NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Forsikring og skadesanering
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Helse og sykdom
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Boligserie
  Slurv på badet kan gi astma (Aftenposten Bolig 25. jan. 2003)
  Boligserie
  Godt innemiljø for barn
  Kunnskap og praktiske råd om inneklima
  Konveksjonsovner
  Radon i området. Hva med oss?
  Luftrenser ved luft-til-luft varmepumpe?
  Skal du pusse opp? Se god veileder!
  Ultrafine, helseskadelige partikler i inneluft
  Allergi, astma - og dyr hjemme
  Insekter i boligen 1
  Insekter i boligen 2
  Radon
  Fjern muggsopper!
  Påvis muggsopper
  Påvis fukt
  Malingtyper
  Maling og helse
  Planter inne og ute
  Oppvarming
  Temperatur. KSM pkt 5
  Undersøkelse og målinger av inneklimaet
  Renhold
  Varmepumper og energisparing
  Støv og svevestøv
  Ventilasjonstyper (Boligserie)
  Spesielt uønskede forurensninger inne
  Vanlige forurensninger inne (Boligserie)
  Normer og grenseverdier
  FUKTSKADE. Funn og forurensninger
  Hvorfor fuktskader? (Boligserie)
  Fukt inne betyr risiko
  Babyværelset
  Barneværelset
  Valg av bolig
  Boligserie
  Radon - en snikende helsefare i mange boliger
  FARLIG mange feller i hjemmene. Presseklipp!
  Trygg og trivelig bolig
  Fysisk tilrettelegging, orden, trivsel
  ENØK, HENØK: helseriktig energiøkonomisering
  Belysning. Lys
  Støy
  Byggets historie. Byggeprosess. Fuktskade?
  Allergenkilder inne
  Luftskifte. Ventilasjon
  Renhold og rengjøring
  Fukt og luftfuktighet. KSM pkt 6
  Temperatur KSM pkt 5 bolig
  Lukter.KSM pkt 7
  Vanlige forurensninger inne. KSM kartlegging
  Tettboddhet
  Uteluft og luftinntak
  Kartlegging av innemiljøet hjemme med KSM
  Godt innemiljø for barn
  Hvordan oppnå et godt inneklima?
  Barnehage
  Skoleserie
  Skole
  Spørsmål og svar
  MILJØHEMMING
  Sjekklister
    
 

   NFBIB
   Askeladdveien 11A
   2016 FROGNER

   e-post leder

   © bilder, illustr.

Counter
Om denne nettsiden og antall besøk

 
 
  system/design: RGK AS
Fjern muggsopper!
 

Tiltak mot muggsopper inne

 

Muggsopper har eksistert "fra tidenes morgen", og forskjellig slag av dem finnes nesten over alt. Er  det frost, ligger de i dvale. Så snart det tiner, livner muggsoppene til. De vokser og sprer seg der det finnes næring og fukt for dem i naturen, og når temperaturen er brukbar.

De er en viktig del av naturen.

 

Fra tidlig vår til sen høst er det store mengder muggsoppsporer i luften. Mange kommer inn og finner vekstmuligheter der. Derfor er det mer eller mindre av noen muggsopper og muggsoppsporer i inneluften og husstøv. Normalt vil sporeinnholdet i inneluften avspeile den i uteluften. Hvis det derimot er kommet unormal muggsopp vekst inne, er sporeinnholdet i inneluften annerledes og gjerne dominert av en eller kanskje to arter.

 

På vekststedet består muggsoppene av veksttråder (hyfer) med særegne trekk for de enkelte artene. Avhengig av vekstforholdene produserer de myriader av sporer ("muggsoppfrø") og sender dem ut i luften. Sporene som kan flyte langt av gårde med luftstrømninger.

 

Muggsopper produserer også flyktige kjemiske stoffer (MVOC) som finnes som fri gass og/eller binder seg til støv og porøse materialer. Det er de som gir den karakteristiske mugglukten. Noen arter gir fra seg mye lukt, andre lite.

 

I tillegg produserer muggsopper mer eller mindre av såkalte mykotoksiner. Det er giftstoffer som muggsoppene utskiller for å utkonkurrere andre mikroorganismer. (Velkjent er vel at penicillin ble oppdaget fordi det var kommet en spesiell muggsoppart (penicillium) på en skål der oppdageren Flemming dyrket bakterier. Dette har ført til at det etter hvert er utviklet mange antibiotika av muggsoppers mykotoksiner. Det er mange forskjellige slag mykotoksiner, og  bare noen av dem er studert. De kan også virke på oss mennesker.

 

Muggsoppenes hyfer og sporer er omgitt av en hinne som  på et vis er deres hud. Når de dør, går denne "huden" i oppløsning. Da dannes det bl.a. såkalte glukaner. Et av disse (1-3-ß-d-glucan) og kanskje også andre varianter kan virke på  en del viktige funksjoner i kroppen vår.

 

Selv om det kommer ørsmå mengder av disse muggsopp-produktene fra hver enkelt hyfe og spore, kan det påvirke miljøet fordi det jo er milliarder av dem.

 

Noe muggsopper vil det være også inne til en hver tid, men vekst av muggsopper inne må hindres. Hvis det er kommet muggsoppvekst, må det iverksettes mottiltak så snart som mulig. Ellers kan det oppstå vanskelige bygningsskader og helseskader.

 

Muggsoppvekst inne må fjernes, ikke bare "drepes".

Muggsoppvekst må fjernes. Det er ikke nok med tiltak som dreper muggsoppene.

Veksten kan gå dypt inn i en del materialer, og den kan være skjult bak panel og annet materiale. Alt materiale med muggsoppvekst i dybden må fjernes med god margin inn i friskt materiale. Metoden velges etter situasjonen.  Derfor kan det bli behov for å kombinere metodene på forskjellige steder i et bygg.

 

Muggsoppvekst på harde overflater kan fjernes med flere overflatemetoder.  Det gjennomføres først rengjøring med støvsuging (kast støvsugerposen umiddelbart etterpå!). Så følges dette  av rengjøring med vanlige rengjøringsmidler. Slik rengjøring må ofte til fordi smuss ellers kan dekke over levedyktige hyfer og sporer slik at de ikke blir drept av den følgende behandlingen. Den består i å vaske alle flatene med 5% klorinløsning eller med vannstoffhyperoksid.  Husk god gjennomlufting. Særlig effektiv overflatebehandling er  "fogging", men det må utføres av fagfolk.

 

Ved "fogging"  (av eng. "fog", tåkelegging") brukes ustyr som forstøver en væske til "kalddamp" (aerosol) og blåser ("sprayer") dette ut i hele rommet og på alle flater. NB det må brukes beskyttelsesdrakt og maske!  Slik behandling kan gå hardt ut over gummi, fargede tekstiler m.m., så sårbart  utstyr, tekstiler, malerier må fjernes eller beskyttes og behandles på annen måte,

 

Overflater av porøse materialer der muggsoppene har vokst litt inn, kan høvles, sandblåses, slipes, freses ned til helt friskt materiale, og deretter renses med kjemiske midler. I alle tilfeller må de som utfører arbeidet beskytte seg med støvmasker eller lignende, og rom som behandles må avstenges lufttett mot andre rom samtidig som det sørges for god luftavsuging og - tilførsel.

 

Mer  informasjon

Det  foreligger en grei bok på 105 sider som beskriver disse prosessene: "Renovering af bygninger med skimmelsvampevækst"  av Anne Pia Koch og Peter A. Nielsen ved det danske Statens Byggeforskningsinstitut. (ISBN 87-563-1173-7). 

Les om Påvis muggsopper  og muggsopper og sykdom :

 

Kjell Aas©

 

(Sist oppdatert 26. januar 2004)

 

 

 Til toppen