om søknaden

Begreper som ”forskjells-Norge har også gjort sitt inntog i”skole-Norge”.

I en og samme kommune kan arbeidsmiljøet, herunder innemiljøet, variere fra det aller beste på en skole, til det aller dårligste på en annen. I de større kommunene er det vanlig.

Slik er det også i Bergen.

Ovenfor de elevene som går i skoler med dårlig innemiljø er søknaden i seg selv et svik.

 

En økning  av CO2 - nivået fra 1000 ppm til 2000 ppm som omsøkt, betyr i praksis et ønske om reduksjon av kravet til frisklufttilførsel til mindre enn 1/3 av normerte minstekrav.

Den faglige forvirringen søknaden legger opp til om CO2 som helsefarlig gass, er selvsagt en avsporing, og helt uten interesse i denne sammenheng.

CO2 er bare en indikator for graden av frisklufttilførsel i lokaler som har ekstrem persontetthet, som i skolen. Høyt CO2 betyr for lavt luftskifte, noe som også betyr økning av kjemiske forurensninger, svevestøv, bakterier, virus og kanskje fuktproblemer.

 

Motivet for søknaden er å spare mange penger på ”bekostning” av de elevenes som har det vanskeligst mht luftkvalitet, helse og trivsel, på de skolene som ikke kan godkjennes av de kommunale helsemyndighetene.

Det er det søknaden handler om, og det er det søkes støtte på  fra Helsedepartementet.

 

Det er påfallende at den kommunale godkjenningsmyndigheten, som skal ivareta elevenes miljøinteresser i henhold forskriftene, ikke har fått uttalt seg til søknaden før den ble oversendt Helsedepartementet. Heller ikke Helsedepartementet har innhentet slik uttalelse.

 

 

Vedrørende sentrale helsemyndigheters svar

Det synes heller ikke som om sentrale helsemyndigheter har besværet seg med å innhente de kommunale godkjenningsmyndighetenes syn i saken, eller bedt om uttalelse fra andre instanser som skal ivareta og/eller representere elevenes interesser i denne sammenheng.

Saken er imidlertid oversendt Folkehelseinstituttet for uttalelse. Instituttet begrenser seg i hovedsak til å svare på faglige, enkle spørsmål, og peker på at høye CO2- verdier ikke er helsefarlig, og at flere andre forhold enn ventilasjon påvirker inneklimaet. Det er imidlertid kjent stoff for de fleste i dag – også for Bergen Bygg og Eiendom.

Søknaden handler helt enkelt om få aksept fra Helsedepartementet på å senke luftkvalitetsnormen drastisk for de Bergens-skolene som i dag har dårlig luft, slik at de slipper å investere i ventilasjonsutbedringer for 20 millioner kroner, som dagens krav og lokale godkjenningsmyndigheter forutsetter.

Folkehelseinstituttets uttalelse berører ikke sakens formelle, prinsipielle, forvaltningsmessige og barnepolitiske sider. Den åpner opp for at verken overskridelse av dagens CO2-verdi og manglende ventilasjon ikke er så viktig, og at slike saker bør gis en pragmatisk håndtering (understreket av oss).

 

Helsedepartementet har sluttet seg til Folkehelseinstituttets uttalelse i sitt svar til kommunen.

 

Besvarelsen fra Helsedepartementet og Folkehelseinstituttets senere landsomfattende informasjonsmelding om saken, synes å bli oppfattet slik:

Dagens minstekrav til frisklufttilførsel (CO2) i skolen opprettholdes, men det legges klare føringer på at det er greit å overskride grensen. Det må foretas en pragmatisk vurdering i det enkelte tilfellet.

Under alle omstendigheter har lite frisklufttilførsel, dårlig luft (høye CO2-verdier) i skolen ingen helseeffekter som Folkehelseinstituttet og Helsedepartementet kjenner til.

Det gis så anbefaling om vinduslufting midt i timen, en løsning som er forsvarlig bare i sommervarme, og som uansett ikke kan sikre elevene akseptabel kvalitet på inneluften.

 

En besvarelse fra landets høyeste helsemyndigheter som kan oppfattes slik, gir grunnlag for å reise noen prinsipielle og grunnleggende spørsmål som Helsedepartementet bør svare på.

 

 

Spørsmål

Har sentrale helsemyndigheter et ansvar for å medvirke til at alle elever i skole-norge i praksis får et godt arbeidsmiljø i samsvar med gjeldende normer og myndighetskrav?

 

Ville det ikke være naturlig å innhente uttalelse fra den lokale helse- og godkjenningsmyndigheten som arbeider med sakene, før det gis uttalelse fra Departementet om nye godkjenningskriterier for skoler i en kommune?

 

Er den nye informasjonen om en pragmatisk håndtering av gjeldende CO2- norm også gyldig for landets øvrige ca. 430 kommuner (milliardbeløp kan i så fall spares på landsbasis om disse gis tilsvarende pragmatisk ”helseopplysning”)?

 

Kan Helsedepartementet dokumentere at manglende ventilasjon, høye CO2- verdier og derved dårlig luft ikke kan gi negative helseeffekter for skoleelever – også for astmatikere og allergikere?

 

Foreligger det dokumentasjon på at vinduslufting i timen i vinterhalvåret er akseptabelt og gir tilstrekkelig god luftkvalitet?

 

Er det en naturlig oppgave for sentrale helsemyndigheter å legitimere langt dårligere luft for mange elever/barn i deres arbeidsmiljø, enn den standard på luftkvalitet vi alle tar som en selvfølge for voksnes i deres arbeidsmiljø?

 

Er Helsedepartementet klar over at et enstemmig Storting i disse dager har lovfestet en styrking av elevenes rett til et godt arbeidsmiljø i skolen, bl.a. fordi det regelverket helsemyndighetene forvalter for å ivareta elevenes arbeidsmiljø i eksisterende skoler, ikke er blitt tilfredsstillende ivaretatt?

 

 

Avslutning

Nedenstående organisasjoner forventer at Departementet avklarer den faglige og forvaltningsmessige usikkerhet deres uttalelse har skapt, særlig sett i lys av det intense og vanskelige arbeidet som nå pågår i de aller fleste kommuner på dette området.

 

Forbedring av innemiljøet der behovene er størst, og der elevene har det vanskeligst, er den største utfordringen.

Ressursene er knappe, og forfallet er stort på de dårligste skolene. Det er her det er vanskeligst å få prioritert helt grunnleggende forbedringer, som for eksempel frisk luft. Det er mange ”tunge” årsaksforhold som bevirker det, både lokalpolitiske og administrative. Det er fristende å bruke ressursene på andre ting som gir mer prestisje og bedre profilering enn luft og miljøforbedringer i gamle skoler. Det er imidlertid noen barn/elever det går ut over, og som må ”betale” prisen – gjennom den økte risiko som skapes for dårlig helse, flere fysiske og psykiske plager, nedsatt læring og dårlig trivsel.

 

Lokale godkjenningsmyndigheter har derfor store vanskeligheter med å nå frem i sitt arbeid for å høyne standarden for alle elever i tråd med gjeldende forskrifter, slik at alle skolene kan oppfylle minstekravene til miljøet. Å senke kravene av økonomiske grunner, eller så tvil om den helsemessige verdien av frisk luft, spesielt for de som har det vanskeligst, er ingen god ide, og det undergraver arbeidet for de kommunale godkjenningsmyndighetene, som i utgangspunktet har en meget vanskelig oppgave. 

.

Vi forventer at Helsedepartementet og Folkehelseinstituttet tilkjennegir  en barnepolitisk og forebyggende helseprofil som kan være til nytte for de elevene som i dag har det vanskeligst, og  til hjelp for kommunene i deres viktige og vanskelige arbeid med å sikre alle elever et godt og helsefremmende arbeidsmiljø på skolen.

  

Med vennlig hilsen

 

For

 Elevorganisasjonen i Norge                                       Foreldre Utvalget for Grunnskolen (FUG)

Norges Astma- og Allergiforbund                      Norsk Inneklima Organisasjon (NIO)

 Norsk Forum for Bedre  Innemiljø for Barn (NFBIB)