NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Forsikring og skadesanering
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Helse og sykdom
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Boligserie
  Slurv på badet kan gi astma (Aftenposten Bolig 25. jan. 2003)
  Boligserie
  Godt innemiljø for barn
  Kunnskap og praktiske råd om inneklima
  Konveksjonsovner
  Radon i området. Hva med oss?
  Luftrenser ved luft-til-luft varmepumpe?
  Skal du pusse opp? Se god veileder!
  Ultrafine, helseskadelige partikler i inneluft
  Allergi, astma - og dyr hjemme
  Insekter i boligen 1
  Insekter i boligen 2
  Radon
  Fjern muggsopper!
  Påvis muggsopper
  Påvis fukt
  Malingtyper
  Maling og helse
  Planter inne og ute
  Oppvarming
  Temperatur. KSM pkt 5
  Undersøkelse og målinger av inneklimaet
  Renhold
  Varmepumper og energisparing
  Støv og svevestøv
  Ventilasjonstyper (Boligserie)
  Spesielt uønskede forurensninger inne
  Vanlige forurensninger inne (Boligserie)
  Normer og grenseverdier
  FUKTSKADE. Funn og forurensninger
  Hvorfor fuktskader? (Boligserie)
  Fukt inne betyr risiko
  Babyværelset
  Barneværelset
  Valg av bolig
  Boligserie
  Radon - en snikende helsefare i mange boliger
  FARLIG mange feller i hjemmene. Presseklipp!
  Trygg og trivelig bolig
  Fysisk tilrettelegging, orden, trivsel
  ENØK, HENØK: helseriktig energiøkonomisering
  Belysning. Lys
  Støy
  Byggets historie. Byggeprosess. Fuktskade?
  Allergenkilder inne
  Luftskifte. Ventilasjon
  Renhold og rengjøring
  Fukt og luftfuktighet. KSM pkt 6
  Temperatur KSM pkt 5 bolig
  Lukter.KSM pkt 7
  Vanlige forurensninger inne. KSM kartlegging
  Tettboddhet
  Uteluft og luftinntak
  Kartlegging av innemiljøet hjemme med KSM
  Godt innemiljø for barn
  Hvordan oppnå et godt inneklima?
  Barnehage
  Skoleserie
  Skole
  Spørsmål og svar
  MILJØHEMMING
  Sjekklister
    
 

   NFBIB
   Askeladdveien 11A
   2016 FROGNER

   e-post leder

   © bilder, illustr.

Counter
Om denne nettsiden og antall besøk

 
 
  system/design: RGK AS
FUKTSKADE. Funn og forurensninger
 

Vanlige tegn på fukt

 

Det anbefales alle å være på vakt mot fukt. Dette er noe av det viktigste ved valg av ny bolig. Dreier det seg om kjøp eller et langvarig leieforhold, er det lurt å få en kyndig fagperson til å vurdere dette. Selv uten synlige tegn på fuktskade kan en kyndig fagperson avdekke fukt med spesielle måleapparater.

 

Fuktskade er sannsynlig hvis det observeres

 

  • misfarging av treverk, tapet eller maling
  • synlig vekst av muggsopper
  • lukt av muggsopp
  • forekomst av sølvkre (særlig i våtrom)

Sølvkre1Sølvkre2

Sølvkre (5-10 mm lange) – forsvinner lynraskt så snart lyset slås på.

 

Fuktskade og kjemisk forurensning

For mange materialer kan fukt føre til at kjemiske stoffer som finnes fast bundet i materialet, blir frigjort og avgasser til inneluften. Slik avgassing (emisjon) kan bidra til inneklimasykdom. Formaldehyd i sponplater er et eksempel på dette, men det samme gjelder mange andre kjemiske stoffer.

 

Mye tyder på at slike kjemiske stoffer binder seg til støvpartikler og så frigjøres fra disse når støvet pustes inn og kommer inn i luftveienes væsker.  Det er sannsynlig at dette kan være viktigere enn forekomst som fri gass i inneluften.

 

Fukt kan særlig skape problemer og plager i følgende materialer og situasjoner:

 

  • sponplater kan avgi mye formaldehyd hvis de fuktes
  • kaseinholdig flytesparkel som kan avgasse ammoniakk
  • lim for gulvbelegg som kan spaltes på fuktig, alkalisk betong
  • myknere i heldekkende belegg av vinyl kan gi avspalting av oktanol (2-etyl-heksanol) i kontakt med våt betong (med spesiell lukt).
  • linoleum kan avspalte aldehyder og karboksylsyre med vond lukt ved våtvask med høy pH (pH>9)
  • mineralull kan avspalte gasser (aldehyder)

 

Fuktskade gir muggsoppvekst.

 

Alle porøse materialer som har vært utsatt for fukt, kan bli sete for vekst av mikroorganismer (bakterier, gjærsopper, råtesopper og særlig muggsopper som hyppigst gir problemer.)  Problemene kan oppstå når en puster inn støv som inneholder endotoksiner fra spesielle bakterier, muggsoppsporer og/eller muggsopprodukter. 

Vanlige støvbakterier er uskyldige og gir ikke sykdom, men fukt kan bidra til vekst av endotoksinproduserende bakterier, som kan virke på oss.

 

Viktigst er muggsopper i denne sammenhengen. Muggsopper hører til de mest livsdyktige organismene vi kjenner til. De finner næring nesten over alt, og så er det fukt og temperaturforhold som avgjør veksten. Les om muggsopper i www.inneklima.com!

Forskjellige muggsopper har forskjellige krav til temperatur, men de fleste trives best ved noen få plussgrader og opp til høy værelsestemperatur. Noen få vokser også ved temperaturer rundt + 37o C, og da kan de også vokse inne i oss. Det gjelder f.eks noen underarter av Aspergillus, som kan gi alvorlige lungeinfeksjoner.

 

For å trives og vokse trenger mugsopper litt fukt. Når muggsopper først har fått fotfeste i fuktig materiale, finner de næring i selve materialet (treverk, lim, fyllmateriale osv.).  Dette gjelder i høy grad forskjellige typer isolasjonsmateriale, limte materialer og gipsplater.

 

Det er ingen garanti om materialet blir tørket etter at det har vært angrepet av muggsopp. . Vekst av muggsopper kan bygge seg langsomt opp gjennom måneder i slikt materiale bare med litt ny fukt fra luften. Skaden kan bli merkbar kanskje først etter et år eller to, kanskje etter flere år etter den opprinnelige fuktskaden.

 

Oppdager du at det har kommet fukt i materialer innendørs, bør du undersøke om det finnes noen tegn på vekst av muggsopper.

 

Misfarging (ofte grå flekker eller sorte prikker) tyder på det. Du kan evt også gjennomføre en prøve selv med luktkammer, men da helst med prøvematerialet et par uker i kammeret i værelsetemperatur før du foretar luktprøven.

 

Finner du muggsoppvekst inne eller er det lukt av mugg inne,må du gå til aksjon.

Tiltak blir omtalt her senere, men du finner informasjon om det i inneklima.com