NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Forsikring og skadesanering
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Helse og sykdom
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Helseblind miljøpolitikk
  Regelhjelp
  Lissomparagraf i Opplæringsloven?
  Forskrift: Miljørettet helsevern
  Opplæringsloven for bedre arbeidsmiljø i skolen
  HMS-hylle
  Ansvar og plikter
  Krav til barnas arbeidsmiljø
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Barnehage
  Skoleserie
  Skole
  Spørsmål og svar
  MILJØHEMMING
  Sjekklister
    
 

   NFBIB
   Askeladdveien 11A
   2016 FROGNER

   e-post leder

   © bilder, illustr.

Counter
Om denne nettsiden og antall besøk

 
 
  system/design: RGK AS
Helseblind miljøpolitikk
 

 Nye avgiftsbestemmelser og ny bygningslov skaper helserisiko

 

Helse- og omsorgsdepartementet har som en målsetning å bekjempe astma. allergiske sykdommer og ”inneklimasykdom” etter pålegg gjennom Stortingsmelding 37/ 1994. Samtidig kommer Regjeringen imidlertid med lover, forskrifter og avgiftsordninger som står i motsetning til dette. Nå i disse dager ser vi eksempler på dette som antyder at kommunikasjonen mellom departementene kunne vært bedre. Med bedre kommunikasjon der og med kompetente fagfolk, kunne det i hvert fall blitt utferdiget veiledninger som fremholdt helsefremmende og sykdomsforbyggende muligheter.

 

Avgiftsordningen for biler, dieseleksos og helse

 

Med den nye avgiftsordningen er dieseldrevne personbiler blitt favorisert slik at alle kjøper dieselbiler”  . Nye biler har noe renere eksos enn eldre modeller, men alle slipper ut dieseleksos. Dieseleksos gir økt astmaforekomst, verre astma og mer av annen sykdom . Virkning på helse ved mer bruk av biodiesel  vet man lite om, men det hefter også miljøorienterte betenkeligheter ved biodiesel.

 

Tette hus med helserisiko

 

Nye byggeforskrifter trådte i kraft 1. januar 2007. De legger vekt på energiøkonomisering og setter strenge krav til bygningers tetthet. Mange energieffektive, tette bygninger brukesimidlertid galt med for dårlig luftveksling i forhold til belastninger som følger moderne livsførsel. Erfaringer fra slike bygg viser at det ofte oppstår inneklimaproblemer på grunn av for dårlig luftveksling med kondens, fuktskader, muggsoppvekst og luftforurensninger inne. Energiøkonomisering (ENØK) er viktig, men må ikke skje på bekostning av helse, for med dårlig helse følger dårligere økonomi for de fleste. Man bør satse på Helse- og energiøkonomisering (HENØK).  Det er derfor nødvendig at de nye forskriftene suppleres med helseorienterte veiledninger og særlig med økte minstekrav til ventilasjon av boliger, barnehager, skoler, institusjoner og yrkesbygg.

 

Advarsler

Departementene har fått tydelige signaler om dette med høringsuttalelser fra kompetent hold.

 

Huseiernes Landsforbund bemerker bl.a. at ”inneklimaeksperter har advart mot de følger forslagene kan få for inneklimaet ved at husene blir tettere enn i dag, med den konsekvens at selv mindre feil i utførelsen kan gi fukt- og råteskader i et omfang som hittil er ukjent. Slike byggskader er et helsemessig problem og vil antakelig øke kraftig med nye regler”.

 

Folkehelseinstituttet har pekt på at ”nye hus blir tettere (og) innebærer i større grad avhengighet av ventilasjonssystemenes effektivitet og ikke minst drift og vedlikehold av disse”. Og videre: -- det er viktig at bygningsmessige endringer for å spare energi i tilstrekkelig grad fokuserer på at ventilasjonsanleggene skal være funksjonsmessig robuste, lette å bruke, vedlikeholde og rengjøre. Det må også sørges for at brukerne får tilstrekkelig informasjon og bruksanvisning om ventilasjonsanleggene og risikoforhold i inneklimasammenheng”.

 

Norsk innemiljøorganisasjon (NIO) har gitt uttrykk for de samme betenkelighetene. Organisasjonen ”frykter at kravene til energieffektive bygninger er sterkere enn kravene til for eksempel luftkvalitet og andre krav som berører liv og helse”. Og videre: ”.for innemiljøet er det generelt gunstig med en tett bygningskropp og kontrollert ventilasjon. Dersom ventilasjonsmulighetene ikke brukes, vil derimot en tett bygning fungere enda dårligere enn en bygningskropp med større luftlekkasjer”.

NIO presiserer også at teksten om ”Generell utforming” med ”gode bruksmuligheter for alle” er for snevert formulert ”og bør utformes slik at også personer med overfølsomhet kan bruke bygningene uten ubehag". 

 

Dette er tidligere omtalt i dokumentet  Bygningslov: Energiøkonomisering, tette hus og helserisiko.

Nå er det også tatt opp i en leseverdig omtale i forskning.no under tittelenTette bygg gir tette luftveier .

Dette er budskap som forhåpentligvis når frem til de involverte departementer og direktorater. De ønsker nok – som vi andre – en helhetlig og samkjørt politikk som gagner både befolkningen og miljøet. 

 

(Sist oppdatert 3. oktober 2007)

 

 Til toppen