NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Forsikring og skadesanering
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Helse og sykdom
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Boligserie
  Slurv på badet kan gi astma (Aftenposten Bolig 25. jan. 2003)
  Boligserie
  Godt innemiljø for barn
  Kunnskap og praktiske råd om inneklima
  Konveksjonsovner
  Radon i området. Hva med oss?
  Luftrenser ved luft-til-luft varmepumpe?
  Skal du pusse opp? Se god veileder!
  Ultrafine, helseskadelige partikler i inneluft
  Allergi, astma - og dyr hjemme
  Insekter i boligen 1
  Insekter i boligen 2
  Radon
  Fjern muggsopper!
  Påvis muggsopper
  Påvis fukt
  Malingtyper
  Maling og helse
  Planter inne og ute
  Oppvarming
  Temperatur. KSM pkt 5
  Undersøkelse og målinger av inneklimaet
  Renhold
  Varmepumper og energisparing
  Støv og svevestøv
  Ventilasjonstyper (Boligserie)
  Spesielt uønskede forurensninger inne
  Vanlige forurensninger inne (Boligserie)
  Normer og grenseverdier
  FUKTSKADE. Funn og forurensninger
  Hvorfor fuktskader? (Boligserie)
  Fukt inne betyr risiko
  Babyværelset
  Barneværelset
  Valg av bolig
  Boligserie
  Radon - en snikende helsefare i mange boliger
  FARLIG mange feller i hjemmene. Presseklipp!
  Trygg og trivelig bolig
  Fysisk tilrettelegging, orden, trivsel
  ENØK, HENØK: helseriktig energiøkonomisering
  Belysning. Lys
  Støy
  Byggets historie. Byggeprosess. Fuktskade?
  Allergenkilder inne
  Luftskifte. Ventilasjon
  Renhold og rengjøring
  Fukt og luftfuktighet. KSM pkt 6
  Temperatur KSM pkt 5 bolig
  Lukter.KSM pkt 7
  Vanlige forurensninger inne. KSM kartlegging
  Tettboddhet
  Uteluft og luftinntak
  Kartlegging av innemiljøet hjemme med KSM
  Godt innemiljø for barn
  Hvordan oppnå et godt inneklima?
  Barnehage
  Skoleserie
  Skole
  Spørsmål og svar
  MILJØHEMMING
  Sjekklister
    
 

   NFBIB
   Askeladdveien 11A
   2016 FROGNER

   e-post leder

   © bilder, illustr.

Counter
Om denne nettsiden og antall besøk

 
 
  system/design: RGK AS
Påvis fukt
 

Fuktbelastning og / eller fuktskade?

 

Fukt kan fort komme til å skade både bygninger og menneskene som bruker dem. Se ”Hvorfor fukt?”.

Fuktskader kan forebygges med omtanke i alle ledd av byggeprosess, drift, vedlikehold  og bruk av et bygg, men forekommer veldig ofte. Det er viktig å oppdage og utbedre fuktskader så tidlig som mulig, og ofte kan det skje allerede i forstadiene av en fuktskade.

 

Er det kommet en  fuktskade, kan den påvises direkte med observasjon og fuktmålinger, eller indirekte med påvisning av muggsoppvekst. Det tilrådes spesielt å inspisere utsatte og sårbare steder, se nedenfor. 

 

Krav til utbedring

Utbedring av fuktskader må etterkontrolleres (kvalitetssikres) med grundig observasjon, fuktmålinger og evt muggsoppanalyser. Vannbelastningen skal da være redusert til et trygt nivå. Alt fuktet materiale skal være fjernet eller tørket slik at det ikke er noen risiko for råte eller muggsoppvekst.

Tiltakene vil være noe avhengig av hva slags vann som har gitt skaden.

 

Ved flom, oversvømmelser, evt brannslukking og lekkasjer fra avløpsrør må en forutsette at vannet er forurenset. Da må opprettingen skje umiddelbart, og uttørking alene vil neppe være tilfredsstillende.

Alt fuktet materiale må betraktes som infisert og bør fjernes.

Ved vannskade med helt rent vann, for eksempel fra lekkasje i innvendig ledning med (klorert) drikkevann, kan imidlertid effektiv uttørring ofte være tilstrekkelig hvis det settes i gang innen en uke eller to.

 

Har det vært muggsoppvekst, skal alt infisert materiale være fjernet med god margin inn i friskt materiale. Materialer med hard overflate skal være rengjort med soppdrepende middel. Godt renhold i rommet skal ha fjernet mest mulig av soppinfisert støv fra alle flater og hulrom.

  

Akutt fuktskade

Noen ganger er fukt og vannskade helt opplagt slik som ved flom, brannslukking og rør som det spruter av ved lekkasjer.

Da gjelder det at førstehjelpen er  raskt ute. Da kan en møte mange problemer, eller for å sitere Peter Blom i Byggforsk :" Mange av vannskadene blir ikke tørket ut på en forsvarlig måte. Praksis med hensyn på skadebegrensnings og rehabiliteringsmetoder varierer veldig utover landet, og generelt er det mangel på kompetanse i bygningsbransjen, med stor usikkerhet om nødvendige tiltak for å sikre forsvarlig tørking."  Og videre: "I hele landet er et apparat for gjennomføring av førstehjelp etter vannskade godt utbygd. Dette betyr at assistanse for førstehjelp i praksis er på plass så å si umiddelbart etter at huseier melder om skaden. Hvem huseier ringer til spiller mindre rolle, man kan kontakte brannvesen, forsikringsselskapene eller skadebegrensningsfirmaer. Alle har 24 timers vakttelefon, og redningen utføres uten kostnader for skadelidte, forutsatt at skaden dekkes av forsikring.

--

Etter at førstehjelpen er avsluttet, engasjerer forsikringsselskapet et skadebegrensningsfirma og/eller en takstmann for en besiktigelse av bygningen og skaden. I mange tilfeller stiller forsikringsselskapet med egen takstmann. Det er viktig at dette skjer så raskt som mulig, normalt innen 2 dager etter at skaden er oppdaget." 

Les dokumentet.

 

 

Vannskadekontoret og Byggforsk har gode brosjyrer om slik akutthjelp. Gå til Vannskadekontoret, bruk søkeord "FUKT" og velg så dokument  under overskriften "Generelt": "Retningslinjer for uttørking av bygningskonstruksjoner etter vannskade". 

 

Snikende fuktskade

Ofte kommer fuktskaden snikende og over lengre tid. Fukten kan komme langt i det skjulte både i virkning på materialer og på andre skadevirkninger - ikke minst som grunnlag for vekst av muggsopper og/eller bakterier, hussopp eller invasjon av insekter og midd.

Det kan bidra til helseskader.

Ved mistanke om slike fuktskader bør områdene undersøkes med fagmessig fuktmåling. Det kan utføres av mange entrepenører, murmestere og andre fagfolk i byggebransjen.

 

Innebygd fukt. Byggfukt

Det er mange bygg der fukt blir bygd inn allerede fra begynnelsen. Det skyldes dårlige rutiner i prosjektering og byggefase og slurvete eller dårlig håndverk, ofte hastverksarbeid. Hit hører også svikt i drenering og dårlige løsninger som fører til at vann fra grunnen trenger inn i bygget.

 

Eksempler på dette er omtalt i Hvorfor fuktskade og i med fukteksempler i bildegalleriet. En vanlig feil er at det legges belegg på betonggulv før betongen ertilstrekkelig tørr - se oppslag i NRK 14.01.2004 og les om våt betong.

For den som ikke følger pinlig nøyaktig med gjennom hele byggeprosessen, er slik fukt vanskelig å avsløre før den har satt sine merker, se senere.

 

Skjulte lekkasjer fra vannrør

 

Mest utsatt er anlegg for vann i rør, sentralvarmeanlegg til radiatorer eller gulvvarme, fjernvarmeanlegg,  varmtvannskolber, bad, vaskemaskiner, utslagsvasker osv. Vann kan sive ut til omgivelsene fra koplinger, inn- og utløp som ikke er helt tette.   Rørledninger og tilkoblet utstyr bør være tilgjengelig for inspeksjon og bør inspiseres jevnlig og minst en gang i året.

 

Skjulte lekkasjer i bygget

Mange bygg er slik at nedbør eventuelt  i  kombinasjon med sterk vind trenger inn i bygningskroppen. Særlig utsatt er flatt tak, dårlige løsninger for gesims og overganger mellom ulike materialer som mur/treverk.  Dette viser seg gjerne først som fuktflekker på loft og nær materialoverganger

 

Kondens

Det lønner seg å ha relativt lav luftfuktighet inne. Luftfuktigheten (relativ luftfuktighet, RF) inne følger vanligvis den som er i uteluften ofte med 10-20% høyere RF. Når det er fuktig luft ute, kan RF inne bli ganske høy. I bygninger med aktiv ventilasjon blir luften gjerne noe tørrere.

 

Når det er kalde, klare vinterdager, har uteluften vanligvis lavt vanninnhold, og da får også inneluften lavt vanninnhold og lav RF. Da er det lurt å gjennomlufte i korte perioder for å bli kvitt overflødig fukt i inneluften.

 

Blir inneluften fuktig, har det lett for å danne seg kondens på kalde flater, og det er et tidlig tegn på risiko (forstadium) for fuktskade. Det kan vise seg først på kalde vindusflater som dugg eller som fukt på nedre del av vindusrammen, evt med oppflassing av malingen der. Dette er først og fremst et tegn på høy innendørs luftfuktighet kombinert med lavt luftskifte og  dårlig isolert vindu. Se fukteksempler i bildegalleriet.

 

Noen ganger ser en det først som små vanndråper på undersiden av et kaldtvannsrør i rommet. Kondens oppstår ellers ofte på kalde yttervegger skjult bak bilder på veggen eller tette møbler som står inntil veggen. Der kommer også ofte de første tegnene på vekst av muggsopper.

Feilaktige takkonstruksjoner og kuldebroer kan føre til store vannsamlinger i isolasjonsmaterialer og andre porøse materialer.

 

 

Tegn på snikende fuktskade

 

  • Kondens på vinduer eller på andre kjølige flater er et tidlig varsel. Det bør da undersøkes om det dannes kondens (og evt muggsoppvekst) bak bilder og bak møbler på kalde yttervegger. Dette bør følges opp av måling av luftfuktighet.
  • Synlige fuktflekker i himling, i  umalt tre eller tapet er ofte første observasjon.
  • Tilsvarende flekker med lett misfarging av malingen er også vanlig, og er samtidig grunn til å mistenke at det er begynnende vekst av muggsopper
  • Maur trives ofte godt i områder med litt fuktig treverk, og finnes ofte i fuktskadede hus, men kan invadere bygninger også av andre grunner.
  • Sølvkre er et varsel om høy fuktighet, men kan opptre i våtrom uten at det (ennå) har oppstått fuktskader.
  • Lukt av mugg eller jord skal gi mistanke om for mye fukt.
  • Observerbar muggsopp, evt svartsopp er et sikkert tegn på fuktskade. Det anbefales å analysere muggsoppene.
  • Lukt av muggsopper uten observert muggsopp bør føre til nøye undersøkelser av henholdsvis fukt og forekomst av muggsopper.
  • Fuktundersøkelse kan gjennomføres med forskjellig utstyr og metoder. Det bør gjøres av en fagperson (byggmester, murmester, takstmann og lignende).
  • Steder med særlig mistanke om fuktskade åpnes/ avdekkes for grundigere inspeksjon.

Det danske Miljømedicinske Forskningssenter har gode anvisninger for undersøkelse av fukt og muggsoppvekst i bygninger på sitt nettsted publikasjoner , se Fugt og skimmel

 

 Kjell Aas© 

 

(Sist oppdatert 13. januar 2004)

 

 

  Til toppen