NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Forsikring og skadesanering
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Helse og sykdom
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Boligserie
  Slurv på badet kan gi astma (Aftenposten Bolig 25. jan. 2003)
  Boligserie
  Godt innemiljø for barn
  Kunnskap og praktiske råd om inneklima
  Konveksjonsovner
  Radon i området. Hva med oss?
  Luftrenser ved luft-til-luft varmepumpe?
  Skal du pusse opp? Se god veileder!
  Ultrafine, helseskadelige partikler i inneluft
  Allergi, astma - og dyr hjemme
  Insekter i boligen 1
  Insekter i boligen 2
  Radon
  Fjern muggsopper!
  Påvis muggsopper
  Påvis fukt
  Malingtyper
  Maling og helse
  Planter inne og ute
  Oppvarming
  Temperatur. KSM pkt 5
  Undersøkelse og målinger av inneklimaet
  Renhold
  Varmepumper og energisparing
  Støv og svevestøv
  Ventilasjonstyper (Boligserie)
  Spesielt uønskede forurensninger inne
  Vanlige forurensninger inne (Boligserie)
  Normer og grenseverdier
  FUKTSKADE. Funn og forurensninger
  Hvorfor fuktskader? (Boligserie)
  Fukt inne betyr risiko
  Babyværelset
  Barneværelset
  Valg av bolig
  Boligserie
  Radon - en snikende helsefare i mange boliger
  FARLIG mange feller i hjemmene. Presseklipp!
  Trygg og trivelig bolig
  Fysisk tilrettelegging, orden, trivsel
  ENØK, HENØK: helseriktig energiøkonomisering
  Belysning. Lys
  Støy
  Byggets historie. Byggeprosess. Fuktskade?
  Allergenkilder inne
  Luftskifte. Ventilasjon
  Renhold og rengjøring
  Fukt og luftfuktighet. KSM pkt 6
  Temperatur KSM pkt 5 bolig
  Lukter.KSM pkt 7
  Vanlige forurensninger inne. KSM kartlegging
  Tettboddhet
  Uteluft og luftinntak
  Kartlegging av innemiljøet hjemme med KSM
  Godt innemiljø for barn
  Hvordan oppnå et godt inneklima?
  Barnehage
  Skoleserie
  Skole
  Spørsmål og svar
  MILJØHEMMING
  Sjekklister
    
 

   NFBIB
   Askeladdveien 11A
   2016 FROGNER

   e-post leder

   © bilder, illustr.

Counter
Om denne nettsiden og antall besøk

 
 
  system/design: RGK AS
Belysning. Lys
 

Belysning. KSM vurdering

 

(KSM punkt 14)

Angi skjønn i henhold til Kvalifisert skjønn metoden med KSM-skår fra 1-4  og før inn i Arbeidsskjema (pilskjema) for KSM slik det er beskrevet i Kvalifisert skjønn metoden (KSM).

 

Riktig lys på alle steder i boligen er viktig både for helse og trivsel. Særlig hensyn tas til eldre og barn med svekket syn. Arbeidsplasser og leseplasser bør ha ekstra godt lys. Regulerbare lysbrytere er en fordel.

 

Det er mange faktorer som bestemmer belysningens kvalitet: bl.a. dagslysforhold, lyskildenes farge-egenskaper, kontrast og skyggevirkninger, farger på omgivelsene, blending, flimring, blinking o.s.v. 

 

Eksempel: Belysning på arbeidsplass (hjemme, kontor, skolepult) skal være på 500 - 1000 lux avhengig av hvor krevende arbeidet er. Søm og tegning krever 1000 lux.

Manglende dagslys for oppholdsrom gir skår 4, forholdsvis lite dagslys skåres med 2 eller 3. Skyggekasting på arbeidssonen. Feil lyspunkt for arbeidsbord trekker ned osv.

KSM-vurdering

Angi skjønn i henhold til Kvalifisert skjønn metoden (KSM) med KSM-skår fra 1-4  og før inn i Arbeidsskjema (pilskjema) for KSM slik det er beskrevet i KSM.

Vurdering:

Skår 1  = Godt arbeidslys på kjøkken, barnas arbeidsplasser og ved leseplasser. Behagelig lys over alt ellers. Ingen "fallgruver" (trappeavsatser o.l.) i skygge. Alle oppholdsrom har dagslys.

Skår 2  = Som for skår 1, men på et sted er lyset for skarpt (hvitt lysrør e.l.), eller et lyspunkt gjør at det faller skygge på arbeidsplass (feil plassering). Eller meget begrenset dagslys i et oppholdsrom.

Skår 3   = Svakt/ lite dagslys i flere oppholdsrom. Dårlig arbeidslys, evt med skyggekasting på arbeidsplassene for barn. Flimrende eller blinkende lysrør,

Skår 4  = Mangler dagslys i et eller flere oppholdsrom. Dårlig lys på arbeidsplasser, trappeavsats og andre "fallgruver" ligger i skygge. Skjærende farge på veggen gir irriterende lysfornemmelse. Stadig lysrørblinking.

 

----

Kjell Aas ©