NFBIB
  Innemiljø og inneklima
  Radon i familieboligen. Farlig?
  Juletid. Risiko for overfølsomme barn og voksne!
  Barns kjemiske hverdag. Ny Sft-brosjyre
  Mer om tresåpe og inneklima
  Presseklipp fra Arbeidervern:For lite satsing på inneklima.
  For mye radon i mange norske boliger
  Radon-alarm i 40 skoler
  Presseklipp: Datautstyr kan forurense inneklimaet
  Skadesanering i bolighus etter brann- og fuktskader. Forsikringsproblemer. Boken er kommet!
  Bok om inneluft fra EPA
  WHO slår alarm om radon
  Radon i boliger er kreftfeller
  Plastmyknere (ftalater) kan bidra til astma og allergier
  PCB - en farlig miljøgift også for oss
  Karbondioksid (CO2)
  Presseklipp: Varmepumper kan gi dårlig inneklima
  Inneluft mer forurenset enn uteluft
  Syke hus gir helseskader for milliarder i følge Aftenposten 14. juli.
  Radon - en snikende helsefare i mange boliger
  Inneklimaet er viktigst
  Informasjon,rådgivning og målinger
  WHO (Verdens helseorganisasjon): Rett til godt inneklima
  Pusterom
  Luften vi puster
  Barn fremfor voksne
  Definisjoner av innemiljø / inneklima
  Hvordan oppnå et godt inneklima?
  Teppegulv
  Tobakksrøyk
  Luft
  Støv og renhold
  Fuktskade
  Forsikring og skadesanering
  NFBIB's FUKTPROSJEKT
  Helse og sykdom
  Ansvar, forvaltning
  Lover og forskrifter
  Materialvalg
  Aktuelt
  Presseklipp
  Forskningsnytt
  Lenker
  Bolig
  Barnehage
  Skoleserie
  Skole
  Spørsmål og svar
  MILJØHEMMING
  Sjekklister
    
 

   NFBIB
   Askeladdveien 11A
   2016 FROGNER

   e-post leder

   © bilder, illustr.

Counter
Om denne nettsiden og antall besøk

 
 
  system/design: RGK AS
Karbondioksid (CO2)
 

Karbondioksid (CO2)


Karbondioksid (CO2) er en fargeløs og luktløs gass som i alt vesentlig er et forbrenningsprodukt fra stoffskiftet til dyr og mennesker. Innendørs er vi mennesker selv den viktigste kilden. CO2 fra stoffskiftet (forbrenningen) inne i oss kommer med blodet til lungene og pustes ut, mens vi får inn oksygen (O2) fra den friske luften vi puster inn.

 

Hvert voksent menneske skiller ut omtrent 12 liter CO2 i timen ved stillesittende arbeid.

I et klasserom med oppunder 30 elever pluss lærer vil det bli tilført store mengder CO2 til inneluften i løpet av en klassetime. Mengden (konsentrasjonen) av CO2 i luften avhenger da helt av luftskiftet. Høye konsentrasjoner av CO2 i et rom med mennesker forteller at luftskiftet er dårlig i forhold til personbelastningen. Der det er mange mennesker inne, kan konsentrasjonen av CO2 stige raskt ved dårlig luftskifte og øker ved økning av antall personer og det fysiske aktivitetsnivå de har.

 

Konsentrasjonen angis vanligvis som ppm (”parts pr million” ,”milliondel”), mg/m3 luft eller volumprosent (vol%).
Et tusen (1000) ppm tilsvarer 0,1 vol% og 1800 mg/m3 for CO2. Denne gassen er normalt tilstede ute i konsentrasjoner mellom 300 –500 ppm.

De fleste siviliserte land har satt maksimumsverdier til 1000 - 1200 ppm.
1000 ppm (1800 mg/m3, 0,1 vol%) var også den velbegrunnede anbefaling fra Folkehelsa i november 1998 ( ”Anbefalte faglige normer for Inneklima” ISBN 82-7364133.3).


Begrunnelser for dette valget finnes bl.a. i Helsedirektoratets utredningsserie 6-90: Retningslinjer for inneluft-kvalitet.IK-2322. Der skrives det bl.a. (s 47): ”Luftbehovet pr. person med aktivitet tilsvarende vanlig kontorarbeid synes å være 7-10 l /s svarende til 25-35 m3/time. Dette vil gi et CO2-nivå under 1000 ppm.


Dette utsagnet bygger på beregninger. Målinger i konkrete skolesituasjoner har vist at elever i et vanlig klasserom trengte  9 l/s pr person for at CO2-konsentrasjonen ikke skulle komme over 1000 ppm (Rogalandsforskning Rapport RF-97/036

  

Der luftvekslingen er for lav i forhold til antall mennesker som bruker rommet, blir luften innestengt og konsentrasjonen av CO2 øker. Måling av det er ganske enkel, og brukes som et mål for luftskiftet i oppholdsrom. Samtidig med økning av CO2 øker også mengden av andre, men umålte gasser, svevestøv med kjemiske stoffer og allergener, fukt og fuktprodukter, men dette øker langsommere enn CO2. Temperaturen øker også. Ved dårlig luftskifte kan derfor en eller flere av disse andre stoffene bli for høy i forhold til tålegrensen hos noen.

 

CO2ogGASS

 

Mange undersøkelser har vist at dette kan føre til mye sykdom og plager, og selvfølgelig mest hos særlig sårbare barn.

Hodepine og unormal tretthet, dårlig konsentrasjonsevne og nedsatt læring er vanlige følger av et dårlig inneklima i skoler.  Det registreres også økning av luftveisinfeksjoner, flere ”forkjølelser”, bihulebetennelser, ørebetennelser og irriterte slimhinner i øyne og hals. Elever med astma har lett for å bli verre i pusten eller få startet stum astma. Noen luftveisallergier kan også bli verre.

  

Med stigende CO2 merkes først svettelukt, annen  kroppslukt og andre luktende gasser mer og mer. Sjenerende kroppslukt merkes av de fleste ved 1500 ppm. Økende konsentrasjoner av andre forurensninger avsløres ikke med luktesansen, men kan virke på oss på forskjellig vis. Vel å merke, er det bare de som kommer utenfra som kjenner lukten. Hos dem som oppholder seg inne hele tiden, venner luktesansen seg til den langsomme forverringen av luften.


 I seg selv er CO2 ikke skadelig alene  annet enn i ekstremt høye konsentrasjoner (over 5000 ppm som er den grensen ("administrative norm")  Arbeidstilsynet har satt for industrier).

I  Helsedirektoratets utredningsserie 6-90: Retningslinjer for inneluft-kvalitet.IK-2322.) (s 48) står det: ”Ved de nivåer som er registrert i inneluft (opp til 9000 mg/m3) sees ingen toksikologiske , fysiologiske, psykologiske eller adaptive forandringer”.

Dette kan være riktig når CO2 testes i testkammer uten andre forurensninger, men er ikke riktig for eksponering for CO2 under normale forhold i klasserom. Da kan inneluft med meget lavere konsentrasjoner føre til både fysio logiske og psykologiske forandringer. Noen er mer sårbare enn andre avhengig av belastning i forhold til tåleterskel.

Konsentrasjonen av CO2 kan derfor ikke vurderes isolert, for det er alltid andre faktorer som bidrar til dårligere  inneklima. virkninger bl.a. av støvmengder (svevestøv) og renholdskvalitet samt temperaturforhold.

Høye konsentrasjoner av CO2 betyr kort og godt ”dårlig luft” og betyr krav om bedre ventilasjon (høyere luftskifte med mer tilførsel av friskluft).

 

 

 

Kjell Aas©

 

Sist oppdatert 5. november 2003)

 

 

  Til toppen