NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Forsikring og skadesanering
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Helse og sykdom
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Boligserie
  Slurv på badet kan gi astma (Aftenposten Bolig 25. jan. 2003)
  Boligserie
  Godt innemiljø for barn
  Kunnskap og praktiske råd om inneklima
  Konveksjonsovner
  Radon i området. Hva med oss?
  Luftrenser ved luft-til-luft varmepumpe?
  Skal du pusse opp? Se god veileder!
  Ultrafine, helseskadelige partikler i inneluft
  Allergi, astma - og dyr hjemme
  Insekter i boligen 1
  Insekter i boligen 2
  Radon
  Fjern muggsopper!
  Påvis muggsopper
  Påvis fukt
  Malingtyper
  Maling og helse
  Planter inne og ute
  Oppvarming
  Temperatur. KSM pkt 5
  Undersøkelse og målinger av inneklimaet
  Renhold
  Varmepumper og energisparing
  Støv og svevestøv
  Ventilasjonstyper (Boligserie)
  Spesielt uønskede forurensninger inne
  Vanlige forurensninger inne (Boligserie)
  Normer og grenseverdier
  FUKTSKADE. Funn og forurensninger
  Hvorfor fuktskader? (Boligserie)
  Fukt inne betyr risiko
  Babyværelset
  Barneværelset
  Valg av bolig
  Boligserie
  Radon - en snikende helsefare i mange boliger
  FARLIG mange feller i hjemmene. Presseklipp!
  Trygg og trivelig bolig
  Fysisk tilrettelegging, orden, trivsel
  ENØK, HENØK: helseriktig energiøkonomisering
  Belysning. Lys
  Støy
  Byggets historie. Byggeprosess. Fuktskade?
  Allergenkilder inne
  Luftskifte. Ventilasjon
  Renhold og rengjøring
  Fukt og luftfuktighet. KSM pkt 6
  Temperatur KSM pkt 5 bolig
  Lukter.KSM pkt 7
  Vanlige forurensninger inne. KSM kartlegging
  Tettboddhet
  Uteluft og luftinntak
  Kartlegging av innemiljøet hjemme med KSM
  Godt innemiljø for barn
  Hvordan oppnå et godt inneklima?
  Barnehage
  Skoleserie
  Skole
  Spørsmål og svar
  MILJØHEMMING
  Sjekklister
    
 

   NFBIB
   Askeladdveien 11A
   2016 FROGNER

   e-post leder

   © bilder, illustr.

Counter
Om denne nettsiden og antall besøk

 
 
  system/design: RGK AS
Renhold og rengjøring
 

Renhold av boligen . KSM-vurdering pkt 8 og pkt 9

 

·        Renholdet er avgjørende for innemiljø og inneklima

·        Det omfatter tilrettelegging  slik at

o       du unngår at støv samler seg opp,

o       det er minst mulig av kjemiske stoffer som kan feste seg til støv

o       ingen drar smuss inn i boligen,

o       det er lett å komme til med rengjøring,

o       rengjøringen er god.

·        Valg av utstyr og riktig bruk av det er viktig

o       riktig bruk av vann og rengjøringsmidler er viktig.

 

**************************************************************

Renhold er viktig for helsen. Det tar sikte på at vi skal puste inn minst mulig støv (svevestøv) og at det støvet ikke har fått lastet opp skadelige kjemiske stoffer (Les mer om  svevestøv).

 

Såkalte hybelkaniner er ikke helseskadelige for de er bare støvete fiberkvaster som fyker rundt på gulvet og som ikke kan pustes inn. De er bare synlige tegn på at det er på tide å gjøre rent.

 

 

Tilrettelegging.

Lodden- og hylle - faktor (hvor renholdsvennlig?)

(KSM punkt 8)

Angi skjønn i henhold til Kvalifisert skjønn metoden med KSM-skår fra 1-4  og før inn i Arbeidsskjema (pilskjema) for KSM slik det er beskrevet i Kvalifisert skjønn metoden (KSM).

Støv samler seg spesielt på vannrette flater og der det er ru og lodne tekstiler. Særlig utsatt er høye lister, skaptopper, hyller og bokhyller, mursteinsvegger inne, bilderammer, hengende lysarmatur,  tunge gardiner, møbelstoffer, gulvtepper og særlig teppegulv.

Støv som kommer på slike steder, blir lett virvlet ut i luften ved små luftbevegelser i rommer, og så blir det mye svevestøv med mer eller mindre kjemisk last som vi så puster inn.

Er det mange slike støvsamlende områder, blir boligen lite renholdsvennlig og inneklimaet kan bli dårlig hvis det ikke settes inn ekstra stor innsats med rengjøring.

KSM-vurdering

Angi skjønn i henhold til Kvalifisert skjønn metoden (KSM) med KSM-skår fra 1-4  og før inn i Arbeidsskjema (pilskjema) for KSM slik det er beskrevet i KSM.

Skår 1 = Glatte, renholdsvennlige flater med få pyntegjenstander utenom møblene. Mye fri gulvplass. Lette møbler, tettvevde møbelstoff og gardiner. Få og vaskbare tepper, vaskbare vegger, få hyller. Skap ført helt til tak. Alt er lett å rengjøre.

 

Skår 2 = Ikke teppegulv, men noen få vaskbare tepper. Noe tyngre gardiner, grovere møbelstoff, få pyntegjenstander utenom møbler og noen bilder på veggene. Ganske mye åpen gulvplass. Et par hyllemeter med bøker, evt. innelukkede bokhyller.

 

Skår 3 = Ikke teppegulv, men mange løse tepper/øyer. Tunge stofftrukne møbler, store og tunge gardiner, mange løse pyntegjenstander. Tapeter av stoff, strie, Bunker av aviser etc. Flere hyllemetre åpen bokhylle på en vegg. Katt eller liten hund inne.

 

Skår 4 = Som (1-2), men med teppegulv. Åpne bokhyller på to eller flere vegger, overmøblert med lite ledig gulvplass, hauger av aviser eller andre støvsamlende gjenstander. Mange høye, vannrette flater (skap, brede lister etc). Strie- eller stofftapeter, stor hund eller flere katter inne.

 

Smuss, søle og støv fra uteområdet

Vanligvis trekkes det mye smuss inn med skotøy og til dels med klær og annet (evt med hunder og katter). For eksempel kan sand fra lekeområder trekkes inn i ganske store mengder. Sand kan ikke selv bli svevestøv, men på gulv virker det som slipemiddel (sandpapir) og sliper av overflatematerial som så blir svevestøv som kan pustes inn og være helseskadelig.

Smuss og søle og sørpe som bringes inn med skotøy kan inneholde forurensninger som blandes inn i støv og svevestøv. Det er bl.a. vist at det kan komme mye blyforbindelser inn på denne måten fra områder med biltrafikk som skotøyet har passert. Slikt blystøv samles gjerne opp i gulvtepper.

Alle bygg bør ha gode og rikelige areaer av avsmussingssoner utenfor og i inngangspartiet. (Slike avsmussingssoner er ofte for små og utilstrekkelige og tettes til av sørpe og is i vinterhalvåret). Det bør være plass for at tilsmusset skotøy blir tatt av og oppbevart utenfor oppholdsrom. Alle brukere må ta av seg utesko før de går videre inn.

 

Rengjøringen

(KSM punkt 9)

Utstyret betyr mye både for hvor effektiv rengjøringen blir og for hvor brysom eller enkel rengjøringen blir. Valg av rengjøringsmidler i tillegg til vann kan bety noe både for miljøet både inne hos deg selv og på kloden vår. Her er enda et eksempel i det små på at du og jeg egentlig holder hele klodens miljø i vår hånd.

Gammeldags bruk av skurebøtte, vaskeklut og grønnsåpe gir dårligere rengjøring enn mange tror. En betingelse for å vaske slik er at vaskevannet byttes ut med rent vann med en gang det begynner å bli litt grått. Ellers blir det bare ”å spre møkka” fordi vaskekluten etterlater seg en tynn film av skittent vann. Når det tørker inn, blir det fint svevestøv. De aller fleste steder får du bedre resultat med bruk av tørre eller lett fuktige metoder, med god støvsuger, moderne mopper og mikrofiberkluter. Du kan bruke oljemopper (papir impregnert med olje), engangsmopper som virker  elektrostatisk og trekker støvet til seg når du gnir den mot gulvet, eller lettmopper som fuktes litt før bruken. Det er mye å velge mellom. Det er også lett å finne utstyr som egner seg godt, er lette å bruke og som kommer til nesten over alt.

Smussflekker fjernes med fuktet mikrofiberklut. Om nødvendig brukes i tillegg et pH-nøytralt  rengjøringsmiddel (Sunlight, Zalo og lignende). Det er viktig å rengjøre høye flater og lister regelmessig. Til det er det best å bruke en inventarmopp med periskopstang.  

Støvsuger

Det er ikke nødvendig å anskaffe seg noen av de aller dyreste støvsugerne. Gode støvsugere behøver ikke koste mer enn  maks 3 - 4.000,-. Støvsugeren bør ha såkalt allergifilter (HEPA-filter) for å motvirke at den blåser ut finstøv bak. Støvsugerposen bør skiftes før den blir full eller for gammel, d.v.s.  alltid før det begynner å lukte av den (les mer - http://www.inneklima.com/index.asp?context=&document=203).

Soverommet er viktigst

Vi oppholder oss 1/3 av livet i soverom, så der bør innemiljøet være særlig godt og rent og aller mest så hos barna. Teppegulv er ofte enn vederstyggelighet i den sammenheng; de er egentlig umulig å holde rene. Når de er helt nye, binder de støvet til seg. Etter noen tid blir de mettet med støv, og da virvler det opp svevestøv ved den minste bevegelse. Mange legger teppegulv på barnas soverom. Det er ikke lurt, spesielt fordi barn får i seg mer slikt støv enn voksne.

Sengebunn og madrass bør støvsuges ofte for å bidra noe til å holde bestanden av husstøvmidd nede (se mer om støv, støvsugere og renhold i www.inneklima.com).

KSM-vurdering

Angi skjønn i henhold til Kvalifisert skjønn metoden (KSM) med KSM-skår fra 1-4  og før inn i Arbeidsskjema (pilskjema) for KSM slik det er beskrevet i KSM.  

Skår for rengjøring er sum av skårene for hovedrengjøring, daglig/ukentlig rengjøring, rengjøring av høye flater og "svigermorprøven" (A+B+C+D) dividert med 4.

A. Hovedrengjøring

(Våtvask, støvtørring med fuktig klut) inklusive hyller, bøker i åpen bokhylle, høye flater, karmer og lister samt vask av gardiner.

Skår 1 = minst 2 ganger i året

 

Skår 2 = 1 gang i året

 

Skår 3 = hvert annet år. Manglende rengjøring av varmeapparater og panelovner før oppstart av fyringssesongen.

 

Skår 4  = hovedrent sjeldnere enn hvert annet år

B. Daglig/ukentlig rengjøring:

Rengjøring av alle gulv (med god støvsuger eller med fuktig klut eller miljøklut (mikrofiber) og støvtørring med fuktig klut eller miljøklut av alle horisontale flater, lister, hyller som kan nås fra gulvet.

Skår 1 = 2 ganger eller mer pr uke

 

Skår 2 = 1 gang pr uke

 

Skår 3 = 1 gang pr 10 dager

 

Skår 4 = sjeldnere

Bruk av dårlig støvsuger, manglende skifte av vaskevann ved bøttevask for hvert gulv eller støvtørring med tørr klut e.l. gir 1 tilleggskår.

C. Rengjøring av høye flater

Rengjøring (med god støvsuger eller med fuktig klut eller miljøklut (mikrofiber) på periskopstang av alle høye horisontale flater, lister, hyller, hengende armatur etc som kan samle støv og ikke nåes ved daglig/ukentlig rengjøring.

Skår 1 = minst 6 ganger i året;

 

Skår 2 = 3-5 ganger i året

 

Skår 3 = 2 ganger i året

 

Skår 4 = 1 gang i året, evt bare ved hovedrengjøring eller sjeldnere 

D. "Svigermorprøven":

Denne utføres på 4 forskjellige steder i stue og soverom, og resultatet (skår) angis som gjennomsnitt av funnene.

Høye flater: (hyller, gesimser, lister og karmer): stryk med ytterste ledd av fingeren ca 5 cm og bedøm hvor skitten den blir.

Skår 1 = ubetydelig til lite støv

 

Skår 2 = en del støv

 

Skår 3 = ganske mye støv

 

Skår 4 = skittent

Inventar (bord, kommoder): Skriveprøve (f.eks. en stor S) på vannrette flater:

Skår 1 = Ingen synlig støvskrift

 

Skår 2 = Svakt synlig støvskrift

 

Skår 3 = Tydelig støvskrift

 

Skår 4 = Svært tydelig støvskrift

 

(A+B+C+D) :  4 = Skår for rengjøring

 

Kanskje du bør gjøre det bedre? Gode råd finner du bl.a. i disse bøkene:

 

                                               

 

 

VASKebokhåndboken

                ”VASK”   

Estrid Bengtsdotter og Lotta Kühlhorn

Pantagruel forlag 2002

RenholdsbokKAI

Renhold og innemiljø

Kai Gustavsen og Arild Odd

Arbeidsmiljøforlaget

                                    .

 

Se renhold anno 2009 /2010.

Til toppen

Kjell Aas ©

(Sist oppdatert 4. februar 2010)