NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Fuktskade
  Forsikring og skadesanering
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Helse og sykdom
  Antihistaminer under graviditet
  Epidemi av legionærsyke
  Lukt, duft og luktstoffer.
  Psykososialt miljø og helse
  Estetisk miljø og helse
  Mekanisk miljø og helse
  Støy/akustikk og helse
  Lys, stråling og helse
  Innetemperatur og helse
  Unge og røyking. En samtale
  Inneklimarelatert sykdom
  Sykdommer
  Allergi og intoleranser
  Astma og andre luftveissykdommer
  Inneklimarelatert sykdom. Inneklimasyke
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Barnehage
  Skoleserie
  Skole
  Spørsmål og svar
  MILJØHEMMING
  Sjekklister
    
 

   NFBIB
   Askeladdveien 11A
   2016 FROGNER

   e-post leder

   © bilder, illustr.

Counter
Om denne nettsiden og antall besøk

 
 
  system/design: RGK AS
Lys, stråling og helse
 

Aktinisk miljø og helse

 

Lys

Belysningen inne er viktig for oss spesielt i den mørke delen av året. For noen er lys så viktig at de må bruke ekstra lysbehandling for å motvirke depresjoner.

 

Inne samspiller belysningen med  farger særlig på veggene og med utsmykninger og planter. Gode forhold gjør at de fleste trives bedre.

 

Ved dårlig belysning  på arbeidsplassene og dårlig tavlebelysning på skolen må elevene anstrenge seg ekstra  og kan fortere bli slitne og leie. Noen får vondt i hodet.

Det kan skyldes svake synsfeil som ikke er rettet opp med briller eller kontaktlinser, eller det kan skyldes at de strammer nakkemusklene for mye i anstrengelsen for å se godt nok. Også lys som blender, kan gi hodepine hos noen, og det gjør også lysrør som blinker.

Ved problemer bør profesjonelle råd innhentes. Mye nyttig infomasjon finnes hos Lyskultur - (Norsk kunnskapssenter for lys).

 

Radongasser

Radioaktive alfastråler fra radon trenger inn i noen av lungecellene våre. Blir det for mye av dette, omdannes de cellene til kreftceller.  I Norge er det anslått at det hvert år er 150 - 300 mennesker som  dør av lungekreft på grunn av for høy eksponering for radon. Risikoen er naturlig nok særlig stor hvis radonbelastningen kommer i tillegg til røyking. Kreftrisikoen ved langvarig eller hyppig eksponering for radon over øvre grenseverdi tilsvarer risikoen for dem som røyker 20 sigaretter pr dag.

 

Vi vet ikke noe om hvilken helserisiko som barn har på grunn av radon, men må tilråde alle som har ansvar for barn, å ta radonforskriftene meget alvorlig. Les mer om radon.

.

 

Elektromagnetiske felt

 

Det er  mange trosretninger, myter og mye løst snakk uten vitenskapelig grunnlag  om mulige virkninger på helse av elektromagnetisme. Den kunnskap som forskning har frembrakt , antyder at elektromagnetisme har liten eller ingen praktisk betydning for vår helse.  Det er dog noen epidemiologisk forskning som antyder at langvarig opphold meget nær høyspent/kraftledninger kan medføre en meget liten økning av risiko for leukemi.

For å være på den sikre siden bør det  utvises varsomhet ved fremtidig plassering av kraftledninger i forhold til boliger, skoler, daghjem og lekeplasser.  Minsteavstand fra kraftledninger bør være 100 meter.

 

"El-intoleranse" ?

Enkelte mennesker hevder at de blir dårlige og særlig får hodepine når de er i nærheten av utstyr som omgis av elektromagnetiske felter, slik som mobiltelefoner, mikrobølgeovner med mer.  Fenomenet er en del av det som kalles el-intoleranse ,

Vanligst er hudproblemer med kløe og rødflammethet, særlig i ansikt og på halsen i forbindelse med arbeid foran dataskjerm. Svenske undersøkelser viser at personer med astma- og allergiproblemer blir lettere rammet, og kvinner oftere enn menn.

 

Dette skyldes imidlertid ikke noen direkte virkning av elektromagnetisme. 

Hudproblemene skyldes sannsynligvis at støv som er ladet opp av skjermen, blir trukket inn i nær kontakt med hud og slimhinner. Dette skjer under påvirkning av det statiske elektriske feltet mellom skjermen og operatøren og er ikke bare avhengig av terminalen, men like meget av hele inneklimaet med temperatur, luftfuktighet, gulvbelegg, rengjøring, bruk av tepper, loddenfaktor etc. og forekomst av syntetiske stoffer i stolseter og klær.

 

I tillegg til hudproblemer er det mange som klager over hodepine, tretthet, svimmelhet og andre nevrofysiologiske symptomer. Noen få hevder at de etterhvert også utvikler overfølsomhet på samme måte overfor andre kilder til lavfrekvente elektriske og magnetiske felt, som f.eks. TV-apparater, lysrør, glødelamper og varmekabler.

 

I undersøkelser av dette har man ikke funnet noen entydig sammenheng mellom elektromagnetiske felt målt på stedet og pasientens plager. De samme plagene kan skyldes andre forhold i inneklimaet, og kan også være rene stressfenomener.

I Sverige hevder noen at det der er så mange som 200 000 personer med el-intoleranse, men forskere stiller seg tvilende.Ved Karolinska Institutet i Sverige har forskeren Lena Hillert disputert for doktorgraden over emnet "Hypersensitivity to electricity". Hun fant ingen bevisbare holdepunkter for fenomenet "el-allergi".1/  

 

 "Tro kan flytte berg"  - og iallfall  senger!

I folketro, myter og noen kretser av  mer eller mindre selvbestaltede "naturmedisinere" blir det hevdet at "naturlige magnetfelter" fra visse bergarter og  vannårer under jordoverflaten kan påvirke helsen på mange måter. Ikke minst for gikt er det en ganske utbredt tro at slike magnetfelter kan forverre tilstanden.

Ut fra dette gjennomføres en del tiltak helt uten vitenskapelig prøving eller begrunnelse. Hit hører flytte sengen til andre steder eller endre retningen på den, blyplater under sengen osv.

Det er ingen forskning som bekrefter at dette har noe for seg.

 

 

(Ill. : K. Aas©)

For å skape et godt innemiljø må alle sidene av innemiljøet vurderes samtidig og som et hele. Mange feil er gjort fordi det er lagt ensidig vekt på bare en eller to av miljødelene.

 

 


1/ Hillert, L (2001): Hypersensitivity to electricity. Symptoms, risk factors and therapeutic intervention. Thesis, Karolinska Institutet, Stockholm.

 

 

Kjell Aas©

 

(Sist oppdater 16. januar 2010)

Til toppen