NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Forsikring og skadesanering
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Helse og sykdom
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Boligserie
  Slurv på badet kan gi astma (Aftenposten Bolig 25. jan. 2003)
  Boligserie
  Godt innemiljø for barn
  Kunnskap og praktiske råd om inneklima
  Konveksjonsovner
  Radon i området. Hva med oss?
  Luftrenser ved luft-til-luft varmepumpe?
  Skal du pusse opp? Se god veileder!
  Ultrafine, helseskadelige partikler i inneluft
  Allergi, astma - og dyr hjemme
  Insekter i boligen 1
  Insekter i boligen 2
  Radon
  Fjern muggsopper!
  Påvis muggsopper
  Påvis fukt
  Malingtyper
  Maling og helse
  Planter inne og ute
  Oppvarming
  Temperatur. KSM pkt 5
  Undersøkelse og målinger av inneklimaet
  Renhold
  Varmepumper og energisparing
  Støv og svevestøv
  Ventilasjonstyper (Boligserie)
  Spesielt uønskede forurensninger inne
  Vanlige forurensninger inne (Boligserie)
  Normer og grenseverdier
  FUKTSKADE. Funn og forurensninger
  Hvorfor fuktskader? (Boligserie)
  Fukt inne betyr risiko
  Babyværelset
  Barneværelset
  Valg av bolig
  Boligserie
  Radon - en snikende helsefare i mange boliger
  FARLIG mange feller i hjemmene. Presseklipp!
  Trygg og trivelig bolig
  Fysisk tilrettelegging, orden, trivsel
  ENØK, HENØK: helseriktig energiøkonomisering
  Belysning. Lys
  Støy
  Byggets historie. Byggeprosess. Fuktskade?
  Allergenkilder inne
  Luftskifte. Ventilasjon
  Renhold og rengjøring
  Fukt og luftfuktighet. KSM pkt 6
  Temperatur KSM pkt 5 bolig
  Lukter.KSM pkt 7
  Vanlige forurensninger inne. KSM kartlegging
  Tettboddhet
  Uteluft og luftinntak
  Kartlegging av innemiljøet hjemme med KSM
  Godt innemiljø for barn
  Hvordan oppnå et godt inneklima?
  Barnehage
  Skoleserie
  Skole
  Spørsmål og svar
  MILJØHEMMING
  Sjekklister
    
 

   NFBIB
   Askeladdveien 11A
   2016 FROGNER

   e-post leder

   © bilder, illustr.

Counter
Om denne nettsiden og antall besøk

 
 
  system/design: RGK AS
Luftskifte. Ventilasjon
 

Luftskifte. Ventilasjon.

(K. Aas, 23.12. 2002)

 

(KSM punkt 10)

Angi skjønn i henhold til Kvalifisert skjønn metoden med KSM-skår fra 1-4  og før inn i Arbeidsskjema (pilskjema) for KSM slik det er beskrevet i Kvalifisert skjønn metoden (KSM).

 

Lufting og evt ventilasjonsanlegg har som  hovedoppgave først og fremst å skaffe tilstrekkelige mengder frisk tilluft til brukerne av bygget og å fjerne luftforurensninger og brukt luft.

Med økende belastninger av luftforurensninger fra forskjellige kilder og aktiviteter, stilles det videre krav til ventilasjonen. I mange bygg oppstår det også et varmeoverskudd som også skal ventileres bort. Disse tre forholdene samlet bestemmer hvilke luftmengder som skal gå gjennom ventilasjonssystemet. Målet - ikke minst av hensyn til energiøkonomisering - må være å redusere belastningen av forurensninger og unngå uønsket varmeoverskudd slik at kravet til luftmengder reduseres og ventilasjonsanleggene kan dimensjoneres ned.

 

En voksen person bruker ca. 500 liter luft pr. time i hvile eller ved lett arbeid. Samtidig produseres mellom 15 og 20 liter CO2  pr. time ved utåndingen. For å gi tilstrekkelig frisk luft til å bytte ut den dårlige inneluften med, er ventilasjon/utlufting påkrevet. For å holde inneluften god må man tilfredsstille flere forutsetninger. Noe av dette går frem av veiledningen til kvalifisert skjønn‑modellen (KSM, se denne).

 

Avgjørende er uteluftens kvalitet der den tas inn i bygningen, og videre luftskifte og belastningen av innemiljøet med personer, aktiviteter og avgassinger fra materialer, samt lufttemperatur, varmekilder, støvkilder og den relative luftfuktighet.

Uteluft kan være så forurenset av veitrafikk, utslipp fra fyringsanlegg eller forbrenningsanlegg etc at den må renses før den tas inn i bygningen.

En kan velge mellom ulike ventilasjonstyper.

 

Naturlig ventilasjon.

Ved naturlig ventilasjon skjer luftskiftet gjennom

ventiler, som enten dreier seg om klaffeventiler satt et stykke opp på veggen eller med spalteventiler under eller i overkant av vinduer og gjerne over varmekilder. Avtrekk skjer gjennom ventilkanal over tak, gjennom ovns- eller peispipe uten bruk av vifte. I tillegg skjer luftskiftet gjennom lekkasje pga. utettheter i byggemassen , og ved at man går ut og inn gjennom dører, samt - og det er viktig - ved ekstra lufting gjennom vinduer. Mer vanlig er mekanisk ventilasjon. 

Ofte brukes betegnelsen naturlig ventiklasjon om blanningsløsninger, såkalte hybridløsninger. Det dreier seg mer om en selektiv bruk av mekaniske hjelpemidler i tillegg til spesielle volum- og materialvalg (se senere) (-->hybridløsninger)

Mekanisk ventilasjon

Her er den naturlige ventilasjonen supplert med mekanisk avtrekksvifte enten i kanalsystem og avkast over tak eller yttervegg og dessuten mekanisk (punktavtrekk) avtrekk for kjøkken og evt våtrom.

De fleste eldre boliger, og også mange barnehager og skoler, har naturlig ventilasjon med mekanisk punktavtrekk for kjøkken og noen også med mekanisk avtrekk for våtrom.

Ved tillegg av mekanisk avtrekk på kjøkken og i våtrom må til-luft sikres til disse stedene med spalter i dører etc. som igjen trekker til-luft fra åpne ventiler og utettheter i bygget.

 

Balansert ventilasjon

Hovedprinsippet for balansert ventilasjon er at det er både mekanisk innblåsning  gjennom et kanalsystem som avgir luft til alle rom gjennom kanalåpninger/ventiler, og mekanisk avtrekk fra alle rom. I noen rom skjer avtrekket gjennom spalter (for eksempel under dørene) til rom med aktivt avtrekk. Ventilasjonssystemet sørger for at det er balanse mellom tilluft og fraluft. Vanligvis kan slike anlegg reguleres av brukeren etter behov med tre forskjellige trinn fra luftskifte omkring ½ pr time til 3-5 ganger mer.

Systemet bør være forsynt med et aggregat for oppvarming av friskluften (Varmeveksler, varmegjenvinning), og med forvarming på særlig kalde dager.

Alle bruksrom må dessuten ha vinduer til å åpne slik at det kan gjennomføres lufting i tillegg til den tekniske ventilasjonen. Ventilasjonsanlegget skal tåle slik ekstralufting – unntatt spesielle laboratorier og unntak når det gjennomføres luftkjøling.

 

 

KSM-vurdering av luftskiftet

Angi skjønn i henhold til Kvalifisert skjønn metoden (KSM) med KSM-skår fra 1-4  og før inn i Arbeidsskjema (pilskjema) for KSM slik det er beskrevet i KSM. 

Angi skjønn for luftskifte i forhold til belastningen for oppholdsrom på dagtid og soverom om natten.

Vurdering:

 

A. Oppholdsrom på dagtid.

 

Skår 1 = Balansert, behovsstyrt  ventilasjon med godt vedlikehold.

Naturlig ventilasjon (lufteluker/spalter)  med mekanisk avtrekk for kjøkken og våtrom, men meget bevisst og aktiv bruk av åpne ventiler og vinduslufting med gjennomtrekk.

 

Skår 2 = Naturlig ventilasjon (lufteluker/spalter) med mekanisk avtrekk for kjøkken og våtrom. Alle ventiler/spalter er åpne og utildekket, ingen forurensende aktiviteter, aktiv bruk av kjøkkenvifte, men ved antall personer over 4 gis skår 3

Balansert ventilasjon uten tilstrekkelig vedlikehold (manglende skifte av filter).

 

 

Skår 3 = Naturlig ventilasjon (lufteluker/spalter)  med mekanisk avtrekk for kjøkken og våtrom. Alle ventiler åpne men delvis tildekket av gardiner etc, aktiv bruk av kjøkkenvifte, men lite hensiktsmessig lufting. Ved antall personer over 4 eller forurensende aktiviteter uten ekstra lufting gis skår 4

 

Skår 4 = Naturlig ventilasjon (lufteluker/spalter)  med mekanisk avtrekk for kjøkken og våtrom, men de fleste ventiler lukket eller  tildekket, lite  aktiv bruk av kjøkkenvifte  under matlaging. Dårlige lufterutiner.  

 

B. Soverom om natten:

 

Skår 1 = Balansert ventilasjon tilpasset romstørrelse og antall personer.

Ved naturlig ventilasjon (lufteluker/spalter)  med mekanisk avtrekk for kjøkken og våtrom:  vindu på gløtt (delvis utildekket), eller åpne ventiler/spalter pluss dør på gløtt (mer enn 10 cm) til et annet rom med åpen ventil/spalte.

For hver person mer enn 2 på rommet gis 1 tilleggspoeng inntil maks. 4

 

Skår 2 =  for 1- 2  personer på rommet: Lukket vindu, åpne utildekkede ventiler/spalter og dør på gløtt (mer enn 10 cm) til rom/gang uten ventil:  For hver person mer enn 2 gis 1 tilleggsskår inntil maks. 4

 

Skår 3 = Lukket vindu, åpen eller delvis tildekket ventil, lukket dør. Ved 2 eller flere personer i soverommet gis skår 4.

Balansert ventilasjon uten tilstrekkelig vedlikehold (manglende skifte av filter etc.)

 

Skår 4 = Lukket vindu, lukkede eller tildekkede ventiler og lukket dør.

 

Kjell Aas©

(Sist oppdatert 25.10.2003)

 

Til toppen