NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Forsikring og skadesanering
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Helse og sykdom
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Barnehage
  Forskrift: Miljørettet helsevern
  BARNEHAGESERIE
  Barnehageserien
  Radon i barnehagen?
  Godt innemiljø for barn
  Barnehageboken 2008.
  Barnehagearkitektur
  Helse-miljø-trivsel i barnehager. Brosjyre.
  Helse, miljø og trivsel i barnehagen. Veileder
  Godkjenning av barnehager
  Allergi mot dyr -i barnehage og skole
  Kravspesifikasjoner for barnehagebygg
  Helse, miljø og sikkerhet (HMS) i barnehager
  HMS for barnehager
  Mat i barnehagen
  Renhold og rengjøring
  Naturbarnehage
  Lek og fysisk aktivitet
  Materialer for barna
  Uteområdet for barnehagen (sjekkliste)
  Godt innemiljø i barnehagen (sjekkliste)
  Klager (saksgang)
  Lover, forskrifter, veiledninger mv
  Kartlegging av innemiljøet i barnehagen med KSM
  Rammeplan for barnehager
  Barnehagen og infeksjoner
  Utfordringer i barnehagen - og noen sviktområder
  Trygg barnehage
  KSM barnehage. Kartlegning av innemiljøet
  Skoleserie
  Skole
  Spørsmål og svar
  MILJØHEMMING
  Sjekklister
    
 

   NFBIB
   Askeladdveien 11A
   2016 FROGNER

   e-post leder

   © bilder, illustr.

Counter
Om denne nettsiden og antall besøk

 
 
  system/design: RGK AS
Uteområdet for barnehagen (sjekkliste)
 

Uteområdet. Uteareal Inngangsparti

 

Uteområdet og inngangspartiet kan spille en stor rolle for kvaliteten av innemiljøet/inneklimaet.

 

 

Luftkvaliteten

Forurensninger fra nærliggende forurensningskilder ute kommer som oftest inn og kan gi dårlig luft inne. Derfor bør boliger, barnehager, skoler og yrkesbygg lokaliseres i god avstand fra slike forurensningskilder. Hit hører sterkt trafikkerte gater og veier, forurensende industri, forbrenningsanlegg, treskeverk med mer. Også vegetasjon med vindbårne og allergifremkallende pollen må regnes som uønskede forurensningskilder for en god del av befolkningen.

 

Uteluftens viktigste oppgave er som kilde til frisk luft inne, for vi er inne omtrent 90 % av livet.  Uteluft kan være betydelig forurenset  særlig i tettbebyggelser, trafikktette områder og industriområder. Viktig er støv og særlig finstøv. Noe av finstøvet kommer inn med friskluften der det ikke sørges for effektiv filtrering. Det gjelder også naturlig støv som pollen og muggsoppsporer, men her skal vi omtale betydningen av de andre støvtypene. 

 

Barn er tidvis mer ute enn voksne, og ofte er de fysisk aktive når de er ute.  Små barn som prøver å holde følge med voksne, må dessuten mer eller mindre småløpe. Derfor blir det gjerne til at barn puster inn relativt mye mer av forurenset uteluft enn mange voksne gjør. Det er gjennomført flere undersøkelser av hva forurenset uteluft betyr for barn med astma. En av de siste er publisert i et amerikansk tidsskrift.

 

Undersøkelsen ble gjort av 133  5-10 år gamle barn med mild til moderat astma  i en by (Seattle). Forekomst av små partikler i uteluften ble målt kontinuerlig i pasientenes naboområde. Partikkelstørrelsen (PM2,5 PM10) var opp til 2,5µm i diameter og opp til 10  µm (mikrometer) i diameter. (1 µ er 1/1000 millimeter).

Når partikkelforurensningen var stor ble barna dårligere i sin astma og måtte bruke mer medisiner, og slik at økning av partikkelkonsentrasjonen ga forholdsmessig økning av astmaplagene.

  


Litteratur:

Slaughter JC Lumley T Sheppadr L et al:

Effecst of ambient air pollution on symptomseverity and medication use in children with asthma. Ann Allergy Asthma , Immunol 2003; 91:346-53.

 

Forurensningsforskriften

Kapittel I. Lokal luftkvalitet

§ 1. Formål

Denne forskriften har som formål å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt, og ved å sette krav til overvåking av og informasjon om konsentrasjonen av bakkenær ozon.

 

§ 2. Kapitlets virkeområde

Dette kapitlet omfatter stoffene:

svevestøv (PM2,5 og PM10 )

nitrogenoksider og nitrogendioksid

svoveldioksid

bly

benzen

karbonmonoksid.

 


Trafikkforurensning med partikler fra diesel er særlig skadelig for astma, så nærhet til tungtrafikk, holdeplass for drosjer som står med motoren på, bussholdeplass etc er særlig uheldig.

 

Tiltak

* Partikkelforurensninger kan til en viss grad filtreres vekk for inneluften i gode ventilasjonssystem med veltilpassede filtre, men fri gass (og lukt) krever filtreringstiltak som vanligvis ikke er realiserbare.

* Når uteluften er sterkt forurenset av partikler, bør barn ikke være mye ute og bør ikke være særlig fysisk aktive i slik uteluft.

* Når uteluften inneholder mye støv, er det en fordel å bruke støvmaske

* Når det er mye støv i uteluften, bør vinduslufting begrenses og helst gjøres på sider av bygningen som vender vekk fra trafikk.

 Er dette helt godt?

Ja    Nei

 

Smuss, søle og støv

Vanligvis trekkes det mye smuss inn med skotøy og til dels med klær og annet (evt med hunder og katter). For eksempel kan sand fra lekeområder trekkes inn i ganske store mengder. Sand kan vanligvis ikke selv bli svevestøv over lengre tid, men på gulv virker det som slipemiddel (sandpapir) og sliper av overflatematerial som så blir svevestøv og kan være helseskadelig.

Smuss og søle og sørpe som bringes inn med skotøy kan inneholde forurensninger som blandes inn i støv og svevestøv. Det er bl.a vist at det kan komme mye blyforbindelser inn på denne måten fra områder med biltrafikk som skotøyet har passert.

 

Tiltak

Alle bygg bør ha gode avsmussingssoner utenfor og i inngangspartiet. (Slike avsmussingssoner er ofte for små og utilstrekkelige). Det bør være plass for og rutiner for at tilsmusset skotøy blir tatt av og oppbevart utenfor oppholdsrom. Besøkende bør bruke skoovertrekk.

Er dette helt godt?

Ja    Nei

 

Tilgjengelighet

Barnehager, skoler og yrkesbygg skal planlegges og tilrettelegges slik at tilgjengeligheten er lik for alle. Det vil si at særlige hensyn må tas overfor funksjonshemmede.

TilgjengeligBrosjyre

 

Funksjonsevnen kan være redusert på flere måter: bevegelseshemning, synshemning, hørselshemning, miljøhemning (astma, allergi), psykisk utviklingshemming. 

Miljødepartementet, kommunaldepartementet og sosial- og helsedepartementet utga høsten 1999 brosjyren "Tilgjengelighet for alle" (Rundskriv T-5/99 B) der myndighetenes rolle i dette klarlegges med henvisning til lover og forskrifter. Det presiseres der: "Ved å ta utgangspunkt i behovene til funksjonshemmede, blir løsningene i de fleste situasjoner mer funksjonelle også for personer uten funksjonshemninger". Det er noe å ta til seg også ved planlegging av boliger.

Brosjyren distribueres av Statens Forurensningstilsyn.

Er dette helt godt?

Ja    Nei

 

Trygghet

Det må også sørges for best mulig sikring mot ulykker - spesielt for barn.

Statens informasjonstjeneste, Helsetilsynet og Barne- og familiedepartementet v/ enheten for produktsikkerhet har utgitt en liten sjekkliste for barnehagens uteområde (ikke lenger tilgjengelig). Den kan tjene som eksempel også for andre utearealer der barn ferdes og leker.

 

 

Trivelighet

Uteområdet skal også være trivelig med lys, sol og uten å være utsatt for mye vind eller kald trekk. Kommunen bør være behjelpelig med å finne god tomt, se et godt eksempel i oppslag i Østlands-posten:"Helsesjefen stoppet Hem-barnehage (Av: Hilde Fergem)

Helsesjefen fraråder å bygge på tomta hvor det var planlagt barnehage på Hem. Nå er kommunen på jakt etter en bedre tomt. Lysforhold og uteområder var noe av det kommunen reagerte på.

Kommunen er nå behjelpelig i jakten på tomt med bedre kvaliteter.

- Det ville ikke blitt noen katastrofe med barnehage på tomta. Men det er lite heldig å legge en barnehage i et dalstrøk med lite sol, lys og kald trekk"

 


 

 

Sjekkliste for barnehagens uteområde 

* Er utelekeområdet inngjerdet?

Er dette helt godt?

Ja    Nei

* Er atkomstvei og uteplass tilfredsstillende måkt og strødd vinterstid?

Er dette helt godt?

Ja    Nei

* Er farlige skrenter og stup sikret?

Er dette helt godt?

Ja    Nei  
 

* Er overflaten godt drenert slik at vanndybder over 10 cm unngås?

Er dette helt godt?

Ja    Nei

* Er overflaten fri for glasskår, rustne spiker og lignende?

 

* Har alle lekeapparater som innebærer fallrisiko støtdempende underlag?

* Er alle apparater godt festet?

Er dette helt godt?

Ja    Nei

* Er lekeapparatene uten utstikkende deler eller skarpe kanter som barn kan skade seg på?

Er dette helt godt?

Ja    Nei

* Er bolter og skruer nedasenket og godt tilskrudd?

Er dette helt godt?

Ja    Nei

* Er bevegelige deler og fjærer på lekeapparatene utformet slik at de ikke kan klemme/klippe fingre?

Er dette helt godt?

Ja    Nei  
 
* Er det oppbremsningsflate på slutten av sklie?

Er dette helt godt?

Ja    Nei

* Er huske-/vippesetene av støtdempende materiale?

Er dette helt godt?

Ja    Nei

* Er lekeapparatene slik utformet at barn ikke kan henge seg fast?

Er dette helt godt?

Ja    Nei

* Er støpt fundament på lekeapparatene avsluttet minst 20 cm under bakken og tildekket med fyllmasse?

Er dette helt godt?

Ja    Nei  
* Blir lekeapparet i tremateriale jevnlig sjekket for råte- og slitasjeskader?

Er dette helt godt?

Ja    Nei  
 
* Blir lekapparater av jern jevnlig sjekket for rust-, brudd og slitasjeskader?

Er dette helt godt?

Ja    Nei

* Er evt akebakke fri for stolper etc som barna kan kollidere med?

Er dette helt godt?

Ja    Nei

* Er uteområdet fritt for stikkebusker og giftige planter/busker?

Er dette helt godt?

Ja    Nei

* Er uteområdet fritt for allergiskapende vekster (hassel, bjørk, or, modent gress, burot)?

Er dette helt godt?

Ja    Nei


 

 


 

*-Uteareallitteratur

Egeland S, Hoff S A (1998): Barns utemiljø. Veileder om offentlige krav og retningslinjer. Kommuneforlaget, Oslo.

 


Kjell Aas©

 

(Sist oppdatert 12.12. 2009)