NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Forsikring og skadesanering
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Helse og sykdom
  Antihistaminer under graviditet
  Epidemi av legionærsyke
  Lukt, duft og luktstoffer.
  Psykososialt miljø og helse
  Estetisk miljø og helse
  Mekanisk miljø og helse
  Støy/akustikk og helse
  Lys, stråling og helse
  Innetemperatur og helse
  Unge og røyking. En samtale
  Inneklimarelatert sykdom
  Sykdommer
  Allergi og intoleranser
  Astma og andre luftveissykdommer
  Inneklimarelatert sykdom. Inneklimasyke
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Barnehage
  Skoleserie
  Skole
  Spørsmål og svar
  MILJØHEMMING
  Sjekklister
    
 

   NFBIB
   Askeladdveien 11A
   2016 FROGNER

   e-post leder

   © bilder, illustr.

Counter
Om denne nettsiden og antall besøk

 
 
  system/design: RGK AS
Støy/akustikk og helse
 

 

Hensyn til både hørselshemmede og miljøhemmede!

 

Lyder som oppfattes som gode (f.eks. musikk) kan bidra til økt trivsel, og økt trivsel er bra for helsen. Men det som noen opplever som godt, kan ha motsatt virkning på andre. Det gjelder både hva slags lyder det er, hvor høye og hvor langvarige.

Lyder som ikke oppleves som gode, kan virke som støy, og støy irriterer, tretter og forstyrrer konsentrasjonsevnen. Det kan føre til hodepine, og de som har hodepine, får det verre i støy.

 

Både bakgrunnsstøy og all annen støy gjør det vanskelig for hørselshemmede. De oppfatter dårligere hva som blir sagt.

Lang etterklangstid er særlig plagsomt for brukere av høreapparat.

 

Støy og lang etterklangstid går ikke bare ut over læringen for hørselshemmede, men fører til isolasjon, mistrivsel, stress og kan gi hodepine. Skolen har plikt til å legge forholdene til rette for elever med slik funksjonshemming, og medelever har plikt til å ta hensyn og hjelpe.

Mange skolebygg har uheldige tiltak for å oppnå god akustikk.

 

Blant uheldige løsninger er særlig bruk av heldekkende teppegulv, perforerte akustiske plater på veggene, åpent isolasjonsmateriale i vegg mer eller mindre dekket av panel eller lister, innvendige teglstensvegger. Dette skaper nesten uoverkommelige renholdsproblemer og ødelegger inneluften med svevestøv.

 

Noen skoler legger teppegulv av hensyn til hørselshemmede elever. Dette kommer dårlig ut i pkt "Lodden og hyllefaktor", og går ut over elever med miljøhemming (allergier, astma),

Skolen bør finne løsninger som tar hensyn til alle elever. En bedre løsning for elever som bruker hørselsapparat, er teleslynge. Utstyr for dette kan flyttes med eleven når det byttes klasserom for hvert skoleår.

Gode råd finnes på nettsiden til Norsk forening mot støy.

 

 

(Ill. K. Aas©)

For å skape et godt innemiljø må alle sidene av innemiljøet vurderes samtidig og som et hele. Mange feil er gjort fordi det er lagt ensidig vekt på bare en eller to av miljødelene.

Kjell Aas©

 

(Sist oppdatert 18. januar 2004)

 

 

Til toppen