NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Forsikring og skadesanering
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Helse og sykdom
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Helseblind miljøpolitikk
  Regelhjelp
  Lissomparagraf i Opplæringsloven?
  Forskrift: Miljørettet helsevern
  Opplæringsloven for bedre arbeidsmiljø i skolen
  HMS-hylle
  Ansvar og plikter
  Krav til barnas arbeidsmiljø
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Barnehage
  Skoleserie
  Skole
  Spørsmål og svar
  MILJØHEMMING
  Sjekklister
    
 

   NFBIB
   Askeladdveien 11A
   2016 FROGNER

   e-post leder

   © bilder, illustr.

Counter
Om denne nettsiden og antall besøk

 
 
  system/design: RGK AS
Lissomparagraf i Opplæringsloven?
 

§9 a = Lissomparagraf?

Trett

(Ill. fra K. Aas:" Att besegra sin astma" ICM AB 1989©)

Sliten, slapp og vondt i hodet alt i andre timen!

Det hagler inn spørsmål og hjertesukk fra elever og foreldre. De er skuffet, sinte, såre og rådløse. Årsaken er elendig inneklima i skolene med dårlig luft og utålelige temperaturer i mange klasserom. Selv når det kan dokumenteres at konsentrasjonen av CO2 blir mer enn det dobbelte av godkjent norm, og/eller temperaturen nærmer seg 30 grader, er det som å stange hodet  i veggen for dem som ber om et anstendig arbeidsmiljø for barn og ungdom.

Så leser de i Opplæringslovens paragraf   § 9a-2: Det fysiske miljøet [1]:

       ”Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane.

Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane.

       Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar.

       Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.”

Og de har også lest pressemeldinger og skriv fra helseministeren der det slås fast at skolen skal forholde seg til de faglige normene som er angitt av Folkehelsa (1998): ”Anbefalte faglige normer for inneklima”.

Det fremgår klart av denne  og av Veileder til Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. (Statens helsetilsyn, 1998) at CO2 som mål for luftkvaliteten ikke skal overstige 1000 ppm, og at temperaturen skal være mellom 19o og 23o Celsius.

Tidligere satte normene for innemiljø krav om minimum 2 m2 gulvareal pr elev. Det var en grei norm å forholde seg til,  men dette ble erstattet med det over angitte kravet om luftkvalitet. Det skulle egentlig være mer relevant - bare skolen forholdt seg til den i praksis.

Det står også at loddrett temperaturgradient (forskjell i temperatur) ikke skal overstige 3o C.  Om vinteren har mange elever på vindusrekken +40 o på hoften fra varmeapparatene, mens det er kaldras fra vinduer som gir kanskje 15o ved skulderen.

Er det noe rart at så mange elever får vondt i hodet og blir uvel på skolen; er det noe rart at noen blir irritable, kanskje  aggressive og mobbende, er det noe rart at pedagogikken ikke når frem?  Hva slags holdning blir det skapt til arbeidssted og arbeid? Lærernes inspirasjonsevne og innsats blir vel heller ikke den beste.  

Skoleklima

Ill.: Tegning til Aas fra elev i en 8. klasse

Derfor har vi ”Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.”  Derfor har vi fått § 9 i Opplæringsloven.   

Med så klart språk i norsk lov skulle det vel være greit?

Å, nei da!

Skolen får nå betaling pr elev, og under stramme økonomiske betingelser løser den dette ved å sette så mange elever som mulig inn i hvert klasserom. Jo flere elever, jo dårligere luftkvalitet . Det gjøres til tross for kunnskap om at dette kan gå ut over elevenes helse, funksjonsevne, læreevne og arbeidskapasitet. Attpå til ignorerer lærere dette og gjennomfører dobbelttimer med ytterligere belastninger fra dårlig inneklima.

Da er det vel bare å anmelde skolen slik at et eller annet overordnet organ ilegger skolen en straff?

Et slikt utvalg kan pålegge skolen å stenge noen klasserom inntil forholdene er utbedret, men hvor skal de da gjøre av elevene uten at det går ut over - ja nettopp - elevene?

Skolen kan ilegges dagbøter inntil inneklimaet er blitt akseptabelt, men hvor skal den ta pengene fra - annet enn fra noe som går ut over elevene? Eller er det en etat i kommunen som skal ilegges dagmulkt? Da tar vel den etaten pengene fra skolebudsjettet - og elevene!

Det er lett å forstå at elever er skuffet i tillegg til å ha vondt i hodet og føle seg elendig på slutten av skoledagen, og at foreldreutvalg sliter.  De ser ingen gode løsninger uten at politikere og ansvarlige myndigheter iverksetter tiltak som er praktisk anvendelige i forhold til lovgivningen.  I loven står det:

”§ 9a–7 Straff

Med bøter eller fengsel i inntil 3 månader eller begge delar blir den straffa som forsettleg eller aktlaust bryt krava i dette kapitlet eller i forskrifter gitt i medhald av det.Medverknad blir straffa på same måten.

Skolens rektor og skoleetaten kan jo ikke gjøre noe med dette uten penger. 

Det er de politikerne som har flertall i kommunestyret, som har og utøver ansvaret gjennom å bevilge eller ikke bevilge midler til å sikre elevene et godt arbeidsmiljø. Uansett om det er "forsettleg" eller "aktlaust", så er det utvilsomt politikernes "medverknad" som har ført til at så mange barn sliter i uakseptable arbeidsmiljø.
Det er politikerne som har skylden, og de som bør straffes slik det er formulert i Opplæringsloven. 

AVbarnemunn

(Ill.: K. Aas©)

"Lufta i klasserommet mitt? D'ække luft, det er bare promp og parfyme og masse støv!"

Det kommer stadig meldinger fra hele landet om politikere som svikter i denne sammenhengen, og det er ofte klar tale, som f.eks dette du kunne lese i Jærbladet på internett 4. juni 2003 (journalist  Inger Gjesdal):  

" – Det er ikkje fritt for at me mister trua på politikarane, sukkar Lisbeth Tremlett.
– Det verkeleg store problemet er jo at ein del av dei ikkje tenkjer så langt som ein valperiode ein gong. Kanskje kan det vera på sin plass å minna om at det er val i år. Ein ting er iallfall sikkert: me kjem til å følgja nøye med framover, seier Christian Roth.
– Eg er også oppteken av kva denne skremmande vent og sjå-haldninga hjå politikarane signaliserer til elevane våre. Slik forholda er på Klepp ungdomsskule i dag, kan det ikkje tolkast på annan måte enn at dei ikkje er så viktige. Klepp-mottoet «Barna - vår framtid» kjem unekteleg i eit nokså grelt lys, slår Roth og Tremlett fast."

(artikkelen er ikke lenger tilgjengelig på nettet)

 



Nå foran kommunevalget bør ikke politikerne påstå at de prioriteter barn og unge - Norges fremtid. Virkeligheten forteller oss noe annet. 

[1] Alle uthevinger av redaktøren

 

Sist oppdatert 12. juni 2003

 

Til toppen