NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Forsikring og skadesanering
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Helse og sykdom
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Boligserie
  Slurv på badet kan gi astma (Aftenposten Bolig 25. jan. 2003)
  Boligserie
  Godt innemiljø for barn
  Kunnskap og praktiske råd om inneklima
  Konveksjonsovner
  Radon i området. Hva med oss?
  Luftrenser ved luft-til-luft varmepumpe?
  Skal du pusse opp? Se god veileder!
  Ultrafine, helseskadelige partikler i inneluft
  Allergi, astma - og dyr hjemme
  Insekter i boligen 1
  Insekter i boligen 2
  Radon
  Fjern muggsopper!
  Påvis muggsopper
  Påvis fukt
  Malingtyper
  Maling og helse
  Planter inne og ute
  Oppvarming
  Temperatur. KSM pkt 5
  Undersøkelse og målinger av inneklimaet
  Renhold
  Varmepumper og energisparing
  Støv og svevestøv
  Ventilasjonstyper (Boligserie)
  Spesielt uønskede forurensninger inne
  Vanlige forurensninger inne (Boligserie)
  Normer og grenseverdier
  FUKTSKADE. Funn og forurensninger
  Hvorfor fuktskader? (Boligserie)
  Fukt inne betyr risiko
  Babyværelset
  Barneværelset
  Valg av bolig
  Boligserie
  Radon - en snikende helsefare i mange boliger
  FARLIG mange feller i hjemmene. Presseklipp!
  Trygg og trivelig bolig
  Fysisk tilrettelegging, orden, trivsel
  ENØK, HENØK: helseriktig energiøkonomisering
  Belysning. Lys
  Støy
  Byggets historie. Byggeprosess. Fuktskade?
  Allergenkilder inne
  Luftskifte. Ventilasjon
  Renhold og rengjøring
  Fukt og luftfuktighet. KSM pkt 6
  Temperatur KSM pkt 5 bolig
  Lukter.KSM pkt 7
  Vanlige forurensninger inne. KSM kartlegging
  Tettboddhet
  Uteluft og luftinntak
  Kartlegging av innemiljøet hjemme med KSM
  Godt innemiljø for barn
  Hvordan oppnå et godt inneklima?
  Barnehage
  Skoleserie
  Skole
  Spørsmål og svar
  MILJØHEMMING
  Sjekklister
    
 

   NFBIB
   Askeladdveien 11A
   2016 FROGNER

   e-post leder

   © bilder, illustr.

Counter
Om denne nettsiden og antall besøk

 
 
  system/design: RGK AS
Hvorfor fuktskader? (Boligserie)
 

Fuktskade kan ha mange årsaker

 

Fuktskader kan ha mange årsaker fra hvert trinn i byggeprosessen til feil drift og feil bruk

Fukt og fuktskader kan ha mange årsaker. Svært ofte skyldes det feil som opptrer i

byggeprosessen, men også feil drift, dårlig vedlikehold og feil bruk kan ha skylden.  Gamle bygårder kan være særlig utsatt. Fukt betyr risiko uansett årsak.

.

  1. Valg av tomt og plasseringen av bygget på tomten er viktig. 

 

    • De mest ekstreme eksemplene på dette illustreres av alle de husene som utsettes for flom og vannskade fordi de ligger lavt og nært flomtruede elver.
    • Byggefelt på tidligere myrområder kan også bli utsatt for for stor    vannbelastning f. eks. etter kraftig og langvarig nedbør.
    • Tilsvarende økt vannpress kan forekomme på hus som legges lavt i forhold til nære elveløp
    • Tørr tomt med mange løvtrær kan bli for fuktig hvis det hugges ukritisk.
    • For stor vannbelastning fra grunnen kan også forekomme for bygg som  ligger nede på åsrygger, og der utbyggingen endrer løpet av bekker o.l. slik at de føres inn mot huset.
    •  Ved videre utbygging i åsrygger kan tidligere ”tørre” hus bli utsatt for endret vanntrykk (og sprengninger kan gi forskyvninger i dreneringsmasser rundt huset).
    • Der sokkeletasje er bygd inn i skrånende grunn, kan vannpresset bli særlig stort og krever ekstra god drenering og bruk av fuktsperrende membran.

 

  1. Ofte starter det med arkitekttabber  og prosjekteringsfeil

 

    • Vanligste feil er flatt tak og uhensiktsmessige gesimskonstruksjoner
    • Fukt oppstår også ofte med kondens  på grunn av feilaktige konstruksjoner av loft
    • Kondensfukt oppstår også når ventilasjonen (luftskiftet) er tilrettelagt for dårlig i forhold til  fuktbelastningen inne (baderom, tørketromler/ tørkerom, våtrom, soverom[1]/, kjeller).
    • Skjult kondens kan oppstå der det er feil i isolasjonsmateriale i yttervegg (med kuldebroer) og evt manglende fuktsperre slik at det kan bli nedsatt temperatur i hulrom med kondensering av fukt på baksiden av gips- eller sponplater.
    • Feil plassering av etterisolering i yttervegger med hulrom, der det lett oppstår kondens i isolasjonsmaterialet.
    • Uheldig plassering av luftinntak for ventilasjonsanlegg med økt fuktbelastning av anlegget forekommer ikke sjelden.
    • Feilkonstruksjon og dårlig utlufting av krypkjeller er også vanlig årsak til fuktskade.
    • Uheldig materialvalg i forhold til fuktbelastning forekommer også for ofte

 

  1. Feil valg og behandling av materialer

Mange har erfart store problemer med kombinasjoner av bygningsmaterialer som er uheldig for fukt, for eksempel gipsplater kombinert med fuktig betong.

    • Fuktskading av sponplater, isolasjonsmatter og annet byggmateriale forekommer altfor ofte under transport til byggeplassen, under lagring og ved oppsetting.
    • Sponplater, som har lite avgassing fra fabrikanten, fuktes gjennom bruk av vannbasert maling uten tilstrekkelig vannfri grunning.

 

  1. Feil og/eller slurv i oppsettingen av bygget

 

    • Fuktig lagring av fuktsårbart materiale (bygningsplater, isolasjonsmateriale etc.)
    • Fuktsårbare materialer settes opp / monteres før taket er tett slik at de står åpnet for nedbør og tåke.
    • Feil eller slurv i drenering rundt bygget
    • Feil eller skade på fuktsperrende membraner på grunnmur.
    • Fuktsperrende membran avsluttes ikke riktig over terreng.
    • Forskalingsmateriale eller lignende ligger igjen i sålen på hus uten kjeller
    • Slurvete utføring og manglende opprensning av krypkjeller.
    • Feil eller mangler i legging av fuktsperrende membraner i våtrom
    • Våt betong! Gulvbelegg blir lagt før betongen er tørket tilstrekkelig-
    • Klaffventiler i kjeller blir lukket og overmalt.
    • Feil montering av vifter som skal trekke ut fuktighet av kjøkken, våtrom etc.
    • Skade på taktekkingsmateriale.
    • Feil ved montering av takvinduer og luker.
    • Uheldig eller feilaktig drenering av takterasser og åpne verandaer
    • Feil i legging av fuktsperrende membraner i gulv på takterrasser og  åpne verandaer.
    • Feil plassering og montering av vannrør og sluk
    • Manglende frostsikring av vannrør.
    • Feil montert luftinntak til ventilasjonsanlegg kan trekke inn fukt og snø-
    • Utekran moneters inntil yttervegg
    • Ytterkledning berører bakken med oppsuging av fukt (kapillærkrefter)

 

 

  1. Feil drift og bruk

 

    • Feil bruk av ventiler og luftemuligheter ved økt fuktbelastning (våtrom, kjøkken, dusj/bad, tørkerom, tørketromler, soverom 1/
    • Manglende kontroll og vedlikehold av vannrør (lekkasjer).
    • Svikt i tiltak (strømtilkopling og lignende) som sikrer mot frostskade og lekkasje av vannrør.
    • Manglende tiltak mot kondens bak tunge møbler, bilder etc tett mot kald yttervegg.
    • Manglende vedlikehold av sluk, fuging etc i våtrom
    • Manglende rengjøring av fettfilter over komfyr gir for dårlig avtrekk 
    • Fuktsårbart materiale utsettes for fukt ved vedlikehold og rengjøring
    • Dyprensing av teppegulv uten at teppebunnen er diffusjonstett kan også gi problemer.
    • Et "moderne" problem er økende bruk av vanndamp - støvsugere som kan blåse fukt innunder fotlister og gulvbelegg og inn i isolasjonsmateriale i panelvegger som ikke er helt sikre mot slik fukt
    • Bruk av luftfukter inne
    • Manglende vedlikehold av tak
    • Skade på takpapp ved snørydding på tak.
    • Manglende rensing av takrenner og avløp
    • Skade på fuktsperrende membraner ved oppussing og vedlikehold
    • Jord for blomsterbed o.l. inntil husveggen over nivået for fuktsperremembran.

 

  1. Uflaks
    • Naturkatastrofer
    • Brannslukking – evt ved brann i naboleilighet eller lignende
Se eksempler i vårt bildegalleri.
Hver vår og høst er det lurt å ta en runde med vår sjekkliste for fuktrisiko!

[1] Et voksent menneske puster ut ca 1 liter vann i døgnet, og dette er vanndamp som må luftes ut for å unngå kondens.

------------------------------------------

 

Les mer !

 

 

(Sist oppdatert 2. 10. 2007)

 

Til toppen