NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Forsikring og skadesanering
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Helse og sykdom
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Boligserie
  Slurv på badet kan gi astma (Aftenposten Bolig 25. jan. 2003)
  Boligserie
  Godt innemiljø for barn
  Kunnskap og praktiske råd om inneklima
  Konveksjonsovner
  Radon i området. Hva med oss?
  Luftrenser ved luft-til-luft varmepumpe?
  Skal du pusse opp? Se god veileder!
  Ultrafine, helseskadelige partikler i inneluft
  Allergi, astma - og dyr hjemme
  Insekter i boligen 1
  Insekter i boligen 2
  Radon
  Fjern muggsopper!
  Påvis muggsopper
  Påvis fukt
  Malingtyper
  Maling og helse
  Planter inne og ute
  Oppvarming
  Temperatur. KSM pkt 5
  Undersøkelse og målinger av inneklimaet
  Renhold
  Varmepumper og energisparing
  Støv og svevestøv
  Ventilasjonstyper (Boligserie)
  Spesielt uønskede forurensninger inne
  Vanlige forurensninger inne (Boligserie)
  Normer og grenseverdier
  FUKTSKADE. Funn og forurensninger
  Hvorfor fuktskader? (Boligserie)
  Fukt inne betyr risiko
  Babyværelset
  Barneværelset
  Valg av bolig
  Boligserie
  Radon - en snikende helsefare i mange boliger
  FARLIG mange feller i hjemmene. Presseklipp!
  Trygg og trivelig bolig
  Fysisk tilrettelegging, orden, trivsel
  ENØK, HENØK: helseriktig energiøkonomisering
  Belysning. Lys
  Støy
  Byggets historie. Byggeprosess. Fuktskade?
  Allergenkilder inne
  Luftskifte. Ventilasjon
  Renhold og rengjøring
  Fukt og luftfuktighet. KSM pkt 6
  Temperatur KSM pkt 5 bolig
  Lukter.KSM pkt 7
  Vanlige forurensninger inne. KSM kartlegging
  Tettboddhet
  Uteluft og luftinntak
  Kartlegging av innemiljøet hjemme med KSM
  Godt innemiljø for barn
  Hvordan oppnå et godt inneklima?
  Barnehage
  Skoleserie
  Skole
  Spørsmål og svar
  MILJØHEMMING
  Sjekklister
    
 

   NFBIB
   Askeladdveien 11A
   2016 FROGNER

   e-post leder

   © bilder, illustr.

Counter
Om denne nettsiden og antall besøk

 
 
  system/design: RGK AS
Uteluft og luftinntak
 

Uteluft og uteområdet. KSM-vurdering

(K. Aas 18.12.2002)

 

(KSM punkt 1).

Angi skjønn i henhold til Kvalifisert skjønn metoden med KSM-skår fra 1-4  og før inn i Arbeidsskjema (pilskjema) for KSM slik det er beskrevet i Kvalifisert skjønn metoden (KSM).

 

 Forurensninger i uteluft kan ha betydning for helsen, dels ved opphold ute, men aller mest fordi uteluft er vår eneste kilde til frisk luft inne.

 

Uteluftkomponenter kan deles inn i

 

·       naturlig frisk luft med oksygen m.m.

·      industrielle forurensninger der SO2 dominerer,

·      trafikkforurensninger  i gassform der NO2 og NOx dominerer sammen med toluen og  benzen

·      partikkelforurensninger (støv) fra trafikk

 

Industrielle forurensninger i form av SO2 har avtatt betydelig gjennom de siste årene og har relativt liten betydning for helsen, men kan bidra sterkt til forsuring av regn, innsjøer og vann.

 

Industrirøyk

Støv i uteluften

Uteluften kan inneholde store mengder partikler. Noe kommer fra naturen selv  slik som pollen og muggsoppsporer samt fint sandstøv.

Industri, oppvarming av bygg og boliger med fossilt brensel og -særlig- trafikk forurenser uteluften til dels med betydelige mengder partikler, og mange slike partikler kan i tillegg være forurenset av kjemiske stoffer slik som SO2, NOx, ozon, ammoniumsulfat, PAH (Polycyclic aromatic hydrocarbons) osv. Nær trafikkårer virvles det også opp partikler som kan ha komponenter fra asfalt, bilgummi (NB lateks), dieselolje mm.

 

Ofte har uteluften et høyere partikkelinnhold enn inneluften (bortsett fra når det røykes inne), men inneluften og partiklene i den er ofte mer mangfoldig forurenset.

 

Inneluft er nesten alltid verst!

 

Kilden til partikler i uteluft kan være fra industri og ikke minst trafikk, men mye partikler kan også finnes i antatt "ren" luft og kan da stamme fra jordbruk eller fra pollen og  muggsoppsporer etc. Det er ofte vanskelig å identifisere kilden på grunn av langtransport av slike partikler med vinden.

Trafikkforurensninger PAH

 

I storbyer kan nivået av partikler i uteluften bli så høyt at det går ut over helsen, og både sykelighet og dødelighet kan da øke hos personer med alvorlig lunge- eller hjertesykdom. Det er da mest partikler med diameter omkring 2,5 um (PM2,5) eller mindre som skaper problemene. Slike partikler pustes dypt inn i luftveiene.

Hovedmengden av partikler stammer fra biltrafikk med et tillegg av forurensninger fra fyring.

 

Partikler fra stor biltrafikk stammer dels fra forbrenningsmotorene der dieselmotorer vanligvis forurenser mest. Noe kommer også fra støv som virvles opp, og noe av det er asfaltstøv som rives opp (mest med piggdekk). En mindre del er partikler som slites av bildekkenes gummi, og slik kan det også komme latekspartikler i luften nær trafikkerte veier. Viktig kjemisk forurensning på partiklene dreier seg om polysyklisk aromatiske hydrokarboner (PAH. De er helseskadelige forbrenningsprodukter. Det er vist at slike PAH også kan komme inn i inneluften i bygg nær trafikkårer og med nivåer avhengig av trafikktettheten. Innendørs kilder til PAH er tobakksrøyking, steking og grilling – og brenning av stearinlys.

Informasjon om forurensninger i byluft kan finnes på veivesenets hjemmesider

 

Skadelige konsentrasjoner forekommer mest i bakkenivå i traffikerte gater og nær sterkt trafikkerte veier, gatekryss, bomstasjoner og holdeplasser.

UGLE

Gode råd:

·        Familier med barn bør i den grad det er mulig unngå å bosette seg i områder med mye forurensninger i uteluften, og da spesielt unngå boliger nær gatenivået der det kan være mye trafikkforurensninger.

·         Mennesker med alvorlige lungesykdommer og/eller risiko for hjertesvikt bør holde seg innendørs mest mulig når det er høye konsentrasjoner av forurensninger i uteluften . Det gjelder også friske spedbarn og småbarn.

·         Alle bør unngå jogging eller annen fysisk anstrengelse ute under slike omstendigheter. Legg merke til at mange små barn må anstrenge seg for å holde følge med voksnes gangfart!

·         Det kan være en god hjelp å bruke spesielle støsvmasker for de som må ferdes ute i forurenset luft.

·         Unngå vinduslufting/luftinntak mot sterk trafikk

·         Unngå at biler blir stående med motoren i gang nær bygning

·         Unngå vinduslufting/luftinntak mot holdeplass for buss, parkeringsplass, bomstasjon, gatekryss etc.

·        Hold luftespalter og –ventiler rene

*********************

Forurensninger fra nærliggende forurensningskilder ute kommer som oftest inn og kan gi dårlig luft inne.

 

Partikkelforurensninger kan til en viss grad filtreres vekk i gode ventilasjonssystem med veltilpassede filtre, men fri gass (og lukt) krever filtreringstiltak som vanligvis ikke er realiserbare.

KSM-vurdering:

1. Uteluft ved luftinntak

Hvor forurenset er uteluften på de stedene luften trekkes inn i boligen / rommet?

 

KSM-vurdering

Angi KSM skjønn i henhold til Kvalifisert skjønn metoden (KSM) med skår fra 1-4  og før inn i Arbeidsskjema (pilskjema) for KSM) slik det er beskrevet i KSM.

 

Vurderingseksempler:

 

Skår 1: Uteluften i området er frisk uten forurensninger. Ingen kjente forurensningskilder i nærheten. Luftinntak med vinduslufting er mot ren luft. Inntak for ventilasjonsanlegg er over tak.

 

Skår 2: Uteluften er i korte perioder forurenset av støv, lukt fra jorder, lukt fra rapsenger, litt veitrafikk, fjerntliggende industri. Lufting gjennom vinduer bare når uteluften virker ren. Inntak for ventilasjonsanlegg i god avstand fra avkastluften.

 

Skår 3:  Relativt hyppige/ lange perioder med nedslag/lukt  fra industri eller fra biltrafikk i nærområdet - også av og til under vinduslufting. Inntak for ventilasjonsanlegg er nær avkast. Bolig høyt oppe over moderat trafikkert gate.

 

Skår 4: Lange perioder med nedslag/lukt fra industri  eller biltrafikk. Lufting må skje mot trafikkert gate eller vei med mye tungtrafikk, travel parkeringsplass, bussholdeplass eller lignende. Inntak for ventilasjonsanlegg er ved bakkenivå.  Boligen er nær sterkt forurensende industri, biltrafikk, søppelforbrenning slik at dominerende vindretning bringer forurensninger/støv/ lukt til boligen. Kjellerleilighet i bygate.    

 

 

Smuss, søle og støv fra uteområdet

Vanligvis trekkes det mye smuss inn med skotøy og til dels med klær og annet (evt med hunder og katter). For eksempel kan sand fra lekeområder trekkes inn i ganske store mengder. Sand kan ikke selv bli svevestøv, men på gulv virker det som slipemiddel (sandpapir) og sliper av overflatematerial som så blir svevestøv som kan pustes inn og være helseskadelig.

Smuss og søle og sørpe som bringes inn med skotøy kan inneholde forurensninger som blandes inn i støv og svevestøv. Det er bl.a. vist at det kan komme mye blyforbindelser inn på denne måten fra områder med biltrafikk som skotøyet har passert. Slikt blystøv samles gjerne opp i gulvtepper.

 

Tiltak

Alle bygg bør ha gode og rikelig areal av avsmussingssoner utenfor og i inngangspartiet. (Slike avsmussingssoner er ofte for små og utilstrekkelige). Det bør være plass for at tilsmusset skotøy blir tatt av og oppbevart utenfor oppholdsrom. Alle brukere må ta av seg utesko før de går videre inn.

 

Kjell Aas ©