NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Forsikring og skadesanering
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Helse og sykdom
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Boligserie
  Slurv på badet kan gi astma (Aftenposten Bolig 25. jan. 2003)
  Boligserie
  Godt innemiljø for barn
  Kunnskap og praktiske råd om inneklima
  Konveksjonsovner
  Radon i området. Hva med oss?
  Luftrenser ved luft-til-luft varmepumpe?
  Skal du pusse opp? Se god veileder!
  Ultrafine, helseskadelige partikler i inneluft
  Allergi, astma - og dyr hjemme
  Insekter i boligen 1
  Insekter i boligen 2
  Radon
  Fjern muggsopper!
  Påvis muggsopper
  Påvis fukt
  Malingtyper
  Maling og helse
  Planter inne og ute
  Oppvarming
  Temperatur. KSM pkt 5
  Undersøkelse og målinger av inneklimaet
  Renhold
  Varmepumper og energisparing
  Støv og svevestøv
  Ventilasjonstyper (Boligserie)
  Spesielt uønskede forurensninger inne
  Vanlige forurensninger inne (Boligserie)
  Normer og grenseverdier
  FUKTSKADE. Funn og forurensninger
  Hvorfor fuktskader? (Boligserie)
  Fukt inne betyr risiko
  Babyværelset
  Barneværelset
  Valg av bolig
  Boligserie
  Radon - en snikende helsefare i mange boliger
  FARLIG mange feller i hjemmene. Presseklipp!
  Trygg og trivelig bolig
  Fysisk tilrettelegging, orden, trivsel
  ENØK, HENØK: helseriktig energiøkonomisering
  Belysning. Lys
  Støy
  Byggets historie. Byggeprosess. Fuktskade?
  Allergenkilder inne
  Luftskifte. Ventilasjon
  Renhold og rengjøring
  Fukt og luftfuktighet. KSM pkt 6
  Temperatur KSM pkt 5 bolig
  Lukter.KSM pkt 7
  Vanlige forurensninger inne. KSM kartlegging
  Tettboddhet
  Uteluft og luftinntak
  Kartlegging av innemiljøet hjemme med KSM
  Godt innemiljø for barn
  Hvordan oppnå et godt inneklima?
  Barnehage
  Skoleserie
  Skole
  Spørsmål og svar
  MILJØHEMMING
  Sjekklister
    
 

   NFBIB
   Askeladdveien 11A
   2016 FROGNER

   e-post leder

   © bilder, illustr.

Counter
Om denne nettsiden og antall besøk

 
 
  system/design: RGK AS
Allergi, astma - og dyr hjemme
 

Dyr hjemme kan være bra, men ikke ved allergi og/eller astma

 

 

Allergi mot dyr er en vanlig  årsak til plager og sykdom hos  både barn og voksne.  Slik allergi hører til de hissigste så det skal veldig lite til for å utløse og forverre sykdom.

 

Mange familier med atopisk allergi og/ eller astma ønsker seg likevel sterkt en katt eller hund, evt kanin, marsvin eller hamster. Det er imidlertid en betydelig risiko ved  det.  Ved anlegg for atopisk allergi blir en først og fremst allergisk mot det man har hjemme hos seg selv. Men det tar tid å utvikle en ny allergi, se for eksempel Hundeallergi og hundehold.

 

Boligen er den aller viktigste arenaen for  allergeneksponering. Kjæledyr som holdes inne, er blant de hyppigste årsakene til uttalt ("sint") allergi, særlig vanskelige luftveisallergier og astma. Dette gjelder de aller fleste dyr. Det finnes ingen allergisikre dyr  utenom skilpadder og krypdyr (og knapt nok det!).

 Hund3Marsvin

 

Allergener i støv

De aktuelle allergenene kommer fra hud, flass, hår og kjertler og blander seg i husstøvet. De har egenskaper som gir gode betingelser for allergiutvikling (sensibilisering) og allergiske reaksjoner.  Det samme gjelder ved mye nærkontakt med husdyr i landbruk og veterinærmedisin og/eller der allergenholdig støv bringes inn i boligen med tøyet.

 

Noen foreldre tror  at det kan testes ut på forhånd om barnet deres vil tåle et bestemt slags dyr. Hvis det allerede foreligger allergi mot dyrearten, kan en slik test falle positivt ut, men et negativt resultat forteller intet om hva som kan skje i fremtiden. Det kan være (ukjente) genetiske faktorer som er viktige for om en person blir allergisk mot en bestemt dyreart, men vi kan ikke forutsi noe så lenge vi mangler  tester for slikt.

 

Hvis noen så blir allergisk mot familiens egne kjæledyr etter en tid, må dyret fjernes. Da   oppstår det store problemer, for  kjæledyr blir vanligvis nærmest som familiemedlemmer og barn knytter seg særlig sterkt til dem. Det kan bety mye savn, sorg og sinne som er vanskelig å takle.

 

Dessverre er det da ofte blitt slik at noen i familien ikke orker å kvitte seg med dyret.

Noen forsøker å beholde familiens hund ved å hindre den i å komme inn. Den  plasseres i luftegård og hundehus. Det viser seg fort at det er en dårlig løsning både for hunden som er annerledes vant, og for familien. De kan ikke (og bør vel ikke) la være å klappe den, og så drar de allergenene med seg inn uansett hvor flinke de er til å børste av klærne sine  før de går inn. Så er det også noen som forsøker å vaske dyret ofte med eller uten spesialmiddel for å få vekk allergenene. Noen rapporterer at det har hjulpet, andre er skuffet, se kattevask. Forsøk på allergivaksinering   for å beholde dyret hjemme er fåfengt.

 

Dyr  (og støv etter dyr) må fjernes

I valget mellom kjæledyr og vanskelig sykdom må dyr vike. Det er et absolutt krav for å unngå forverring. 

Shirai og medarbeidere (2005) undersøkte tyve sammenliknbare pasienter med astma på grunn av allergi mot kjæledyret (katt, hund, hamster, ilder). Ti av disse fulgte rådene  om å fjerne kjæledyrene, mens ti beholdt kjæledyrene. Alle ble undersøkt etter ti måneder. Da var pasientene som hadde fjernet dyrene betydelig bedre enn de som hadde beholdt kjæledyrene hjemme. Det ble vist med undersøkelse av lungefunksjonen under  provokasjonstester med metakolin som måler graden av hyperreaktivitet.  De som ikke lenger hadde dyr hjemme, hadde betydelig redusert hyperreaktivitet i forhold til de andre , og  ingen av de som hadde kvittet seg med dyrene brukte kortisonmedisiner, mens ni av de ti andre gjorde det. Tilsvarende forskjeller var det også i behovet for bruk av andre astmamedisiner og for behov for legebesøk.

 

Mange tror at det er dyrehårene som er "farligst" for allergiene, men slik er det ikke. Å anbefale "hårløse" mus, korthårede kinesiske pudler eller minigriser etc. vitner om manglende kunnskap. Allergener fra hår kan medvirke, men de aktive allergenene finnes ofte vel så meget i huden (flass), talgkjertler, spytt, avføring, urin etc. Det er forskjell på dette fra art til art. Hos mus og rotter for eksempel  er det er særlig mye allergener i urinen (Taylor, Longbottom, Pepys  1977). Det er meget potente allergener,  og ca 30% av de som arbeider med slike laboratoriedyr blir allergiske mot dem, mange med astma. 

 

På forskjellig hold er det funnet rikelig allergener også fra vill mus i husstøvet i og funnet atopisk allergi mot dette allerede i spedbarnsalderen hos noen barn i boliger med museinvasjon   (Phipatanakul, Celedon, Weiss, Gold 2005). Støv med allergener fra dyr finnes store i mengder inne der det er eller har vært kjæledyr og hos gårdbrukere som holder dyr.  Allergenene finnes som en del av husstøvet, og det kreves grundig og gjentatt rengjøring og lang tid før det er så lite igjen av potente allergener i boligen at det tåles, se

Katteallergi og kjøp av leilighet .

Støv fra dyr følger med i klær og hår som har vært i nærkontakt med dyr, og slikt støv drysser av og spres på mange måter. Det finnes derfor også i de aller fleste boliger selv om det  aldri har vært dyr der. 

 

Sikkerhetstiltak - ikke overbeskyttelse! 

Mange blir syke der allergene finnes i støvet inne. De som er allergiske mot dyr, reagerer med  sykdom ved kontakt med så små mengder allergen fra dyrene at det kan være vanskelig å forstå.   Etter noen slike opplevelser vil de fleste unngå utrygge steder. Barn må ofte la være å besøke venner, og bør iallfall ikke overnatte hos dem hvis de har dyr. Det kan også bli utrygt å besøke besteforeldre eller andre i familien. Der foreldrene er skilt, kan allergi mot dyr komme i veien for besøksretten og øke kmonfliktene, se  Besøk og dyrehold.

 

Det er vanskelig eller umulig å vite hvor stor belastningen av allergenholdig støv er, hvordan det er med barnets tåleterskel   og si hvor grensen går.  Da blir det til at ansvarlig forelder setter  begrensinger for sikkerhets skyld for å beskytte barnet mot sykdom og alle de vansker som allergireaksjoner og astmaanfall  kan føre med seg for hele familien. Slik sikkerhetsbeskyttelse forveksles av utenforstående (og uforstående) ofte med overbeskyttelse. Det gjør livet vanskeligere med  flere problemfloker 

 

Noen lar seg forlede av media til å anskaffe dyr.  Det kommer jevnlig oppslag som for eksempel det i Dagsavisen 26. november 2005  (ikke lenger tilgjengelig på nettet) :  " Fido er bra for

helsa" (av Trine Andersen).:  " å eie et kjæledyr (kan være) helsebringende og får deg til å føle deg bra, ifølge en artikkel i tidsskriftet British Medical Journal.

(McNicholas et al 2005).  Forskning viser at eiere av kjæledyr har mindre

sannsynlighet for å få hjertesykdommer og går sjeldnere til legen enn andre---" . Det kan nok være mye i det, men så fortsetter artikkelen med noe som kan være sant for noen., men løgn som kan føre på villspor med mye sykdom og store problemer for mange andre. Det står:  "Barn som bor med dyr, har mindre risiko for å få astma og allergi".  Det er ikke riktig!

 

Dette utsagnet er et typisk eksempel på Myter, media og halve sannheter (= halve løgner)!  Mange slike oppslag vitner om ufullstendige kunnskaper om relevant  forskning og feiltolkning av enkeltstående forskningsrapporter (se senere).  Forhold som fører til allergi og/ eller astma,  er dessverre meget mer komplisert.  Det er omtalt i detalj i  dokumentene om  Allergiforebygging  og Astmaforebygging.

Noe skal gjentas her:

 

Mye av allergenene fra dyr kommer på klærne og i håret til eierne. Allergenstøvet bæres med og drysser av andre steder. Derfor finner vi rikelig forekomst av allergener fra de vanligste dyrene (katt, hund, hest) på offentlige steder som barnehager, skoler, kinoer m.m. Målinger har vist at vi med litt popularisering  kan si at det til en hver tid er en 1/2 katt og 1/2 hund tilstede i alle barnehager og klasserom.

Risikoen er størst for barn.  Hvis ingen i familien ikke har vist noen tegn på atopi når barna  er blitt 12-14 år, er anleggene for dette sannsynligvis så små at familien kan skaffe seg det ønskede kjæledyret. Hundre prosent  trygt er det ikke. Da er det viktig å unngå adjuvans i innemiljøet, se  Allergiforebygging Del I.

 

Mangelfulle oppslag i media

Den omtalte artikkelen i  Dagsavisen unnlater å nevne mange viktige forskningsresultater, bl.a.:

 

1. forskerne selv uttalte at resultatene kunne skyldes et uheldig utvalg av undersøkte barn ("selection bias"),  fordi foreldre med atopisk allergi eller astma stort sett unngikk å ha dyr hjemme,

2. det var mange av barna i den omtalte undersøkelsen som ble allergiske mot det dyret som familien holdt,

3. tilsvarende forskning viser at en beskyttende effekt av nærkontakt med kjæledyr bare gjaldt  for barn som hadde kjæledyr hjemme  det første leveåret 1] ,

4. noe forskning har vist at en beskyttende effekt bare finnes der det er mer enn ett dyr i hjemmet 2] ,

5. der det oppnås beskyttelse mot allergiutvikling, skyldes det neppe allergenene fra dyrene selv, men at dyr bringer  mye bakterier og endotoksin inn i huset 3],

6. en rekke studier viser at risiko for å utvikle allergi og astma er stor for atopisk disponerte barn som eksponeres for potente allergener i barnealderen. (Bacharier L B et al  2003),

7. dyrehold hjemme øker risiko for å utvikle  astma, se Allergiforebygging og Astmaforebygging,

8. alle som har dyr hjemme eller annen nær kontakt med dyr, bærer med seg på klærne støv fra dyrepels og hud, inntørket spytt og lignende fra dyrene. Det er mer enn nok til å utløse allergier hos mange, særlig hos barn,

9. barn og unge som er allergiske mot dyr, møter ofte store fysiske, sosiale og psykiske problemer fordi så mange i familien (besteforeldre etc), i barnehage, på skolen og  venner har dyr.

 

Etter kritisk vurdering av den samlede forskningslitteraturen er de fleste eksperter enige om at det hører til fornuftig forebygging å  unngå at atopisk disponerte barn  eksponeres for dyr (Bacharier, Strunk 2003,  Prescott, Tang 2004 se  internettversjon).

 

Barn med allergi mot dyr møter  ofte store problemer på grunn av  allergiene sine i skoler og barnehager. Mye av det kan unngås med tilstrekkelig informasjon til barnehage og skole med henvisning til de rettigheter barna faktisk har, se Dyrehold anno 2009- 10.

 

Litteratur

 

Bacharier L B, Strunk R C (2003): Pets and childhood asthma- How should  the pediatrician respond to new information that pets may prevent asthma? Pediatrics 112: 974- 6. ( http://pediatrics.aappublications.org/cgi/content/full/112/4/974 .

 

Becker, A., Lemiere, C., Berube, D., Boulet, L.-P., Ducharme, F. M., FitzGerald, M., Kovesi, T., on behalf of The Asthma Guidelines Working Group o, (2005): Summary of recommendations from the Canadian Asthma Consensus Guidelines, 2003. Can Med Assoc J 173: S3-S11

 

Brussee J, Smit H,  van Strien R, et al   ( 2005): Allergen exposure in infancy and the development of sensitization, wheeze, and asthma at 4 years.  J. Allergy Clin Immunol115: 946-52 .

 

Heinrich J, Gehring U, Douwes J et al (2001):Pets and vermin are associated with high endotoxin levels in house dust. Clin Exp Allergy 31:  1839-45

 

McNicholas J, Gilbey, A , Rennie A et al (2005),: Pet ownership and human health: a brief review of evidence and issues. BMJ  331:1252- 54.

 

Ownby DR, Johnson CC, Peterson EL. (2002) Exposure to dogs and cats in the first year of life and risk of allergic sensitization at 6 to 7 years of age. JAMA 288:963-72

 

Phipatanakul W, Celedon JC, Weiss ST et al )(2005): Mouse exposure and wheeze in the first year of life. Ann Allergy Asthma Immunol. 94: 593-9.

 

Prescott SL, Tang M  2004 : Position Statement: Allergy prevention in children

(ASCIA position paper).

 

Shirai T, Matsui T,Suzuki K, Chida K (2005): Effect of pet removal on pet allergic asthma. Chest 127:1665-71. Se Allergy watch 7 (4): 2005: "Out damned spot!" http://titania.annallergy.org/upload/vol7no4.pdf

 

Svanes C,  Heinrich J, Jarvis D, V, Chinn S, Omenaas E, Gulsvik A, Kunzli N, Burney P: (2003): Pet-keeping in childhood and adult asthma and hay fever. European Community Respiratory Health Survey.  J Allergy Clin Immunol 112: 289-300.

 

Taylor AN, Longbottom JL, Pepys J. (1977):  Respiratory allergy to urine proteins of rats and mice. Lancet. 2:847-9.


1] Dette er i samsvar med hygieneteorien, )men annen forskning har motsatte resultater.

 

2] Det som passer med hygieneteorien har sannsynligvis sammenheng med at kjæledyr bringer med seg mange spesielle (gramnegative) bakterier  som fører til store mengder endotoksin i boligstøvet. Det kan beskytte noe og noenh mot allergikutvikling, men øker risiko for astma. Økt risiko for astma har mulig sammenheng med flere og verre luftveisinfeksjoner på grunn av bakteriene. (Svanes et al 2002).

 

3] Eksponering for husstøvmidd) de to første leveår ga 4,8 folds øking av risiko for astma i en undersøkelse (Sporik et al, 1990)

 

Kjell Aas©

 

( Sist oppdatert 4. mars 2010)

 

 

Til toppen