NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Forsikring og skadesanering
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Helse og sykdom
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Barnehage
  Skoleserie
  Skole
  NFBIB leder om tiltak i skoler
  Er det lettest å bryte politiske løfter til barn og unge?
  Råttent inneklima på Selje skule
  Lærere: stump røyken!
  6 av 10 skoler får stryk
  Støy stopper ny skole
  Skoleluft. Protestbrev til Helsedep.
  Kalde klasserom
  Spesielt for foreldre
  Krav til barnas arbeidsmiljø
  Generell skolelitteratur
  Viktig lesestoff. Innemiljø i skoler
  Spørsmål og svar (Skole)
  Presseklipp om skoler
  KSM SKOLE. Kartlegning av innemiljø
  Spørsmål og svar
  MILJØHEMMING
  Sjekklister
    
 

   NFBIB
   Askeladdveien 11A
   2016 FROGNER

   e-post leder

   © bilder, illustr.

Counter
Om denne nettsiden og antall besøk

 
 
  system/design: RGK AS
Spesielt for foreldre
 

Skolen har dårlig inneklima – hva gjør vi?
Dersom inneklimaet på skolen eller barnehagen er utilfredsstillende, og man ønsker å få rettet på dette, er det hovedsakelig to måter å angripe saken på. Man kan gå den administrative eller politiske veien, eller bruke rettslige midler.
Til det første hører underskriftskampanjer, avisinnlegg, brev osv. Slik kan man gjøre skolen, tilsynsetaten (som regel kommunehelsetjenesten) og kommunestyret klar over forholdene, og spørre hva de konkret vil gjøre med situasjonen. Om nødvendig kan man kontakte fylkeslege, eller Statens utdanningskontor.
Til de rettslige virkemidlene hører særlig rettslig klage og søksmål.

Klageadgang
Etter forskriftens § 27 kan vedtak etter forskriften klages inn for fylkesmannen.
Dersom for eksempel kommunestyret har godkjent skolen på tross at den ikke oppfyller inneklimakravene, eller at man har dispensert fra kravene, må disse vedtakene kunne påklages. Det kan også være saksbehandlingsfeil, som for eksempel at kommunelegens uttalelse ikke har fulgt med når kommunestyret behandlet saken. Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) må antas å ha klagerett i slike saker. Dersom fylkesmannen finner at kommunen har truffet vedtakene på feil grunnlag, kan vedtaket oppheves. Her ligger forskjellen fra den administrative/politiske henvendelsen – forvaltningsklagen tvinger fram et bindende vedtak fra et overordnet klageorgan.
Problemet er når kommunen ikke treffer vedtak i det hele tatt, men bare lar det skure. I nyere juridisk teori er det tatt til orde for at slik passivitet etter forholdene må kunne likestilles med et enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand, slik at man blant annet kan klage til fylkesmannen. Begrunnelsen for dette synet er at det for de som rammes av passiviteten – her barna – vil være like dårlig stilt som om det var truffet et formelt vedtak i deres disfavør, for eksempel et ulovlig dispensasjonsvedtak. Forutsetningen for klagerett her er at man har gjort kommunen oppmerksom på forholdene, og at kommunen har vurdert saken, men så unnlatt å gjøre noe med den.

Ta barna ut av skolen?
I utgangspunktet er det straffbart å holde barna borte fra skolen. Opplæringslova § 2-1 femte ledd lyder:
«Dersom ein elev utan å ha rett til det har fråvære frå den pliktige opplæringa, kan foreldra eller andre som har omsorg for eleven, straffast med bøter dersom fraværet kjem av at dei har handla forsettleg eller aktlaust.»
Men merk ordene «utan å ha rett til det». Det er denne reservasjonen som gjør at vi kan holde barna hjemme fra skolen når de er syke. Men barna trenger ikke å ha blitt syke for at fravær skal kunne være rettmessig. Dersom det er en påregnelig og konstant fare for at inneklimaet kan få så alvorlige følger for barnas helse at dette oppveier ulempene ved at de i en periode mister skolegang, må foreldrene ha rett til å holde barna hjemme. Det må understrekes at det her snakkes om helse i snever forstand: Dersom inneklimaet bare vil ha negativ virkning på barnets trivsel og læring, kan man ikke holde barna hjemme. Og hvis det å være hjemme fra skolen betyr å oppholde seg i et røykfullt innemiljø, vil man kunne få problemer med å forsvare fraværet. Å ta barna ut av skolen bør være en siste utvei i de alvorlige tilfellene. Siden det her er snakk om en straffebestemmelse, bør man være på den sikre siden.

Bytte skole?
Å få bytte skole vil ikke alltid være like enkelt. Det som er helt klart, er at kommunen ikke kan møte et krav om bedring av innemiljøet med et tilbud om skolebytte. Eleven har rett til å gå på den nærmeste skolen, og kommunen plikter å gi eleven et tilfredsstillende inneklima på akkurat den skolen. Dersom man skulle kunne flytte på elever som klaget, ville kommunen kunne sno seg utenom ansvaret de har etter skolemiljøforskriften.

Søksmål
Å gå til rettssak for å få et bedre inneklima, er en risikabel prosess. Generelt sagt vil domstolene ofte være forsiktige med å overprøve forvaltningens skjønn når loven bruker vage ord som «tilfredsstillende». En rettssak kan dessuten ta svært lang tid, og koste mye. Det beste vil være å prøve andre veier først, som rettslig klage og med politiske virkemidler.

Litteraturtips:
Kravene til inneklima i barnehager og skoler, og mulighetene for å påberope seg dem, behandles i Johan Sverre Rivertz’ avhandling Barns rett til godt inneklima i barnehager og skoler. Avhandlingen er trykket i Institutt for offentlig retts skriftserie nr. 5/1999. Boken kan 
bestilles her.
Helsetilsynets veiledning til forskrift om miljørettet helsevern utdyper bestemmelsene i forskriften. Veiledningen kan leses på nettet ved å 
klikke her. (gå til «fulltekstveiledere» og velg IK-2619)

Se også "Godt innemiljø på skolen?" i www.inneklima.com